Johann Adolf Hasse
| Johann Adolf Hasse | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 25. mars 1699 Bergedorf ved Hamburg, Tyskland |
||
| Død | 16. desember 1783 (84 år) Venezia, Italia |
||
| Ektefelle | Faustina Bordoni | ||
| Yrke | musiker (operakomponist) | ||
Johann Adolf Hasse (italianisert Giovanni Adolfo; døpt 25. mars 1699 i Bergedorf ved Hamburg, død 16. desember 1783 i Venezia) var en tysk komponist fra senbarokken. I sin samtid var Hasse svært innflytelsesrik, først og fremst takket være sine operaer i italiensk stil.
Innhold |
Liv [rediger]
Johann Adolf Hasse stammet fra en organistfamilie som i over tre generasjon hadde kontrollert organisposten ved St. Petri und Pauli-kirka i Bergedorf, og var sønnesønn av Peter Hasse den eldre.
Hasse studerte sang i Hamburg fra 1714, og ble i 1718 ansatt som tenorsanger ved Hamburgs Oper am Gänsemarkt på anbefaling av dikteren Johann Ulrich von König. Året etter ble Hasse ansatt som sanger ved Opernhaus am Hagenmarkt i Braunschweig der han i 1721 fikk oppført sin første opera Antiochus. Fra 1722 studerte han komposisjon hos Nicola Porpora og Alessandro Scarlatti i Napoli.
Operaen Sesostrate, som hadde urpremiere 13. mai 1726 ved det velrenommerte Teatro San Bartolomeo i Napoli, gjorde så stor suksess at han med ett slag ble en av Italias mest populære operakomponister. Året etter ble han kapellmester ved konservatoriet i Venezia. I 1730 giftet han seg med Faustina Bordoni, en av tidens fremste mezzosopraner, og skrev siden alltid primadonnapartiene for henne.
Paret ble i 1731 ansatt ved hoffoperaen i Dresden; han som kapellmester, hun som sanger. Før 1740 oppholdt han seg mest i Italia der han skrev flere operaer og dominerte operascenen. I 1733 kom han til London for å sette opp sin opera Artaserse og konkurrere med Georg Friedrich Händel, men gav ganske snart opp. Av økonomiske grunner ble han og hustruen i 1763 avskjediget fra sine poster i Dresden. Hasse reiste da først til Wien der han komponerte for hoffoperaen, og til slutt til Venezia.
Musikk [rediger]
Hasse skrev over 70 operaer, 14 oratorier, 5 te Deum, flere messer, et rekviem, diverse misererer, litanier, motetter, salmer, kantater, klaverkonserter og sonater, fløytekonserter med mer. Han satte opp nesten alle Pietro Metastasios librettoer, flere av dem mer enn en gang.
Ettermæle [rediger]
Få komponister som var så berømt i sin levetid har siden blitt så grundig bortglemt som Hasse, men den perifere rollen han spiller i dag, står i sterk kontrast til den betydning han har i musikkhistorien. Han var en av 1700-tallets mest populære komponister med beundrere blant personligheter som Maria Teresia av Østerrike, Fredrik II av Preussen og Voltaire (som kalte ham «århundredets helt»). Likevel var verkene hans så sterkt knyttet til tidens estetikk at de gikk med i dragsuget da stilen ble umoderne. Den senere operakomponisten Christoph Willibald Gluck kritiserte opera seria-sjangeren, som han mente besto av endeløse arier komponert etter samme mal for å vise sangernes dyktighet, med ensformige modulasjoner og slett orkestrering, men på andre siden også med elegant flytende melodier som viste sangstemmens muligheter.
Der Operntypus, der den Schwerpunkt von Hasses Gesamtwerk bildet und als dessen typischster Vertreter er gilt, hat auf der modernen Opernbühne generell keinen leichten Stand. Die ernste italienische Oper des 18. Jahrhunderts ist dort fast ausschließlich durch Werke von Händel und Gluck vertreten (auf dem Tonträgermarkt zusätzlich durch Antonio Vivaldi, sowie verstreute Einzelstücke in Arien-Recitals), die von der Normalform der Opera seria mehr oder weniger stark abweichen.
Eksterne lenker [rediger]
«Se del fiume» fra Artaserse (1730–1734) (hjelp·info)
 |
Commons: Johann Adolph Hasse – bilder, video eller lyd |
