Oscar for beste sang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Oscar for beste sang er en årlig pris som gis til det som av Academy of Motion Picture Arts and Sciences (AMPAS) blir ansett å være årets beste sang brukt i filmindustrien det foregående år. Prisen gis til den komponisten/låtskriveren som har laget den beste «originale» sangen skrevet spesielt for en film. Artisten som fremfører sangen blir ikke tildelt Oscar-prisen med mindre de selv har skrevet tekst eller melodi (eller begge) til sangen selv.

Denne kategorien av Oscar-utdelingene ble introdusert i 1934 under den 7. Oscar-utdelingen. Nominasjoner til kategorien fremmes av de av medlemmene av akademiet som er tekstforfattere eller komponister, men vinnerne blir valgt av hele akademiet.

Krav for å bli nominert[rediger | rediger kilde]

Det viktigste kriteriet for en nominasjon er at sangen spilles i en spillefilm med premiere i det foregående året. Denne regelen ble endret etter Oscar-utdelingen i 1941 hvor «The Last Time I Saw Paris» fra filmen Lady Be Good (med melodi fra Jerome Kern og tekst fra Oscar Hammerstein II) vant. Kern var selv svært misfornøyd med at sangen vant, fordi den allerede hadde blitt innspilt og publisert før den ble brukt i filmen. Sangen var faktisk skrevet i 1940, på bakgrunn av at Tyskland okkuperte Paris under den andre verdenskrig. Sangen var innspilt av Kate Smith og nådde nummer 8 på bestselgerlistene før den ble brukt i filmen Lady Be Good. Kern fikk derfor akademiet til å endre reglene slik at kun sanger som er «originale og skrevet spesielt for spillefilm» har mulighet til å bli nominert i denne kategorien.[1][2]

Sanger som blir publisert før filmenes produksjon og som ikke har noe å gjøre med filmen, for eksempel «Unchained Melody» i filmen Ghost fra 1990 og «I Will Always Love You» i filmen The Bodyguard fra 1992, kan ikke nomineres (selv om «Unchained Melody» ble nominert da den først ble utgitt i forbindelse med filmen Unchained fra 1955). I tillegg kan det ikke nomineres sanger som er basert på sampling eller bearbeidet materiale, for eksempel «Gangsta's Paradise» filmen Dangerous Minds fra 1995.

Når en film blir lagd basert på en tidligere musikaloppsetning, kan ingen av sangene fra musikalen brukes. Som resultat av dette har mange nyere filmer basert på musikaler i tillegg inkludert originale og nyskrevne sanger slik at filmen kan bli nominert til Oscar for beste sang. Eksempler på dette er «You Must Love Me» fra Evita i 1996 og «Listen», «Love You I Do» og «Patience» fra filmen Dreamgirls i 2006.

Det var en debatt hvorvidt Glen Hansard og Marketa Irglova, som vant Oscar i 2008 for «Falling Slowly» faktisk var en ugyldig nominasjon. «Falling Slowly» hadde blitt utgitt på to andre album, — The Swell Season, Hansard og Irglovas duoprosjekt, og The Cost, av Hansards band The Frames. The Swell Season ble utgitt i august 2006, og The Cost i februar 2007, før filmen Once ble utgitt. Likevel bestemte akademiets musikkomité at siden filmen var så lite promottert, samt at fremføringene til da kun hadde vært utført i små konsertsteder, at sangen ikke skulle anses som diskvalifisert.[3] Samme problem hadde oppstått to år tidligere med sangen «In the Deep» fra Crash, som var medtatt på Kathleen «Bird» Yorks album The Velvet Hour fra 2003, etter at sangen var skrevet for filmen Crash, men før filmen ble publisert.

Antall nominerte[rediger | rediger kilde]

Frem til Oscar for 1944 i 1945, var det ingen restriksjoner på antall sanger som kunne bli nomninert til prisen. Til denne utdelingen ble det nominert 14 sanger. Etter dette kan kun fem sanger bli nominert, med unntak av 1988, 2005 og 2008, hvor kun tre ble nominert. I 2010 ble det kun nominert fire sanger.[4]

Selv om dette er en av de få Oscar-kategoriene hvor en film kan bli nominert flere ganger, var den første filmen til å bli nominert med flere sanger i kategorien Fame i 1980. Kun fire filmer har hatt tre nominerte sanger: Skjønnheten og udyret, Løvenes konge, Dreamgirls og Eventyr i New York. Dreamgirls og Eventyr i New York mottok ingen priser. En ubehagelig sannhets originale sang «I Need to Wake Up» vant over alle de tre nominerte sangene fra Dreamgirls, mens «Falling Slowly» fra Once vant over alle de tre nominerte fra Eventyr i New Yorks nominasjoner. Etter disse to knusende nederlagene, ble det innført en ny regel så sent som i juni 2008. Dette innebar at én film ikke kunne ha mer enn to nominerte sanger i kategorien Oscar for beste sang det samme året.[5]

Opptredner på prisudelingen[rediger | rediger kilde]

Céline Dion har opptrådt fem ganger på Oscar-utdelingen

De nominerte sangene blir vanligvis fremført live på den TV-sendte prisseremonien. Selv om prisutdelingen tidligere ble sendt på radio, begynte ikke denne tradisjonen før Den 18. Oscar-utdelingen i 1946, med artister som inkluderte Frank Sinatra, Kathryn Grayson, Dinah Shore og Dick Haymes.

Sangeren Céline Dion har rekorden for flest vokalopptredner på prisseremonien. Hun hadde sin femte opptreden på den 79. Oscar-utdelingen, da hun fremførte I Knew I Loved You, en sang som ble fremført til ære for Ennio Morricone. Han hadde selv komponert sangen.[6][7]

I de første årene ble sangene normalt ikke fremført av artistene på samme måte som i filmen. For eksampel fremførte Robert Goulet alle de nominerte sangene i 1965. I de senere årene har det blitt vanlig først å tilby den originale artisten en mulighet til å opptre på prisseremonien. Hvis artisten ikke har mulighet til dette (eller i sjeldne tilfeller hvor TV-produsentene ønsker å velge noen andre), velger akademiet ut velkjente artister til å fremføre sangen på seremonien. For eksempel fremførte Robin Williams sangen «Blame Canada» på den 72. Oscar-utdelingen i stedet for skuespillerne som hadde dubbet filmen South Park, større, lengre og usensurert, Trey Parker og Mary Kay Bergman (Bergman døde faktisk få måneder før showet). Beyoncé Knowles sang tre nominerte sanger (hvorav en som duett med Josh Groban) på den 77. Oscar-utdelingen, selv om hun ikke hadde sunget noen av sangene i noen av de tre filmene.

Det samme året vant sangen «Al otro lado del río» (On the Other Side of the River), fra filmen «Motorsykkeldagbøkene», prisen for beste sang. Dette var den første sangen på spansk, og den andre på et ikke-engelsk språk som fikk denne æren. Den første ikke-engelske sangen var tittelsangen til Never on Sunday, som i filmen ble sunge på gresk av filmstjernen Melina Mercouri. Sangen var skrevet av en komponist fra Uruguay, Jorge Drexler, men produsentene ville ikke la Drexler fremføre sangen på showet i frykt for lave seertall. Istedet ble sangen fremført av Carlos Santana og Antonio Banderas. Drexlers takketale for prisen bestod av at han sang noen linjer fra sangen a cappella og avsluttet med å si «tusen takk».

den 80. Oscar-utdelingen, ble sangen «That's How You Know» fra filmen Eventyr i New York fremført av Kristin Chenoweth istedet for filmens hovedrolleinnehaver Amy Adams. Likevel fikk Adams framført en annen sang som var nominert fra samme film, nemlig sangen «Happy Working Song».[8]

I 1985 ble Phil Collins forbigått til å fremføre hans egenkomponerte sang «Against All Odds (Take a Look at Me Now)». I følge representanter fra både Collins plateselskap, og fra filmselskapet Columbia Pictures, var dette fordi produsentene av TV-programmet ikke var godt nok kjent med hans arbeid. I stedet ble sangen fremført av Ann Reinking, mens Collins satt blant publikum.[9] I 2009 skulle opprinnelig Peter Gabriel fremføre den nominerte sangen «Down to Earth». Han nektet imidlertid å fremføre sangen etter at han fikk kjennskap til at han kun fikk fremføre 65 sekunder av sangen under seremoniens medley for de beste sangene.[10] Gabriel deltok likevel på seremonien, men det var John Legend som fremførte sangen sammen med koret Soweto Gospel Choir.

Etter 1946 er det kun i 1989 og 2010 de nominerte sangene ikke ble fremført.

Liste over vinnere og nominerte[rediger | rediger kilde]

Vinnerne står med fet skrift øverst, de øvrige nominerte nedenfor. Sangtitlene står oppført med originaltittel (selv om enkelte sanger også blir oversatt til norsk), mens filmene sangene hører til så langt som mulig er notert med den norske filmtittelen.

1934–1939[rediger | rediger kilde]

1940-tallet[rediger | rediger kilde]

1950-tallet[rediger | rediger kilde]

1960-tallet[rediger | rediger kilde]

1970-tallet[rediger | rediger kilde]

Paul McCartney og Linda McCartney på prisutdelingen i 1974 hvor de sammen var nominert for sangen Live and Let Die (sang).

1980-tallet[rediger | rediger kilde]

Stevie Wonder vant prisen for beste sang i 1984 med sangen I Just Called to Say I Love You fra filmen The Woman in Red fra 1984.
Carly Simon med Oscar-statuetten i 1989 som hun vant for sangen Let the River Run.

1990-tallet[rediger | rediger kilde]

2000-tallet[rediger | rediger kilde]

2010-tallet[rediger | rediger kilde]

Ekstra[rediger | rediger kilde]

Flest priser vunnet[rediger | rediger kilde]

Antall nominasjoner i parentes, pr. 2011

Kvinnelige vinnere[rediger | rediger kilde]

Dorothy Fields var den første kvinnelige låtskriveren som vant Oscar for beste sang. Hun skrev teksten til sangen som vant i 1936, «The Way You Look Tonight» (melodi av Jerome Kern) sunget av Fred Astaire I filmen Swing Time. Fra dette tok det hele trettito år før neste kvinne vant prisen. Det var Marilyn Bergman, som var medtekstforfatter med ektemannen Alan Bergman på sangen «Windmills of Your Mind» (melodi Michel Legrand) fra The Thomas Crown Affair i 1968. Alan & Marilyn Bergman skrev også teksten til vinneren i 1973, «The Way We Were» (melodi Marvin Hamlisch) fra filmen med samme navn.

Kvinnelige vinnere etter dette:

Ikke-engelskspråklige vinnere[rediger | rediger kilde]

Billboard Hot 100[rediger | rediger kilde]

I 1984 var første gangen (frem til 2011, eneste) året der alle de nominerte sangene nådde nr. 1 på Billboard Hot 100-lista.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]