Astronomisk navigasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oktant (forløper for sekstanten) og loggbok fra fregatten Grand Turk
Skjematisk fremstilling av en astronomisk observasjon

Astronomisk navigasjon eller stjernenavigasjon, er en teknikk der en benytter solen, månen, planetene eller de 57 stjernene som er oppgitt i en astronomisk almanakk til å bestemme sin posisjon på havet, i ørkenen, på Grønlandsisen eller andre steder uten egnede landemerker til hjelp ved navigasjonen. Den klassiske metoden er da å benytte himmellegemene til å bestemme sin posisjon. Solen er den mest benyttede mens en trenet navigatør også kan benytte månen eller andre stjerner.

Med en sekstant måles himmellegemets høyde over horisonten. Himmellegemene flytter seg over himmelen over døgnet og over året. Dette måles ved astronomiske observatorier som i Royal Observatory Greenwich. De observerte posisjonene oppgis i en astronomisk eller nautisk almanakk. Med høydemåling, almanakk og klokke kan posisjonen beregnes. En god observasjon (god horisont, god observasjonsplattform) gir en nøyaktighet på +/- en nautisk mil. I overskyet vær er det ikke mulig å ta observasjoner. Et skip er da avhengig av å føre nøyaktig bestikk over kurs og utseilt distanse. Dette gir et estimat for fartøyets posisjon. Over tid vil usikkerheten øke idet en vanskelig kan bedømme avdrift grunnet vind og havstrømmer. Ved en astronomisk observasjon kan bestikket korrigeres.

På havet finner man en god horisont, på land er dette ikke mulig. Det er derfor utviklet flere teknikker for å fremskaffe en kunstig horisont; den enkleste i form av et kar med kvikksølv. Dette fungerer som et vannrett speil og brukes som referanse for horisonten. Det er også brukt roterende, gyrostabiliserte speil blant annet i sekstanter i fly.

Navigasjon ved hjelp av stjerner og planeter gjøres i grålysningen da både himmellegemet og horisonten er synlig.

I dag er det få som bruker denne form for navigasjon på grunn av elektroniske hjelpemiddel. GPS (Global Positioning System) har så godt som overtatt og er mye mer nøyaktig (+/- 20 meter eller bedre, altså om lag 100 ganger mer nøyaktig enn en sekstantobservasjon). Men alle som utdannes som navigatør for skip lærer astronomisk navigasjon. Det foregår også opplæring i forbindelse med fritidsbåtskippersertifikat, D5LA, mest for langturseilere som vil bruke astronomisk navigasjon som en back up ved lange turer over havet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ditlefsen, Reidar Navigasjon: Terrestrisk og astronomisk navigasjon, 14. utgave av Johnsen og Bryn Lærebok i navigasjon I, Aschehoug (1985) ISBN 82-03-12764-9
  • Kjerstad, Norvald Navigasjon for maritime studier, Tapir akademisk forlag (2010) ISBN 9788251925228
  • Dedekam, Ivar, Astronavigasjon ISBN 8291443122
  • Bowditch, Nathaniel The American Practical Navigator, Paradise Cay Publications (2010) ISBN 0939837544

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

astronomiDenne astronomi- og skiprelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.