Con Air

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Con Air
Nasjonalitet USA
Sjanger Action

Regissør Simon West
Produsent Jerry Bruckheimer
Manus Scott Rosenberg

Medvirkende Nicolas Cage
John Cusack
John Malkovich
Mykelti Williamson
Nick Chinlund
Rachel Ticotin
Steve Buscemi

Musikk Mark Mancina
Trevor Rabin
Sjeffotograf David Tattersall
Klipp Chris Lebenzon
Steve Mirkovic
Glen Scantlebury

Utgivelsesår 6. juni 1997 (USA)
27. juni 1997 (Norge)

Lengde 115 min
Aldersgrense 15 år (1997)
Budsjett $75 millioner
Totalomsetning $224 millioner

IMDb-profil
Medietilsynet
Restene av flyet som ble benyttet i filmen etter styrten i Denali National Park, Alaska den 1. august 2010

Con Air er en amerikansk actionfilm fra 1997 med Nicolas Cage i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av John Cusack, John Malkovich og Steve Buscemi. Regi er ved Simon West.

Con Air fikk blandet mottakelse av kritikerne, men ble en stor publikumssuksess, både i USA og i utlandet. Den ble nominert til Oscar for beste lyd og lydeffekter. Det bør også nevnes at den vant en såkalt Razzie Award i den noe merkverdige kategorien «Worst Reckless Disregard for Human Life and Public Property». Den både vant og ble nominert til en rekke andre mindre filmpriser. Blant annet vant den en BMI Film Music Award, ASCAP Award, Bogey Award og to Blockbuster Entertainment Award.[1]

Filmen har et heroisk preg.

Innhold

Handling [rediger]

Cameron Poe (Nicholas Cage) er en militær offiser (Army Ranger) som nettopp har avsluttet tjenesten og som nå er i ferd med å feire dette på en bar sammen med sin gravide kone Tricia (Monica Potter). Der havner han uheldigvis i slagsmål med en gjeng pøbler, noe som ender med at Cameron dreper en av mennene ved et uhell. Resultatet av dette blir fengsel for uaktsomt drap.

Etter noen år er omsider sonetiden over, og Cameron skal bli sendt hjem i et spesialbygget fly. Det samme flyet skal forflytte en gruppe svært farlige fanger over til et såkalt Supermax-fengsel. En liten kjerne av disse, med den geniale massemorderen "Cyrus the Virus" (John Malkovich) i spissen, har imidlertid planlagt å kapre flyet for så å rømme. I lufta klarer Cyrus å gjennomføre sin utspekulerte plan og dermed kommer ikke Cameron seg hjem så snart som han først hadde trodd. På bakkenivå befinner politimester Vince Larkin (John Cusack) seg, som prøver å løse konflikten fredelig, mens FBI har planer om å skyte ned flyet. Han skjønner etterhvert at han har en viktig alliert i Cameron og klarer å trenere planene til de agentene er mest ivrige etter å skyte ned flyet. Cameron ønsker å stanse kaprerne, men skjønner sammtidig at han må late som han er på lag med Cyrus for å berge seg selv og resten av den gjenlevende besetningen. Han blir derfor tvunget til å spille et dobbeltspill. Etter en strabasiøs mellomlanding på en øde flystripe i ørkenen, ender ferden i Las Vegas på nattestid.

Om filmen [rediger]

Anmelderne

Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 55% på Rotten Tomatoes (2011)[2] og 52% på Metacritic.[3] Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3 av 4 stjerner.[4] Con Air fikk best mottakelse av anmeldere i publikasjoner som Washington Post, Chicago Sun-Times, Los Angeles Times, Variety og The New York Times, mens anmelderne i L.A. Weekly, San Francisco Examiner, Entertainment Weekly og Newsweek gav den blandet mottakelse. Den ble relativt dårlig mottatt av anmelderne i Rolling Stone, Dallas Observer og Christian Science Monitor.[5]

Anmelderen på det norske nettstedet CINERAMA gav den bare terningkast tre i 1999 og skrev blant annet at: «Alt blir for over-amerikansk og usannsynlig, og mange ting virker direkte tåpelige i Con Air. Plottet er fullstendig blottet for alt som kan forbindes med intelligens og realisme. Dessuten blir man servert FOR mye action, og mettheten melder seg lenge før filmen er over».[6] Dagbladets anmelder gav den terningkast fire og skrev: «Lyddesign og stuntscener med folk, fly, biler og helikoptere er skrudd sammen i dynamisk montasje, med klimaks i spillebyen Las Vegas. Etter all larmen melder en stor stillhet seg, som alltid når du har latt deg overkjøre av en underholdningsmaskin fra Vestkysten. Hva var det for no', alt sammen? Svar: Ingenting. Ingen verdens ting. Det holder til en snill sommerfirer på terningen».[7] Aftenpostens Per Haddal gav den middelmådig omtale og mente blant annet at var karakterene var for endimensjonale og at adrenalinfaktoren var for høy. Han poengterte videre at filmen rollebesetning bestod av flere gode skuespillere, mens at deres kapasitet druknet i filmens spesialeffekter.[8]

Publikum

Filmen ble en forholdsvis stor publikumssuksess da den innbrakte så mye som $224 millioner på verdensbasis, hvorav $101 millioner i USA alene. Den endte opp som den 15de mest innbringende filmen i USA i 1997 og som den 17de på verdensbasis. Produksjonskostadene er anslått til $75 millioner.[9]

Musikk

En av filmens mest kjente soundtrack er Lynyrd Skynyrds kjente sang "Sweet Home Alabama". Det ble forøvrig utgitt et eget soundtrackalbum i forbindelse med filmens lansering.

Dødsulykke

Filmarbeideren Phillip Swartz døde da et fraktfly krasjlandet på ham under innspillingen av filmen i august 1996. Swartz jobbet i det teamet som hadde ansvaret for spesialeffektene. Ulykken fant sted i Utah.[10]
Det flyet som ble benyttet som hovedfly i filmen (C-123) krasjlandet i Alaska sommeren 2010. Tre av besetningen døde i dette krasjet.[11]

Rollebesetning [rediger]

Referanser [rediger]

Eksterne lenker [rediger]

Nett-TV [rediger]