Den negroide rase

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Negroid» betyr svartaktig, og henviser til den mørke huden. Maleri av Hyacinthe Rigaud, 1697

Den negroide rase eller negroider var den antropologiske betegnelsen fra 1800-tallet for klassifikasjon av mennesker, og faller sammen med utrykket «neger» eller «svarte» i vid betydning. Negroidene utgjør tradisjonelt hovedparten av den innfødte befolkningen i Afrika sør for Sahara og enkelte spredte folkeslag i tropiske områder av Asia. Australias urbefolkning ble fram til tidlig 1900-tall også regnet som negroider. Som typiske negroide trekk regnes bred nese, krusete hår og mørk hud.

Ordet negroid[rediger | rediger kilde]

Begrepet negroid av avledet av ordet neger som stammer fra det latinske niger, det vil si «svart». I klassisk raselære utgjorde den negroide rase en av tre menneskeraser, de to andre var den kaukasoide rase og den mongoloide rase. Noen ganger var den australoide rase tilføyd som en fjerde kategori. Denne terminologi er arkaisk, og dens fortsatte bruk er blitt omstridt (jf. menneskerase). Allerede på 1930-tallet ble både australske innfødte og folkeslagene helt sør i Afrika tatt gitt sine egne kategorier av den fysiske antropologen Carleton S. Coon. Folkeslagene som har vært klassifisert som «negroider» omfatter et så stort mangfold at de fleste antropologer etter 1970 ikke har funnet en slik avgrensning tjenlig.

Moderne genetikk har avslørt at kapoidene er mindre beslektet med kongoidene enn kongoidene er med de fleste ikke-afrikanske folkegrupper. Gruppen «den negroide rase» i sin opprinnelige betydning er derved ikke en enkelt folkegruppe, men en samlebetegnelse på flere tropiske folkegrupper som alle har beholdt en del originale fellestrekk fra de første moderne menneskene.[1] I snever forstand er den negroide rase det samme som kongoidene, som omfatter de folkene som snakker nigerkongo-språk (med unntak av xhosaene og pygméene som er kapoider).

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Ikke alle de «typiske» negroide trekkene finnes hos alle negroide folkegruppene, som denne blonde gutten fra Vanuatu, Melanesia.

De negroide folkeslagene lever spredt på tre kontinenter og mange av dem er bare fjernt beslektet. Likevel deler de en del fellestrekk som skiller den fra øvrige folkeslag, og som representerer de originale mennesketrekkene.[1]

Kroppsbygning[rediger | rediger kilde]

Alle negroide folkeslag er tropiske eller subtropiske og er tilpasset dette miljøet. Dette innebærer at de er relativt spelemmede og har mindre kropspshår i forhold til mer norlige folkeslag som europeere. Dette gir dem en høyere overflate/volum-rate, og hjelper til å kjøle ned kroppen.[2] Enkelte er ekstremt lange og tynne, som masaier, og dinka, mens andre, særlig de som lever i skogområder, slik som negritoene i Asia og pygmeer er svært små og spinkle.[3][4]

Ansikt og hodeskalle[rediger | rediger kilde]

Kjeven hos negriode folk er fremspringende, med relativt større tenner enn det man ser hos asiatiske og europeiske folkeslag. Den tredje jekselen har en tydelig korsformet forsenkning.[5] Et unntak er negritoene, som har relativt små kjever med tenner formet tilsvarende dem hos omkringliggende sør-asiatiske folkeslag.[6] Neseryggen er også lav og jevnt hvelvet, mens neseåpningen er bred, slik at nesa framstår som lav og bred.[7] De høyere og smalere nesene hos andre folkeslag, særlig europeere, er en tilpasning til andre klimatiske forhold.[8] Hjernekassen er lang og hos de fleste ganske smal. Hos afrikanske negroider er hjernekassen lang og høy, hos australiere er den lang og lav mens mange negritoer har en mer avrundet hjernekasse.[9]

Hår[rediger | rediger kilde]

Håret kjennetegnes på å være stridt og krøllete, hårstråene er flate og gror langsomt. Graden av krøller varierer, fra «pepperkornhår» hos buskmenn og andre afrikanske folkegrupper, til relativt lengre (men fortsatt krøllete) håret hos negritoer og australske urinnvånere.[10] Hårfargen er alltid svart, med unntak av stammefolk på Melanesia som er blonde takket være en enkel lokal mutasjon.[11] Hos asiater er håret like mørkt, men alltid glatt, og europeere har tynnere hårstrå og lysere hår.

Hudfarge[rediger | rediger kilde]

Selve ordet «negroid» betyr svartaktig, og den mørke hudfargen er er det mest iøynefallende kjennetegnet ved gruppen. Hudfargen faller i området mørk brun til svart (22-36 på von Luschans skala) hos de aller fleste negroide folkeslag.[12] Den mørke hudfargen er er en tilpassing til det sterke sollyset i tropiske og subtropiske områder.[13] Kapoidene i det sørlige Afrika lever imidlertid på høyere breddegrader og er nærmest sandfargede (15-32 på von Luschans skala).[14] Mørk hudfarge finnes også hos en del ikke-negroide indiske folkeslag, slik at den mørke fargen som gir gruppen navnet alene ikke er noen godt kjennetegn.

Moderne bruk av ordet[rediger | rediger kilde]

Etter at Carleton S. Coon delte afrikanske negroider inn i den kongoide rase og den kapoide rase på 1930-tallet, har begrepet negroid i sin originale betydning stort sett forsvunnet. Utrykket brukes likevel av og til i antropologien som synonymt med kongider, det vil si «svarte afrikanere». Grunne til dette er delvis at de andre folkeslagene som originalt utgjorde den negroide rase (capoider, negritoer og australias urbefolkning) er svært fåtallige og sjeldent eller aldri dukker opp som innvandrere utenfor sine hjemmeområder. De eneste negroidene man kan treffe på i for eksempel Europa eller Nord-Amerika er folk med kongoid bakgrunn, som utgjør en mer ensartet folkegruppe enn den originale vide betydningen.

I den vestlige verden i dag består befolkningen nesten utelukkende av representanter fra tre folkegrupper: Europeere, asiater fra et begrenset område og svarte afrikanere (kongider). Dette er grunnlaget for at en tredeling av menneskeraser fortsatt praktiseres i for eksempel rettsantropologi, selv om det gir et skjevt bilde av den virkelige variasjonen hos vår art.[15] Disse betegnes gjerne som «kaukasoider», «mongoloider» og «negroider», eller mer nøytralt som «europeere», «asiater» og «afrikanere».

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Cavalli-Sforza, L. L., Menozzi, P., & Piazza, A. (1994). The history and geography of human genes. Princeton, NJ: Princeton University Press.
  2. ^ Katzmarzyk, P. T. and Leonard, W. R. (1998), Climatic influences on human body size and proportions: Ecological adaptations and secular trends. American Journal of Physical Anthropology, 106: 483–503. doi:10.1002/(SICI)1096-8644(199808)106:4<483::AID-AJPA4>3.0.CO;2-K
  3. ^ D. F. Roberts, D. R. Bainbridge: Nilotic physique" American Journal of Physical Anthropology 1963, p. 341-370
  4. ^ Choi, Q.C. (18/8-2014). «How Pygmy People Got Their Short Stature». Livescience. 
  5. ^ Montagu, A. (1988): Growing Young, Greenwood Publishing Group, side 254
  6. ^ Bulbeck, D. (2013). «Craniodental Affinities of Southeast Asia's “Negritos” and the Concordance with Their Genetic Affinities». Human Biology, 85 (1-3), s. 95-134. Besøkt 10. april 2015. 
  7. ^ «Forensic Anthropology – Ancestry». Redwoods.edu. Besøkt 12. juni 2012. 
  8. ^ Finlayson, C (2004). Neanderthals and modern humans: an ecological and evolutionary perspective. Cambridge University Press. s. 84. ISBN 0-521-82087-1. 
  9. ^ Blumenfeld, J. (2000): Racial Identification in the Skull and Teeth. Totem: The University of Western Ontario Journal of Anthropology No 8 (1), side 21-33 (artikkel 4)
  10. ^ Keane, A.H. (1899). Man, Past and Present. 
  11. ^ Pappas, S. «The Origin of Mysterious, Dark-Skinned Blonds Discovered». Livescience. Besøkt 9. april 2015. 
  12. ^ von Luschan. F. (1927): Völker, Rassen, Sprachen : Anthropologische Betrachtungen. Deutsche Buchgemeinschaft, Berlin
  13. ^ Muehlenbein, Michael (2010). Human Evolutionary Biology. Cambridge University Press. s. 192–213. 
  14. ^ Trevor, J,C, (1947). «The Physical Characters of the Sandawe». The Journal of the Royal Anthropological Institute of Great Britain and Ireland, 77 (1), s. 61-78. Besøkt 9. april 2015. 
  15. ^ Sauer, N.J. (1992). «Forensic Anthropology: If Races Do Not Exist, Why Are Forensic Anthropologists So Good At Identifying Them?». Social Science & Medicine, 34 (2), s. 107-111. Besøkt 10. april 2015. 

Se også[rediger | rediger kilde]