Kålrot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kålrot
Kålrot
Vitenskapelig(e)
navn
:
Brassica napus rapifera
Brassica napobrassica
Norsk(e) navn: kålrot
Hører til: Brassica, korsblomstfamilien,
Brassicales
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Norden

Kålrot, eller kålrabi/kålerabi (Brassica napus) er en toårig plante. Den tilhører korsblomstfamilien, sammen med mange av våre viktigste grønnsaker, blant annet hodekål. Kålroten er en gammel kulturplante og har vært dyrket i Norge fra midten av 1600-tallet. I motsetning til andre kålsorter er det kålrotknollen som spises og ikke bladene.

Til tross for at kålrabi er en helt annen grønnsak enn kålrot, har kålroten her nærmest overtatt betydningen av ordet, og den egentlige kålrabien har fått nytt navn i Norge; knutekål.[hvem?]

Kålroten er rund i fasong og størrelsen kan variere fra små på under 1 kilo til store på 3-4 kilo. Fruktkjøttet er hardt og fast med en lys gul farge. Kålrot er meget rik på C-vitaminer og kalles derfor også for «Nordens appelsin», et tilnavn til som ble til i Norge under andre verdenskrig. Da var det ikke råd å få tak i appelsiner i Norge, og folk i stedet måtte ty til kålrot for å dekke behovet for C-vitamin.[1]

Klima[rediger | rediger kilde]

Kålrot setter små krav til klima, og kan dyrkes over hele Norge. I de fleste områdene er veksttiden lang nok til at kålrot kan sås på friland og likevel gi god avling.

Tidligproduksjon av kålrot skjer med planta kålrot i de klimatisk gunstigste områdene. Kålrot utnytter jord og gjødsel svært godt. En kombinasjon av kålrot til mat og fôr var tidligere vanlig i det konvensjonelle landbruket, og er fortsatt en aktuell kombinasjon i økologisk dyrking.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Brassica napus – bilder, video eller lyd