Athos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Athos

Athos (gresk: Όρος Άθως) er et fjell og en halvøy i Makedonia i det nordlige Hellas kalt Άγιον Όρος (Agion Oros, «hellig fjell»). I klassisk tid ble halvøya kalt Ακτή (Akte). Politisk er den kjent i Hellas som den autonome klosterstaten til det hellige fjell. Stedet er oppført på listen over verdensarv og er hjemmet til 20 ortodokse klostre som utgjør en autonom teokratisk stat innenfor republikken Hellas. Åndelig ligger Athos direkte under lovgivningen til det økumeniske patriarkatet i Konstantinopel.

Halvøya er den østligste «foten» av den større Khalkidiki–halvøya. Athos strekker seg 60 km ut i Egeerhavet med en bredde på mellom syv og tolv kilometer og dekker et område på rundt 390 km². Fjellet Athos og dets bratte sider med tett skog reiser seg til 2033 moh. Farvannet rundt enden av halvøya kan være farlig.

Selv om halvøya er forbundet med fastlandet kan den bare nås med båt. Antallet besøkende er begrenset og alle må få en spesialtillatelse før de ankommer til Athos. Bare menn slippes inn i området og ortodokse kristne blir prioritert. Der er religiøse vakter som ikke er munker som assisterer munkene. Alle andre som ikke er munker er påkrevd å leve i halvøyas hovedstad, Karyes. Dagens befolkning er rundt 2250 innbyggere.

En spesiell tradisjon på Athos er at barn og kvinner og alle husdyr av hunkjønn ikke har adgang til området.[1]

Helgenen Pajisij Velitsjkovskij levde som munk i klosteret i Athos, og var en sentral skikkelse i den ortodokse kirken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Damm, Inge. Kvinner - ingen adgang. Illustrert Vitenskap (nr.11/2002, side 56-59). Besøkt 15. september 2009.


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Mount Athos – bilder, video eller lyd
Commons Commons: Athos – bilder, video eller lyd