Sjøbris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
A: Sjøbris, B: Landbris
Sjøbris og atmosfærisk høyde

Sjøbris eller solgangsbris (også kalt havgula/utrøna) er en vind fra havet eller store innsjøer som utvikler seg over land nær kysten. Den oppstår ved at landoverflaten varmes raskere opp enn vannet, og dette får den varme luften til å stige slik at det oppstår et lavtrykk ved bakken og et høytrykk i høyden over land. Kjøligere luft fra sjøen strømmer så innover mot land for å fylle igjen lavtrykket.

Årsak[rediger | rediger kilde]

Vann har større spesifikk varmekapasitet enn landområdene, og sjøen har derfor større kapasitet til å absorbere oppvarming fra solinnstråling. Dette fører til at sjøen varmes opp og avkjøles mye senere enn landoverflaten. Når temperaturen på landoverflaten øker, vil den varme luften begynne å stige fordi den har mindre tetthet enn den kjøligere luften over sjøen (konveksjon). Den stigende luften fører til et trykkfall ved landoverflaten på omtrent 0,2 %. Den kjøligere luften over sjøen vil dermed ha høyere trykk enn luften over land, og strømmer mot lavtrykket på land. Dette skaper en kjøligere bris nær kysten. Styrken på sjøbrisen er direkte proporsjonal med temperaturforskjellen mellom land og sjø. Hvis vindfeltet i omgivelsene er større enn 4-5 m/s og i motsatt retning, vil vi sannsynligvis ikke få sjøbris, men hovedvindfeltet svekkes og av og til kan dette føre til nesten vindstille vær utpå ettermiddagen.

Tidsrom[rediger | rediger kilde]

Sjøbrisen oppstår som regel om sommeren mens solen er oppe, og gjerne et stykke ut på dagen når temperaturforskjellen mellom luften over land og luften over sjøen har bygd seg opp. Når dette skjer tidlig på sommeren og varm luft strømmer over et område med kald sjø kan dette skape adveksjonståke, som sjøbrisen så fører inn over landområder nær kysten. Om kvelden og natten, når temperaturen over land blir lavere, vil sjøbrisen vanligvis forsvinne. Kystområder nær ekvator kan ha sjøbris året rundt.

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

En sjøbrisfront er en værfront skapt av sjøbrisen, også kalt en konvergenssone. Den kalde luften fra sjøen møter varmere luft fra land og danner en grensesone med en grunn kaldfront. Når temperaturforskjellenene er store nok kan denne fronten skape cumulusskyer, og hvis luften er fuktig og ustabil nok kan det dannes cumulonimbusskyer og av og til utløse tordenvær. Corioliskraften vil påvirke sjøbrisen og etter hvert bøye den av mot høyre (på den nordlige halvkule), og et stykke ut på ettermiddagen vil vinden blåse nesten parallelt med kysten, med kysten til venstre for vindretningen til sjøbrisen. Dette er årsaken til at sjøbrisen også blir kalt solgangsbris, siden vindretningen ser ut til å endre seg i takt med solen som går over himmelen. En kyststripe som går fra nord til sør, vil få nordlig solgangsbris ut på ettermiddagen på solrike dagar. Om hovedvindfeltet i utgangspunktet da er nordlig, vil solgangsbrisen forsterke nordavinden om ettermiddagen. På klare dager med relativt svak nordavind på Vestlandskysten fører dette ofte til at vinden øker på til liten kuling om ettermiddagen. Om hovedvindfeltet for eksempel var sørlig, kan solgangsbrisen om ettermiddagen oppheve hovedvindfeltet, slik at det blir nærmest vindstille.

Landbris[rediger | rediger kilde]

Om natten vil landområdene avkjøles raskere enn sjøen på grunn av forskjellen i spesifikk varmekapasitet. Dette fører til at sjøbrisen gir seg en stund etter solen har sluttet å varme opp landoverflaten. Hvis landoverflaten blir avkjølt så mye at den blir kjøligere enn sjøoverflatetemperaturen vil det samme prinsippet som fører til sjøbrisen danne et vindfelt som går fra land og ut over sjøen, så lenge hovedvindfeltet ikke er kraftig nok til å motvirke dette. Hvis det er nok fukt og instabilitet i luften, kan landbrisen føre til regnbyger og til og med tordenvær over sjøen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnsstoff[rediger | rediger kilde]