Interstellar sky

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mer enn 200 nydannede stjerner er spredt innenfor den gassformede interstellare skyen (NGC 604). Stjernene bestråler gassen med energirikt ultrafiolett stråling som river løs elektroner fra atomer og eksiterer dem, noe som gir en karakteristisk glød.

En interstellar sky er en ansamling av gass, plasma og romstøv som danner noe som er tykkere enn gjennomsnittet i det interstellare materie. Avhengig av tettheten, størrelsen og temperaturen til en interstellar sky kan hydrogen være nøytralt (H I-region), ionisert (H II-region) eller molekylært (molekylsky). Stjernetåker er en type interstellare skyer som er synlige, enten ved at de lyser selv eller ved at de blokkerer bakenforliggende lys. Stjernetåker er dessuten vanligvis dannet av materialer fra stjerner. En interstellar sky kan være usynlig og kan være naturlig dannet fra materialer fra det interstellare materie.

Interstellare skyer gir også et medium for studiet av tilstedeværelsen og proporsjonene av metaller i verdensrommet. Tilstedeværelsen og andelen av disse elementene kan bidra til å utvikle teorier om hvordan de ble dannet. Dette er av spesiell interesse når proporsjonene ikke er konsistent med hva som kan forventes å oppstå fra stjerner som følge av fusjon og på den måten antyde alternative måter, for eksempel spallasjon av kosmisk stråling.[1]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Knauth, D., Federman, S. and Lambert, D. Newly Synthesized Lithium in the Interstellar Medium, Nature 405 (2000): 656-658.
astronomistubbDenne astronomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.