Jon Bon Jovi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jon Bon Jovi
FødtJohn Francis Bongiovi
2. mars 1962[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (62 år)
Perth Amboy
BeskjeftigelseSanger, skuespiller, sanger og låtskriver, filmskuespiller, gitarist, pianist, fjernsynsskuespiller, plateprodusent, komponist Rediger på Wikidata
Utdannet vedSt. Joseph High School
Sayreville War Memorial High School
EktefelleDorothea Hurley (1989–)
MorCarol Sharkey
SøskenMatthew Bongiovi (bror)
Anthony Bongiovi (bror)
BarnJake Bongiovi
Stephanie Bongiovi
Jesse Bongiovi
Romeo Bongiovi
NasjonalitetUSA
Medlem avBon Jovi
UtmerkelserNew Jersey Hall of Fame
Musikalsk karriere
PseudonymJon Bon Jovi
SjangerRock, tradisjonell metal, glam metal, countrymusikk, softrock, emo
InstrumentGitar, piano, munnspill, vokal
StemmetypeTenor
Aktive år1983
PlateselskapIsland Records, Mercury Records
Nettstedhttps://www.bonjovi.com/, https://wwwjonbonjovi.ca/
IMDbIMDb

Richie Sambora (til venstre) og Jon Bon Jovi (til høyre) under en konsert i Dublin, Irland i mai 2006

Jon Bon Jovi, egentlig John Francis Bongiovi (født 2. mars 1962 i Perth Amboy, New Jersey, USA) er en amerikansk musiker og frontfiguren i bandet Bon Jovi.

Han har også spilt i en rekke filmer og TV-serier, blant annet i TV-serien Ally McBeal og Sex og Singelliv og han hadde roller i filmene Homegrown, U-571 og Pay It Forward.

I 1983 jobbet John Bonjovi som altmuligmann i New York City's Legendary Power Station Recording Studios. Når han ikke jobbet, brukte han mye tid på sin egen musikk. Han brukte studioer mens de sto tomme og fikk med ledige musikere. Han ble etter hvert oppdaget av DJ-en Chip Hobart, som jobbet for radiostasjonen WAPP. Han skulle lage en LP for WAPP med lokale musikere og deres sanger og ville ha med Johns sang «Runaway», men John ville helst få platekontrakt med et skikkelig plateselskap, ikke selge sangen sin til en lokal radiostasjon.

Men sangen «Runaway» ble mye spilt på radio, ikke bare fra WAPP, men også av mange andre større radiostasjoner over hele USA. En rekke plateselskaper ville at han skulle signere kontrakt med dem, slik at John måtte skaffe seg et band! Kameraten David Bryan spilte keyboard, ettersom han var en utmerket pianist; og en annen kamerat, trommeslageren og kunstneren Tico Torres tok slagerket. Alec John Such ble bassist, og som gitarist kom Richie Sambora.

John skiftet på dette tidspunktet navn til kunstnernavnet Jon Bon Jovi, som nærmest er en anglifisert utgave av hans italienske navn og enklere å uttale. Bandnavnet ble også Bon Jovi. Året etter, i 1984, debuterte de med LP-en Bon Jovi og dette ble et svært populært album som solgte godt på de amerikanske hitlistene. Bandets framtoning var temmelig typisk for 1980-tallet, med puddelhår og ødelagte bukser. Året etter, i 1985, kom de med albumet 7800 Degrees Farheneit.

Men 18. august 1986 albumet Slippery When Wet gitt ut og dette ble en megahit. Jon Bon Jovi dukket opp på forsiden på et Rolling Stones album og ble etter hvert svært populær og velkjent. Albumet inneholdt blant annet den store hiten «Livin' on a Prayer», en sang Jon Bon Jovi i utgangspunktet ikke hadde så stor tro på, men lot seg overtale til å lansere stort. I TIME Magazine 6. august 2007 uttalte han at religiøse tema og trosspørsmål er viktige for ham og at han finner mye styrke i dette, og at denne sangen skal sees uavhengig av trosretninger («... is most certainly nondenomiantional»). I samme magasin uttalte han at «Livin' on a Prayer» på mange måter er den mest representative av Bon Jovi sanger.

I 1989 spilte Jon og Richie Sambora sangene «Livin' on a Prayer» og «Wanted Dead or Alive» på to akustiske gitarer under MTV Music Awards. Men etter turneen til albumet New Jersey, ble det en del uenighet og utmattelse i bandet, og medlemmene dro hver sin vei. I 1990 ga Jon ut sitt første soloalbum, Blaze of Glory, hvor hovedsangen «Blaze of glory» ble brukt i filmen Young Guns II. Albumet vant Golden Globe for beste filmmusikk, Oscar for beste filmmusikk og Grammy for beste rockealbum.

Da bandet ble gjenforent i 1992 og ga ut nytt album, Keep the Faith, var Jon Bon Jovi klar med nye sanger og ny frisyre. Han begynte også som skuespiller i 1994, og fortsatte å jobbe med det i perioden 1995-2000, som er perioden mellom de to Bon Jovi-albumene These Days og Crush.

I 1996 ga han ut sitt andre soloalbum, Destination Anywhere og i 2000 kom albumet Crush som hadde et meget godt salg det første året (7,5 mill. på verdensbasis) og fikk to Grammyer, for bl.a. «Best Rock Performance», for Jon Bon Jovi og Richie Samboras «It's my life».

Året etter kom konsertalbumet One Wild Night live 1985-2001, med en annen versjon av sangen «One Wild Night». På albumet Bounce som kom ut i 2002, er mange av sangene til minne om ofrene den 11. september, og Bon Jovi var med på konserten til minne om ofrene for terroristene. I 2003 kom samlealbumet This Left Feels Right og i 2004 100.000.000 Bon Jovi Fans Can't Be Wrong....

I 2005 kom albumet Have a Nice Day, hvor country-versjonen av sangen «Who Says You Can't Go Home» (i duett med Jennifer Nettles fra Sugarland) ble en stor hit i USA. Jon Bon Jovi er fortsatt skuespiller og vokalist og andregitarist i Bon Jovi.

I 2018 ble bandet innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.[5]

Jon bor i hjembyen i New Jersey med ektefellen Dorothea, som er kjæresten fra high school-tiden. De giftet seg 29. april 1989 og har fire barn; Stephanie Rose (født 31. mai 1993), Jesse James Louis (født 19. februar 1995), Jacob Hurley (født 7. mai 2002), Romeo Jon (født 29. mars 2004).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID bongiovijoh[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 489340, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6k375zd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Omtale på æresgalleriets nettsted; besøkt 24. mars 2018.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]