Kålrot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kålrot
Vitenskapelig(e) navn:	Brassica napus rapifera Brassica napobrassica
Norsk(e) navn:	kålrot
Hører til:	Brassica, korsblomstfamilien, Brassicales
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Sverige

Kålrot, eller kålrabi/kålerabi (Brassica napus) er en toårig plante. Den tilhører korsblomstfamilien, sammen med mange av våre viktigste grønnsaker, blant annet hodekål. Kålrot er en gammel kulturplante og har vært dyrket i Norge fra midten av 1600-tallet. I motsetning til andre kålsorter er det kålrotknollen som spises og ikke bladene.

[rediger] Om kålrot

Kålroten er rund i fasong og størrelsen kan variere fra små på under 1 kilo til store på 3-4 kilo. Fruktkjøttet er hardt og fast med en lys gul farge. Kålrot er meget rik på C-vitaminer og kalles derfor også for Nordens appelsin.

[rediger] Kålrabi

Til tross for at kålrabi er en helt annen grønnsak enn kålrot, har kålroten her nærmest overtatt betydningen av ordet, og den egentlige kålrabien er gitt et nytt navn i Norge, knutekål (se eks. tysk Wikipedia de:Kohlrabi).

[rediger] Klima

Kålrot setter små krav til klima, og kan dyrkes over hele landet. I de fleste områdene er veksttiden lang nok til at kålrot kan sås på friland og likevel gi god avling.

Tidligproduksjon av kålrot skjer med planta kålrot i de klimatisk gunstigste områdene. Kålrot utnytter jord og gjødsel svært godt. En kombinasjon av kålrot til mat og fôr var tidligere vanlig i det konvensjonelle landbruket, og er fortsatt en aktuell kombinasjon i økologisk dyrking.