Slaget ved Artemision

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Artemision
Konflikt: Perserkrigene
Dato 11. august 480 f.Kr.
Sted Utenfor Euboea
Resultat
Persisk seier
Parter
Greske bystater Persia
Kommandanter
Eurybiades fra Sparta
Themistokles fra Athen
Adeimantos fra Korint
Ukjent
Styrker
333 skip 500 skip
Tap
Halve flåten (Herodot) Ukjent
Perserkrigene
EfesosLadeMarathonThermopyleneArtemisionSalamisPlataiaiMykaleEurymedonKypros
Den greske verden i tiden rundt krigene

Slaget ved Artemision fant ifølge tradisjonen sted samme dag som slaget ved Thermopylene den 11. august 480 f.Kr., selv om den eksakte datoen kan ha vært noen dager før eller etter. Det ble utkjempet mellom en allianse av greske bystater og persere.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den greske styrken bestod ifølge Herodot av 127 triremer fra Athen og Plataiai, 20 fra Athen og Khalkis, 40 fra Korint, 20 fra Megara, 18 fra Aigina, 12 fra Sikyon, 10 fra Sparta, 8 fra Epidauros, 7 fra Eretria, 5 fra Troezen, 2 fra Styra og 2 fra Keos. Der var også ni skip (penteconters, skip med femti årer). For å skape enhet i styrken, lot athenerne som var de dyktigste grekerne i sjøfart, Eurybiades fra Sparta lede flåten. Den greske flåten planla å møte perserne utenfor Artemision ved Euboea og hadde antagelig planlagt et slag omtrent samtidig med Thermopylene.

Dagen etter, den 11. august dersom tradisjonen av de samtidige slagene antas, seilte perserne mot den greske flåten og dannet en halvsirkel i et forsøk på å fange dem utenfor Artemision. Her arbeidet størrelsen på den persiske flåten mot dem, siden de ikke kunne manøvrere i stredet, og et uforholdsmessig antall av flåten ble ødelagt av grekerne. Fem greske skip ble tatt av den egyptiske kontingenten, mens athenske Kleinias, far til Alkibiades, på egenhånd senket et stort antall persiske skip. Men den greske flåten led også tunge tap. Ifølge Herodots nedtegnelser ble rundt halvparten av den athenske flåten ødelagt eller skadet i slik grad at de ikke kunne repareres. Det er antatt at perserne mistet flere skip enn grekerne i absolutte tall, selv om dette ikke godtas av alle forskere.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Perserne møtte først grekerne utenfor kysten ved Thessalia, ved Afetae, nær Thermopylene, siden den athenske kommandanten Themistokles forsøkte å forsinke perserne mens øya Euboea ble evakuert. Perserne sendte 200 skip rundt sørspissen av Euboea i håp om å fange grekerne i kanalen, men en persisk avhopper advarte grekerne om denne planen. En gresk skvadron satte ut for å møte dem og perserne sendte ut noen skip for å erobre dem. De greske triremene omringet disse skipene, og selv om de var tallmessig underlegne, var de istand til å beseire dem med ved å ramme dem med baugene og erobret tretti persiske skip. Den persiske flåten trakk seg tilbake for natten, og alle de 200 skipene som seilte rundt Euboea ble ødelagt i en plutselig storm samme natt. Dagen etter ankom ytterligere 53 athenske skip, og et gresk raid ødela noen persiske speiderskip.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

De to partene trakk seg tilbake igjen, og grekerne fikk høre om nederlaget til Leonidas I ved Thermopylene. Mismodige av sine egne tap i slaget og tilbaketrekningen av hærene på land, begynte grekerne å trekke seg tilbake fra Artemision og satte kursen sørover langs kysten til Euboea. Under tilbaketrekningen etterlot Themistokles beskjeder til de joniske kontingentene i den persiske flåten og ba dem hoppe av til sine medgrekere. Imens plyndret perserne Artemision. Athenerne under Themistokles dro til Salamis hvor deres medborgere hadde flyktet etter at Xerxes I erobret byen etter sin seier ved Thermopylene. Themistokles skulle lede flåten i slaget ved Salamis måneden etter.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Prentice, William, «Thermopylae and Artemisium», Transactions of the American Philological Society 51 (1920), 5-18.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]