Cumulonimbus
Cumulonimbus eller bygesky (forkortet CB-sky) er en type sky som kan bli svært høy, og medføre både tordenvær og annet dårlig vær. Skyene kan oppstå hver for seg, i grupper eller langs kaldfronter i bygelinjer. Cumulonimbus oppstår fra cumulusskyer eller altocumulus castellanus, og kan dannes over hele verden med unntak av arktiske strøk.
Cumulonimbus trenger tre faktorar for å oppstå.
- Mye fukt.
- Varm, ustabil luft.
- En energikilde til å løfte den varme, fuktige luften raskt oppover.
Skyene kan oppstå i forbindelse med frontlinjer, på varme sommerdager med fuktig luft, eller over fjell der luften blir presset oppover.
Når varm luft stiger blir den avkjølt, og vanndampen kondenserer til små vanndråper. Denne kondensasjonen varmer opp den omkringliggende luften ved å frigi latent varme, og dermed kan luften fortsette å stige. Når luften stiger høyt nok blir vanndråpene avkjølt og kan danne iskrystaller. Tyngdekraften som virker på vanndråpene og iskrystallene motvirker de stigende luftbevegelsene. Dette kan medføre fallvinder inne i skyen. Instabilitet mellom oppdriften og fallvindene gjør at statisk elektrisitet bygger seg opp inne i cumulonimbusskyen. Utlading av denne elektrisiteten fører til tordenvær og lyn.
Om våren og sommeren oppstår cumulonimbusskyer vanligvis om ettermiddagen på grunn av av oppvarming av jordoverflaten. De kan derimot også oppstå i forbindelse med kaldfronter der varm luft blir presset oppover av tyngre og kaldere luftmasser som kiler seg inn under varmlufta. Dette kan skje når som helst på året.
Innhold |
[rediger] Utseende
Skybasen på en cumulonimbussky kan være flere kilometer på tvers, og kan starte i både middels høye og lavere høyder. De blir dannet rundt 2-4000 meter, mens skytoppen i de mest ekstreme tilfellene kan nå så høyt som 23 000 meter i tropene. Vanligvis er skytoppen derimot mye lavere.
[rediger] Cumulonimbus calvus
Det finnes to former for cumulonimbus, cumulonimbus calvus og cumulonimbus incus. En cumulonimbus calvus sky er en sky i mellomstadiet mellom en cumulus congestus og en cumulonimbus incus, og oppstår når kraftige vertikale bevegelser presser skyen opp i de høyeste nivåene av troposfæren. Disse nivåene av troposfæren er svært kalde, så kondensasjon her vil danne iskrystaller og ikke vanndråper. Dette gir den klare, hvite fargen i toppen av disse skyene. Farten på de vertikale luftstrømmene i en cumulonimbussky kan bli så høy som 40-50 km/t. Ved så høy fart kan det oppstå et rart fenomen. Den kraftige oppdriften kan ta tak i en luftmasse og kaste den oppover, og det kan oppstå en kappelignende sky kalt pileus over selve cumulonimbusskyen. Calvusskyen vil fortsette å vokse og etter hvert ta igjen pileusskyen. Dette kan være en nyttig observasjon med tanke på å forutse tordenvær, fordi en calvussky med pileus er et klart tegn på at skyen kommer til å utvikle seg til en fullt utviklet cumulonimbus incus sky.
Calvusskyer gir alltid en eller annen form for nedbør, moderate eller kraftige regnbyger i tempererte områder og snøbyger i kaldere områder. Hvis luften er tørr under skyen kan nedbøren fordampe før den når bakken. Disse skyene kan gi kraftig turbulens, men nedbøren i forbindelse med skyene er som regel synlig på radar slik at fly kan fly utenom skyene.
[rediger] Cumulonimbus incus
En velutviklet cumulonimbis incus er karakterisert ved en flat, amboltformet, topp (incus er latin for ambolt). Dette kommer av at den vertikale luftstrømmen blir stanset av det stabile laget i stratosfæren. Luften nedenfor fortsetter derimot med å presse seg oppover, og sprer skyen til alle kanter under tropopausen. I tillegg kan høydevinder dra denne delen av skyen utover, ofte i et stripeaktig mønster. Det amboltformede området kan strekke seg mange kilometer bort fra hoveddelen av skyen, og er et klart tegn på tordenvær. Amboltskyen viser også hvor høy troposfæren er i området. Av og til er den vertikale luftstrømmen så kraftig at skyen trenger et stykke opp i stratosfæren. Dette kalles «overskytende topp». Dette er et tegn på en svært kraftig CB-sky som kan gi hagl, voldsomme vindkast og i noen tilfeller tornadoer.
[rediger] Virkninger
Både cumulonimbus calvus og incus kan produsere kraftige regnbyger med påfølgende flomfare (eller snø hvis det er kaldt nok), i tillegg til kraftig vind. I tørre områder kan nedbøren fordampe før den rekker overflaten, et fenomen kjent som virga. En slik enkel regnbyge varer sjelden lenger enn 20 minutter, fordi den fallende nedbøren fører til nedvinder i skyen som motverker den stigende luftbevegelsen, og dermed kutter energitilførselen til skyen. Hvis det er nok solenergi i atmosfæren (for eksempel på en varm sommerdag), kan fukten fra en sky raskt fordampe og danne nye skyceller like i nærheten av der den første oppstod. Dette kan medføre tordenvær som varer i flere timer.
Nedbør kan føre til synkende luftbevegelser i amboltskyen, og av og til kan dette føre til mammatusskyer, som kanskje er den mest spektakulære skyformasjonen som kan oppstå.
Cumulonimbusskyer inneholder svært kraftige vertikale luftstrømmer, som både kan gå oppover og nedover. Dette kan derfor være svært farlig for fly. Mindre propellfly kan ikke takle slike forhold og må fly rundt disse skyene, mens store jetfly kan fly over mindre skyer og rundt større skyer. Større fly har også værradar og detektorer for vindskjær som kan hjelpe dem å navigere rundt disse skyene i forbindelse med landing.
Konveksjon kan også føre til mer organiserte grupper av cumulonimbusskyer, såkalte mesosykloner, som kan føre til hagl og tornadoer.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Cumulonimbus – bilder, video eller lyd |
[rediger] Flere bilder av cumulonimbusskyer
.jpg)
|
|||||||||||||||||
p
