Randy Newman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Randy Newman ved pianoet under New Orleans Jazz & Heritage Festival i 2008

Randy Newman (født Randall Stuart Newman, 26. november 1943 i Los Angeles) er en Oscar-vinnende amerikansk sanger, pianist og låtskriver. I 2013 ble han innvotert i Rockens æresgalleri.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Pianisten Randy Newman er utdannet innen klassisk musikk. Han begynte på midten av 60-tallet med å skrive sanger for andre artister, deriblant Judy Collins og Alan Price. Han platedebuterte i 1968 med den klassiskinspirerte Randy Newman Creates Something New Under the Sun. Platen ble omfavnet av kritikere og musikkintellektuelle, men oversett av det store publikum. Året etter ga han ut antitesen til debutplaten, den skitne og countryinspirerte 12 Songs. Igjen jublet kritikerne, men platesalget var tragisk. Samme år spilte Harry Nilsson og Newman inn den sterke platen Nilsson Sings Newman. Newman fikk sin første kommersielle opptur med Sail Away (1973). Platen regnes i dag som Newmans mesterverk, der han kombinerer det klassiske fra debutplaten med det røffe fra 12 Songs. Utover 70-tallet ga han ut svært sterke plater, som dessverre ble oversett av publikum. På 70-tallet fikk Newman hjelp av drevne musikere, for eksempel Ry Cooder, The Eagles, Toto, Jim Keltner og Klaus Voormann.

Short People[rediger | rediger kilde]

I 1977 fikk Newman sin første og eneste hitlåt, Short People, hentet fra albumet Little Criminals. Sangen synges i «jeg-form» og handler om en mann som hater kortvokste mennesker. Det hele var et humoristisk spark mot intoleranse og rasisme, men ironien gikk dessverre over hodet på flere kortvokste mennesker. Spøk ble til alvor da Newman mottok dødstrusler. I staten Maryland forsøkte man å få en egen lov som skulle forby spilling av Short People, men søknad ble henlagt da det var grunnlovsstridig (ytringsfrihet).

1980 og fremover[rediger | rediger kilde]

Newman ga ut to plater på 80-tallet: Trouble In Paradise (1983) og Land Of Dreams (1988). På sistnevnte fikk han hjelp av Dire Straits. I 1985 var han med å på skrive filmen The Three Amigos (med Chevy Chase, Steve Martin og Martin Short). Sommeren 1999 ga han ut Bad Love som – i likhet med samtlige av Newmans plater – ble svært kritikerrost. I 2008 kom hans foreløpig siste utgivelse "Harps and Angels". Randy Newman regnes i dag som en av pop-rockens sanne originaler, og nyter stor respekt fra blant andre Paul McCartney og Brian Wilson. Han har tilnavnet «Rockens Mark Twain».

Filmmusikk[rediger | rediger kilde]

Newman tjener svært lite penger på sine soloplater. Hans største inntektskilde er de mange filmmusikkplatene han har laget. Det er særlig hans samarbeid med Pixar/Disney som er innbringende, takket være filmmusikken til Toy Story, Toy Story 2, Monsterbedriften, Småkryp og Biler. Andre filmer Newman har laget musikken til er Slekten er verst, The Awakenings, Cold Turkey, Performance, The Paper, Parenthood, Ragtime, The Three Amigos og Svigers er aller verst. I 2002 vant han Oscar for beste sang (i konkurranse med Paul McCartney og Sting) for sin sang If I Didn't Have You fra Monsterbedriften. Før han vant, hadde Newman 15 tidligere Oscar-nominasjoner på samvittigheten.

Newman vant også Oscar for beste sang for «We Belong Together» fra Toy Story 3 (2010).

Randy Newman i Norge[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Randy Newman Creates Something New Under The Sun (1968)
  • 12 Songs (1970)
  • Live (1971)
  • Sail Away (1972)
  • Good Old Boys (1974)
  • Little Criminals (1977)
  • Born Again (1979)
  • Trouble In Paradise (1983)
  • Land Of Dreams (1988)
  • Faust (1995)
  • Bad Love (1999)
  • The Randy Newman Songbook volume 1 (2003) (nyinnspillinger av tidlige utgitte sanger)
  • Harps and Angels (2008)