Dean Pitchford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dean Pitchford
Født 29. juli 1951 (63 år)
HawaiiHonolulu, Hawaii
Yrke Låtskriver, manusforfatter, regissør, skuespiller og forfatter
Aktive år 1969 – d.d.

Dean Pitchford (født 29. juli 1951, på Honolulu, Hawaii) er en amerikansk låtskriver, manusforfatter, regissør, skuespiller og forfatter. Pitchford har blitt belønnet med både Oscar og Golden Globe Award for tittelsangen til filmen Fame. Han har i tillegg vært nominert til ytterligere tre Oscar priser, to Golden Globe priser, sju Grammy Award priser og to Tony Awards.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Pitchford ble født på Honolulu, hvor han gikk på «Star Of The Sea»-skolen og ble uteksaminert i 1968 fra Saint Louis High School.

Pitchford begynte å opptre som skuespiller og sanger på det lokale teateret i Honolulu (Diamond Head Theatre), var med i Honolulu symfoniorkester, samt Honolulu ungdomsteater.

Mens Pitchford studerte på Yale University, opptrådte han sammen med en rekke dramagrupper på skolen, men etterhvert så oppdaget han en eksperimentell teatergruppe ved navn «Wooster Square Revival», utenfor skolen, som tilbød skuespillerjobber til blant annet alkoholikere og pillemisbrukere. I 1969 returnerte Pitchford til Honolulu som assistent til forfatterne Faye Hammel og Sylvan Levey, som holdt på å oppdatere deres populære guidebok Hawai’i on $5 and $10 A Day.

Opptreden[rediger | rediger kilde]

I 1971 fikk Pitchford en rolle i musikalen Godspell i New York. Han spilte også i Godspell oppsetningen i Washington, D.C.s historiske Ford's Theatre.

Regissør og koreograf Bob Fosse ga Pitchford rollen som Pippin i Broadway musikalen ved samme navn i 1972. Mens han holdt på med musikalen Pippin, så fikk han ekstrajobber i reklamebransjen, og både sang og danset i over hundre reklameinnslag for produkter som Dr Pepper, McDonald’s, Lay’s potetchips, samt M&M's.

Oscar[rediger | rediger kilde]

Sammen med komponisten Michael Gore, bidro Pitchford med tre sanger til Alan Parkers film Fame: «Red Light», sunget av Linda Clifford, som ble en disco-hit; finalesangen i beste symfonisk rock-stil: «I Sing the Body Electric»; samt tittelsporet «Fame», sunget av Irene Cara, som ble en internasjonal hit og solgte til flere ganger platina. Den sistnevnte sangen innbragte Gore og Pitchford både Oscar og Golden Globe Award, i tillegg til en Grammy-nominasjon for beste sang i 1981. Filmmusikkalbumet til Fame ble også nominert til Grammy for beste filmmusikk-album.

Filmmanus[rediger | rediger kilde]

Inspirert av en nyhetsartikkel fra 1979, om byen Elmore City i Oklahoma – en by som endelig hadde fjernet et åtti år gammelt forbud mot dansing – skrev Pitchford filmmanuset til filmsuksessen Footloose fra 1984. Pitchford skrev sangtekstene til alle ni sangene i samarbeid med komponistene Eric Carmen, Michael Gore, Sammy Hagar, Kenny Loggins, Tom Snow, Jim Steinmann og Bill Wolfer. Filmen, som ble regissert av Herbert Ross og med skuespillerne Kevin Bacon, John Lithgow og Sarah Jessica Parker i hovedrollene, åpnet med fulle hus på kinoene og ble således (på den tiden) den mest inntektsbringende februar-film i filmhistorien.

Da filmmusikk-albumet toppet Billboard salgslistene, skjøv det Michael Jacksons Thriller ned til andre plass, og holdt førsteplassen for hele ti uker. Albumet gikk til topps verden over og solgte mer enn 17 millioner eksemplarer. Kenny Loggins sin tittelsang tok førsteplassen den 31. mars 1984, og forble der i tre uker. Fem uker senere, den 26. mai 1984, så overtok Deniece Williams, med sangen «Let’s Hear It for the Boy», førsteplassen. Ytterligere fire sanger klatret inn i topp 40 på salgslistene: -- «Almost Paradise» (7. plass - musikk av Eric Carmen); «Dancing in the Sheets» (#17 - musikk av Bill Wolfer); «I’m Free (Heaven Helps the Man)» (22. plass - musikk av Kenny Loggins); samt «Holding Out for a Hero» (34. plass - musikk av Jim Steinman). Tittelsangen «Footloose» ble nominert for Golden Globe som Beste Sang; videre ble «Footloose» og «Let's Hear It for the Boy» (skrevet sammen med Tom Snow) nominert for Oscar i 1985. Pitchford mottok også to Grammy nomineringer: «Beste Filmmusikk-album» og «Beste Rythm & Blues Sang» for sangen «Dancing in the Sheets».

Paramount Pictures nyinnspilling av filmen Footloose - basert på Pitchfords originale filmmanus og seks av hans sanger - ble lansert i oktober 2011. Blake Shelton hadde en hitlåt med en nyinnspilling av tittelsangen «Footloose».

Pitchford skrev også filmmanuset, og tekstene til samtlige sanger, for filmmusikalen Sing fra 1989.

Pitchford og Tom Snow skrev også en sang for filmen Chances Are fra 1989, «After All», en internasjonal hitlåt for Cher og Peter Cetera som ga Pitchford sin fjerde Oscar nominasjon. To år senere, skrev Pitchford og Michael Gore, sangen «All the Man That I Need» som Whitney Houston spilte inn. Sangen gikk til topps på salgslistene verden over.

Pitchford bidro med tekster til Richard Marxs sang «That Was Lulu» for Marx sitt album Repeat Offender fra 1989. Pitchford samarbeidet også med Marx om å skrive sangen «Through My Eyes» til Martina McBride for filmen Bambi II.

Pitchford jobbet i mange år med å få til en scene-oppsetning av Footloose, og premieren fant sted på Broadway den 22. oktober 1998. Originalbesetningen ble nominert til en Grammy i kategorien «Beste Musikal Album». Etter over 700 forstillinger avsluttet showet den 2. juli 2000. Musikalen blir fortsatt fremført i USA og andre land.

Pitchford bidro også med sanger til The Lizzie McGuire Movie (2003); Shrek 2 (2004); Ice Princess (2005); og Bambi II (2006).


Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]