Ute (folk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ute-indianere til hest fotografert i 1878
Ute-høvding Severo med familie, 1899
Chief Ignacio, utenes høvding, 1904

Ute, eller yute, er en indiansk folkegruppe i USA som i dag hovedsakelig lever i delstatene Utah og Colorado. Det er tre ute-reservater og også et paiute-reservat der det bor uter, med til sammen 7 000 stammemedlemmer. 3.000 ute bor utenfor reservatene.[1]

Navnet på delstaten Utah stammer fra stammenavnet Ute.

Deres tradisjonelle stammeområde, som de kalte Nootuvweep («folkets land», det vil si «vårt land»)[2], strakk seg fra det østlige Utah til det vestlige Colorado og sør til det nordlige New Mexico. Navnet Ute betyr «solens land». Stammemedlemmene bruter strengt tatt andre ord om seg selv, Nuciu eller Noochew («folket»), flertallsform av nuci eller nooch («menneske», «person»).[3]

Utene talte opprinnelig det uto-aztekiske språket ute, men i dag kan de fleste av dem kun engelsk.

Uteindianerne har forskjellige typer av tradisjonelle bosteder. I øst var det vanligere med tipi[4], i vest wickiup.

Historie[rediger | rediger kilde]

Før europeernes ankomst til Nordamerika levde utene som nomader. Det finnes ingen holdepunkter for når utene tilvandret fra noen annen region, noe som turde innebære at de må ha vært i sitt beskrevne område siden før år 1000 e.Kr.

De levde på de store viddene og fjellområdene i Great Basin, og livnærte seg nesten utelukkende ved storviltjakt. De kunne også dra på jakttokt ut på Great Plains, der de fant amerikansk bison. De drev ikke med noen form for jordbruk. Utene ble en av de første indianerstammene som tok i bruk hester, som de ervervet fra spanske oppdagere fra ca 1630 og senere ved byttehandel eller tyveri. Hestene endret folkets mobilitet vesentlig slik at man kan tale om at stammen gikk inn i en helt ny era.

Det ommstor konflikter mellom dem og fler nabostammer, ikke minst med arapahoene (sadteetuhkuh) og cheyennene (Seeyehnah) i nord og nordøst, med Dinéfolket (Pahgahweech) i sør. Men de inngikk også i forbund med andre grupper, for eksempel med Jicarilla-apachene. Forholdet til bannockene og shoshonene (surgurch) i nordvest og i nord var vekslende. Et mer vedvarende fiendskap gjaldt mot vest og sør; utene angrep de derlevende gosiutene (gweesyootach) og sør-paiutene (payurch) om vinteren når de var på det svakest, og solgte dem som slaver på spanske slavemarkeder.

De var i regelen fiendtlig innstilt overffor spanjolene og puebloindianerne (dtewach).

Etter at comanchene var trengt inn på de sørvestlige prærier, allierte utene seg med dem, og sammen fortrengte de apachene mot sørvest. Men senere skulle deres tidligere forbundsfeller comanchene fordrive utene bort fra slettelandet og inn i fjelllandet i Utah og Colorado.

Selv om de var et heller aggressivt folk var de i det store og hele vennlig innstilt overfor de amerikanske styresmakter, og hjalp amerikanerne under deres felttog mot comancher, apacher og kiowaer.

Den endelige fortrengelse av utene fra deres mer utstrakte tradisjonelle område begynte med en traktat mellom utene og den amerikanske regjering, inngått 30. desember 1849. Den amerikanske indianerpolitikk innebar at stadig mer og mer land ble «kjøpt», eller byttet bort med andre områder som skulle tjene som reservater.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ U. S. Census Bureau: American Indian, Alaska Native Tables from the Statistical Abstract of the United States: 2004-2005, url = http://www.census.gov/statab/www/sa04aian.pdf, The National Data Book, lest 20. august 2008, PDF; 860 kB
  2. ^ Ute Indians
  3. ^ Handbook of North American Indians, Bind 11 - Great Basin, s. 365
  4. ^ "Ute". Ilovehistory.utah.org. Lest 28. oktober 2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Ute – bilder, video eller lyd