Trestats-tornadoen 1925

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Trestats-tornadoen 1925
USAs mest dødbringende tornado ble selvfølgelig førstesideoppslag, men tallene er avrundet godt oppover.
Dato for tornadoutbruddet: 18. mars 1925
Varighet1: 7 timer
Sterkeste tornado2: F5-tornado
Antall tornadoer: Minst 12
Skadeomfang: >1,5 mrd. dollar (1997 USD)
Dødstall: Minst 695 (hvorav 540 i Illinois); over 2000 skadet
Områder rammet: Sørøst-Missouri, Sør-Illinois, Sørvest-Indiana i USA

1Tid fra den første tornadoen og til den siste tornadoen.
2Mest omfattende skade; se Fujitaskalaen.

Trestats-tornadoen 1925 (Tri-State Tornado) er den mest dødbringende tornado som er registrert i USA. Den dannet seg ca. kl. 1240 den 18. mars nær Ellington sørøst i Missouri, drev med ca. 100 km/t mot øst–nordøst og pløyde en ca. 350 km lang og opptil 1,5 km bred gate gjennom Missouri, Illinois og Indiana. Fire byer og landsbyer ble fullstendig ødelagt (hvorav flere ikke ble gjenoppbygget), seks fikk store skader, og 15 000 hus gikk med. Skadeomfanget og øyenvitneskildringer har gjort at senere eksperter antar tornadoen var av styrke F5 på Fujita-skalaen; ingen tornado er rangert høyere. Tornadoen bestod til dels av flere virvler som roterte rundt hverandre. Dette er ganske vanlig for store tornadoer.

Trestats-tornadoen var den voldsomste av minst 12 tornadoer i et tornadoutbrudd som også rammet Tennessee, Kentucky, Oklahoma og Alabama. Til sammen krevde tornadoene minst 747 menneskeliv.

Trestats-tornadoens bane.

De enorme ødeleggelsene skyldtes

  • Den voldsomme vinden – selv solide konstruksjoner ble jevnet med jorden, og tornadoen rev opp jord og kunne tilmed rive med seg jernbaneskinner.
  • Det veldige arealet som ble ødelagt, både fordi tornadoen var uvanlig stor og fordi den levde uvanlig lenge. Tornadoer hører til været i Midtvesten, men øyenvitner sa senere at størrelsen gjorde at denne så helt annerledes ut enn de var vant til.
  • Tornadoens raske bevegelse, som med datidens varslingssystem gjorde at det gikk svært kort tid fra tornadoen kunne sees og høres og til den traff. Men mange skolebarn ble reddet av snarrådige lærere.
  • Tornadoen skal ha fulgt en slak høyderygg hvor en rekke gruvebyer var anlagt.[1]
  • Branner som oppstod da tornadoen veltet og rev med seg ovner som var i bruk, iallfall i Murphysboro.
Lavtrykket som skapte Trestats-tornadoen. Svarte piler viser tornadoer. Fra "Monthly Weather Review" april 1925.[2] Informasjonen om andre tornadoer, temperaturer (i °F) og lufttrykk kan være unøyaktige.

En liten forhistorie[rediger | rediger kilde]

Bare én?[rediger | rediger kilde]

Trestats-tornadoen omtales gjerne som én, men forskerne mener i dag at dette kanskje var flere tornadoer. Dette skyldes dels at:

  • Banen var mer enn dobbelt så lang som for noen annen kjent tornado.
  • Tornadoen gikk delvis gjennom folketomme strøk, hvor banen ikke ble fulgt i detalj. Derfor kan den ha løst seg opp og blitt etterfulgt av en ny tornado.

I USA forekommer tornadoer hele året og når som helst på døgnet, og tornadoer er registrert i alle delstater. De fleste forekommer likevel i Midtvesten og sørover i Mississippi-bekkenet, og høysesongen er mars–juni. De fleste oppstår om ettermiddagen.

Mild senvinter og vår[rediger | rediger kilde]

I 1925 var senvinteren og våren mildere enn normalt over mye av det sentrale USA. 17. mars lå et lavtrykk over Montana. Det beveget seg mot sørøst. Vest i Texas og i deler av New Mexico lå en varm og tørr luftmasse. Fra Mexicogolfen hadde varm og fuktig luft nådd kysten av gulfstatene og fortsatte nordover langs en varmfront, som drev en kjøligere luftmasse foran seg. Bak tungen av varmluft (varmsektoren) lå en kaldfront, hvor mye kaldere maritim polarluft rykket frem fra nordvest. Kald luft er tyngre enn varm luft. Kaldluften kilte seg derfor under varmluften, og veldige mengder varm og fuktig luft ble kastet til værs med stor kraft. Nettopp under slike luftslag dannes tornadoer. Meteorologene varslet kjøligere vær og byger.

Forløpet[rediger | rediger kilde]

Supercellen[rediger | rediger kilde]

Som de fleste voldsomme tornadoer ble denne – vet vi i dag – utløst av en supercelle, som antagelig dannet seg ca. kl. 12, ca. 40 minutter før de første tornadoene ble registrert. Den ble født som en «klassisk supercelle», men utviklet seg til en nedbørrik supercelle idet den beveget seg mot østnordøst og inn i Illinois. Nedbøren kom ikke bare som regn. Like nord for tornadoens bane ble det et sted funnet hagl på opptil 8–10 cm i diameter.

Supercellen døde ut ca. kl. 19. Da hadde den tilbakelagt ca. 665 km og avfødt minst 12 tornadoer.

Tornadoen[rediger | rediger kilde]

Missouri[rediger | rediger kilde]

Trestats-tornadoen ble født ca. kl. 1240 som en liten virvel nær Ellington i Missouri. Den vokste seg raskt større og jevnet 90 % av Annapolis med jorden. Ved en skole samlet en lærer 25 barn under et skrivebord. På den måten reddet hun alle 25.[3]

Illinois[rediger | rediger kilde]

Ca. kl. 1430 krysset tornadoen grensen til Illinois. De største skadene og de største tapene av menneskeliv (541) skjedde her. I Gorham kom det første forvarselet i form av en haglskur. En Judith Cox satt på en restaurant og nøt en lunsj, da hun hørte et brøl som fra et tog – men mange ganger sterkere. Hun kom seg ut, men ble blåst tilbake. Luften var full av alle slags gjenstander og vrakrester – planker, ovner, tøystykker… En ku falt ned gjennom taket, og restauranten klappet sammen. Både Cox og kua ble senere reddet ut i live, men kokken omkom – sammen med fire andre i byen.

Etter å ha ødelagt 90 % av Gorham, nærmet tornadoen seg den langt større byen Murphysboro, med ca. 12 000 innbyggere. I Lincoln School sprang vindusrutene, og en vegg falt ut. Lærerne fikk i all hast samlet skolebarna i motsatt hjørne, i tillegg til at skolen lå i ytterkanten av tornadoens bane. Ingen ble skadet. Også presten i baptistkirken og hans tilhørere – han forrettet i en begravelse da han ble overdøvet av tornadoens tordnende brøl – hadde hellet med seg og unngikk skader fordi de holdt til i kjelleren, selv om den solide kirken falt sammen. Etterpå gikk de ut og bort til en nærliggende skole, hvor de hjalp til med å redde folk ut av ruinene. Men ni skolebarn omkom her.

Byen var et viktig jernbaneknutepunkt, hvor Mobile and Ohio Railroad hadde et verksted og lokstaller. Bygningene ble jevnet med jorden, og hele damplok (de største damplokene på den tiden veide nærmere 300 tonn[4]) ble kastet gjennom luften.

Ødeleggelsene i Murphysboro skyldtes ikke bare tornadoen. Som i flere byer veltet kullfyrte ovner, som satte fyr på bebyggelsen eller brennbare gjenstander eller vrakrestene. Flammene kunne sees nærmere 100 km borte. I Blue Front Hotel hadde mange samlet seg i kjelleren – oftest et trygt sted mot en tornado, men ikke mot denne brannen. 18 omkom. I alt omkom 234 i Murphysboro, og over 600 ble alvorlig skadet. 40 % av bygningene ble ødelagt, og 30 % skadet.[5].

I De Soto omkom nærmere 70, hvorav 33 barn ved byens skole. Bare 200 av byens 500 innbyggere unngikk skader. Den nordvestlige delen av gruvebyen West Frankfort ble jevnet med jorden. Nærmere 100 m jernbaneskinner ble revet opp. Formodentlig er gruvearbeidere mer enn 50 m under bakken vanligvis trygge for tornadoer, men ikke denne. De merket et tordnende brøl, rystelser og et voldsomt sug. En mann ble suget opp og omkom. Gruvearbeiderne var likevel tryggere enn folk på overflaten, så flesteparten av de ca. 150 omkomne i West Frankfort var kvinner og barn.

Parrish ble praktisk talt utslettet. Tornadoen var kilformet og kan ha vært over 2 km i diameter da den nærmet seg Wabash, grenseelven mot Indiana. I form av regn, hagl og torden fikk folk føling med uværet også der de gikk klar av tornadoen – et sted ble det like nord for tornadoens bane registrert hagl på opptil 8–10 cm i diameter.

Indiana[rediger | rediger kilde]

Like før kl. 16 nådde tornadoen Indiana. Ikke en eneste bygning i landsbyen Griffin unngikk skader, og de fleste ble jevnet med jorden. Her bestod tornadoen av flere virvler som roterte rundt hverandre, kunne øyenvitner fortelle etterpå – og skadene andre steder tyder på at det samme var tilfelle også der. Over 60 % av de 400 innbyggerne fikk mer eller mindre alvorlige skader, og flere dusin omkom. Tornadoen rev opp jernbaneskinner og virvlet med seg jord.

I Princeton (med over 6000 innbyggere) begynte vrakrester og gjenstander å dale ned fra himmelen ca. kl. 16. Flere steder var dette det første varsel om den truende faren. Kort etter dukket en svart skybanke opp i vest, hvor lynene blafret i ett sett. Og tornadoen viste seg kl. 1618. Solide murbygninger fikk store skader, men ble stående; andre hus ble feid vekk. 45 omkom.

Ca. kl. 1630 gikk tornadoen i oppløsning, ca. 15 km øst for Princeton.

Etterpå[rediger | rediger kilde]

Hjelpearbeidet[rediger | rediger kilde]

Hjelpearbeidet kom i gang straks og later til å ha vært effektivt. I Murphysboro var redningskorpsene i full sving natten etter, i ildskjæret fra branner som fortsatt raste.[6] I tillegg til å slukke brannene måtte de redde ut mennesker som lå innesperret i ruinene, og gi legehjelp til de mange sårede. Røde Kors var tilkalt – i Murphysboro også Nasjonalgarden, som skulle forhindre plyndring. Til denne byen ankom et tog med tre vognlaster leger og sykepleiere, hvorav mange hadde erfaringer med katastrofer fra første verdenskrig. Journalisten Adlai Stephenson II skrev at likbilene gikk i skytteltrafikk til og fra kirkegården, og at mange av kistene var små.[7]

Mat og klær ble brakt inn i katastrofeområdene, likeså telt for de husville.

Det viste seg at gjenstander og vrakrester var blåst langt av gårde, noe enkelte oppdaget allerede før tornadoen nådde frem. I Bone Gap, Illinois, ble det funnet et fotografi som stammet fra en ødelagt farm 80 km i sørvest. I West Frankfort ble mennesker blåst mer enn 2 km av gårde.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. mars 2014. Besøkt 9. mai 2014. 
  2. ^ NOAA Photo Library
  3. ^ http://stormstalker.wordpress.com/2013/06/10/tri-state-tornado/
  4. ^ Brian Hollingsworth & Arthur Cook 1987: The grat book of trains. Salamander books Ltd., s. 113
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. mars 2014. Besøkt 9. mai 2014. 
  6. ^ http://www.crh.noaa.gov/pah/?n=1925_tor_iq
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. mars 2014. Besøkt 9. mai 2014.