Mesosyklon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En mesosyklon er et stort område med en spiralformet vertikal luftstrøm, vanligvis knyttet til de stigende luftbevegelsene til superceller i forbindelse med tordenvær. Uvær som har utviklet mesosykloner har ofte kraftig vind ved bakken og kraftig hagl. I tillegg er de ofte nært knyttet opp mot dannelsen av tornadoer.

Definisjon[rediger | rediger kilde]

I en mesosyklon roterer den stigende luften på vei oppover (vanligvis, men ikke alltid syklonsk), og er som oftest knyttet til lokale lavtrykksområder innenfor et kraftig tordenvær. Skalaen på fenomenet er vanligvis mindre enn synoptisk skala (hundrevis av kilometer) og større enn liten skala (hundrevis av meter), og blir kalt mesoskala. Vanligvis har rotasjonen en diameter på 5–15 km, og roterer samme retning som et vanlig lavtrykk (mot klokka på den nordlige halvkule).

Identifisering[rediger | rediger kilde]

Mesosykloner kan en lettest se ved å bruke en Dopplerradar. Ofte finner en mesosyklonene på høyre bakside av superceller og bygelinjer, og området skiller seg ofte ut som et «krokaktig ekko» («hook echo») på radarbilder, fordi tordenskyen former seg som en krok i områder der mesosyklonen oppstår.

Visuelt kan man se en mesosyklon når skybasen har roterende bevegelser. En tornado vil også være et tegn på mesosyklon.

Hvordan de oppstår[rediger | rediger kilde]

Figur 1 – Vindskjær (rød) får luften til å rotere (grønn).
Figur 2 – Den stigende luften (blå) «vipper» den roterende luften på høykant.
Figur 3 – Den stigende luften begynner så å rotere.

Mesosykloner oppstår sannsynligvis ved at endringer av vindstyrke og/eller retning med høyden (vindskjær) får lavere deler av atmosfæren til å rotere, som vist på figur 1. Den konvektive stigende luften i tordenskyen vipper så denne rotasjonen vertikalt (fra å være parallell med bakken, til å stå normalt på bakken), som vist på figur 2. Dette får igjen de stigende luftstrømmene til å rotere (figur 3).

Når de stigende luftstrømmene roterer, kan det bli dannet en roterende sky som synker ned fra mesosyklonen. Når denne roterende skyen synker under skybasen til tordenskyen kan det oppstå et «traktformet nedheng». Dette er det første stadiet i utviklingen av tornadoer.

Man mener at mesosykloner er en av de viktigste faktorene for å få dannet kraftige tornadoer. Dopplerradarer er den beste metoden en har for å kunne oppdage mesosykloner.

En annen måte å se utviklingen av mesosykloner og tornadoer på er å tenke seg en stor roterende tordensky. Tornadoer blir vanligvis dannet når tordenværet er på sitt kraftigste og uværet begynner å avta. Dette kommer av at momentum og vakuum, som er bygd opp av de store luftmassene som stiger til toppen av troposfæren, skaper en sugerøreffekt nær bakken. Når de stigende luftstrømmene i skyen er i ferd med å gi seg, vil små lommer av varm luft som er igjen ved bakken stige opp i skyen. Vakuumeffekten, som blir skapt når den varme luften ved bakken er i ferd med å forsvinne, fører til at skybasen av tordenskyen blir sugd ned mot bakken. Når den varme luften er borte, vil toppen av tordenskyen og den roterende skybasen suge til seg luft fra et område med diameter på én kilometer eller mindre, nær bakken, og en tornado oppstår. Hvis tordenværet får tilgang på varm luft framfor uværet, kan den holde tornadoen i gang en god stund, men hvis det blir helt slutt på varmluften vil utviklingen stoppe opp og uværet dø ut.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]