Keith Carradine

Keith Carradine
Født	Keith Ian Carradine; 8. aug. 1949 (74 år); San Mateo
Beskjeftigelse	Filmskuespiller, sanger, karakterskuespiller, fjernsynsskuespiller, teaterskuespiller, manusforfatter, filmprodusent, komponist, stemmeskuespiller, låtskriver, sangtekstforfatter, skuespiller
Utdannet ved	Hollywood High School
Ektefelle	Sandra Will (1982–2000); Hayley DuMond (2006–)
Partner(e)	Shelley Plimpton (1969–1970); Cristina Raines (1971–1979)
Far	John Carradine
Mor	Sonia Sorel
Søsken	Michael Bowen; Robert Carradine; David Carradine
Barn	Martha Plimpton; Sorel Carradine
Nasjonalitet	USA
Utmerkelser	Ellis Island Medal of Honor; Oscar for beste sang (1976) (for: I'm Easy); Golden Globe Award for Best Original Song (1976) (for: I'm Easy); Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år	1971–
IMDb	IMDb
	Keith Carradine på Commons

Keith Ian Carradine (født 8. august 1949 i San Mateo i California) er en amerikansk skuespiller som har hatt suksess både på teaterscenen, film og fjernsyn. I tillegg er han en Golden Globe og Oscar-vinnende låtskriver. Han vant blant annet Oscar for beste sang med sangen «I'm Easy» fra filmen Nashville i 1975. Han har blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Som medlem av den kjente Carradine-familien, er han del av et «skuespill-dynasti». Keith Carradine er sønn av skuespiller og artist Sonia Sorel (født Henius) og skuespilleren John Carradine. På farssiden har han halvbrødrene Bruce Carradine og den nå avdøde David Carradine. Hans halvbror på morssiden heter Michael Bowen, og hans brødre er Christopher og Robert Carradine.

Carradines barndom var vanskelig. Han sa at hans far var alkoholiker og hans mor «var en manisk depressiv paranoid schizofren person». Hans foreldre skilte lag i 1957, da han var seks år gammel. Han bodde sammen med brødrene Christopher og Robert, i tre måneder i et hjem for mishandlede barn. Carradine ble hovedsakelig oppdratt av sin mormor, og han fikk sjelden se noen av sine foreldre. Hans mor hadde heller ikke lov til å se ham.

Carradine hadde en drøm om å bli skogvokter, men han valgte i stedet å studere drama ved Colorado State University etter high school. Han sluttet etter et semester og flyttet tilbake til California sammen med sin eldre halvbror, David. Broren oppmuntret ham til å forfølge en skuespillerkarriere, og betalte for hans teater- og sangtimer, og hjalp ham med å finne seg en agent.

Som ungdom var Carradine noen ganger sammen med sin far, John Carradine, i sistnevntes oppsetninger av Shakespeare. Dermed hadde han noe bakgrunn fra teater da han kom med i den opprinnelige Broadway-produksjonen av Hair (1969). Carradine første kjente filmrolle var i regissør Robert Altmans McCabe & Mrs. Miller (1971). Han fortsatte med å spille en av de viktigste rollene, som folkesanger, i Altmans kritikerroste film Nashville (1975).

Han har tre barn med to kvinner; den eldste datteren, Martha Plimpton, som han fikk med Shelley Plimpton, har fulgt i begge foreldrenes fotspor. De to andre barna er fra ekteskapet med Sandra Will; Cade Richmond og Sorel Johannah som også er skuespillere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ GeneaStar, GeneaStar person-ID carradinek^{[Hentet fra Wikidata]}
^ filmportal.de, Filmportal-ID df5eedd11d5f462ca3af8ee8fa31c5f7, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 34645, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Keith Carradine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Keith Carradine på Internet Movie Database
(sv) Keith Carradine i Svensk Filmdatabas
(da) Keith Carradine på Filmdatabasen
(da) Keith Carradine på Scope
(fr) Keith Carradine på Allociné
(en) Keith Carradine på AllMovie
(en) Keith Carradine hos Turner Classic Movies
(en) Keith Carradine hos Rotten Tomatoes
(en) Keith Carradine hos The Movie Database
(en) Keith Carradine hos Internet Broadway Database
(en) Keith Carradine hos Internet Broadway Database
(en) Keith Carradine på Apple Music
(en) Keith Carradine på Discogs
(en) Keith Carradine på MusicBrainz
(en) Keith Carradine på Spotify
(en) Keith Carradine på Genius — sangtekster
(en) Keith Carradine på AllMusic
(en) Keith Carradine på Internet Off-Broadway Database

[hash-3219f9410b8177394f8da6584e733b65afd77f5e-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cb22e8e0f4c47f8e9974d77d643d97207e858fd3-2] GeneaStar, GeneaStar person-ID carradinek^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cd6a18de2a1e438c5989cde915d9bc67cc076cac-3] rtal.de, Filmportal-ID df5eedd11d5f462ca3af8ee8fa31c5f7, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c457dfcd29ff008bc766c9dda610d0aaa6f75d8e-4] Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 34645, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]

v d r Oscar for beste sang
1934–1940	«The Continental» (Con Conrad og Herb Magidson, 1934) «Lullaby of Broadway» (Harry Warren og Al Dubin, 1935) «The Way You Look Tonight» (Jerome Kern og Dorothy Fields, 1936) «Sweet Leilani» (Harry Owens, 1937) «Thanks for the Memory» (Ralph Rainger og Leo Robin, 1938) «Over the Rainbow» (Harold Arlen og E. Y. Harburg, 1939) «When You Wish upon a Star» (Leigh Harline og Ned Washington, 1940)
1941–1950	«The Last Time I Saw Paris» (Jerome Kern og Oscar Hammerstein II, 1941) «White Christmas» (Irving Berlin, 1942) «You'll Never Know» (Harry Warren og Mack Gordon, 1943) «Swinging on a Star» (Jimmy Van Heusen og Johnny Burke, 1944) «It Might as Well Be Spring» (Richard Rodgers og Oscar Hammerstein II, 1945) «On the Atchison, Topeka og the Santa Fe» (Harry Warren og Johnny Mercer, 1946) «Zip-a-Dee-Doo-Dah» (Allie Wrubel og Ray Gilbert, 1947) «Buttons og Bows» (Jay Livingston og Ray Evans, 1948) «Baby, It’s Cold Outside» (Frank Loesser, 1949) «Mona Lisa» (Ray Evans og Jay Livingston, 1950)
1951–1960	«In the Cool, Cool, Cool of the Evening» (Hoagy Carmichael og Johnny Mercer, 1951) «High Noon (Do Not Forsake Me, Oh My Darlin')» (Dimitri Tiomkin og Ned Washington, 1952) «Secret Love» (Sammy Fain og Paul Francis Webster, 1953) «Three Coins in the Fountain» (Jule Styne og Sammy Cahn, 1954) «Love Is a Many-Splendored Thing» (Sammy Fain og Paul Francis Webster, 1955) «Que Sera, Sera (Whatever Will Be, Will Be)» (Jay Livingston og Ray Evans, 1956) «All the Way» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1957) «Gigi» (Frederick Loewe og Alan Jay Lerner, 1958) «High Hopes» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1959) «Never on Sunday» (Manos Hadjidakis, 1960)
1961–1970	«Moon River» (Henry Mancini og Johnny Mercer, 1961) «Days of Wine og Roses» (Henry Mancini og Johnny Mercer, 1962) «Call Me Irresponsible» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1963) «Chim Chim Cher-ee» (Richard M. og Robert B. Sherman, 1964) «The Shadow of Your Smile» (Johnny Mandel og Paul Francis Webster, 1965) «Born Free» (John Barry og Don Black, 1966) «Talk to the Animals» (Leslie Bricusse, 1967) «The Windmills of Your Mind» (Michel Legrand, Alan Bergman og Marilyn Bergman, 1968) «Raindrops Keep Fallin’ on My Head» (Burt Bacharach og Hal David, 1969) «For All We Know» (Fred Karlin og Robb Royer og Jimmy Griffin, 1970)
1971–1980	«Theme from Shaft» (Isaac Hayes, 1971) «The Morning After» (Al Kasha og Joel Hirschhorn, 1972) «The Way We Were» (Marvin Hamlisch, Alan Bergman og Marilyn Bergman, 1973) «We May Never Love Like This Again» (Al Kasha og Joel Hirschhorn, 1974) «I'm Easy» (Keith Carradine, 1975) «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» (Barbra Streisand og Paul Williams, 1976) «You Light Up My Life» (Joseph Brooks, 1977) «Last Dance» (Paul Jabara, 1978) «It Goes Like It Goes» (David Shire og Norman Gimbel, 1979) «Fame» (Michael Gore og Dean Pitchford, 1980)
1981–1990	«Arthur's Theme (Best That You Can Do)» (Burt Bacharach, Carole Bayer Sager, Christopher Cross og Peter Allen, 1981) «Up Where We Belong» (Jack Nitzsche og Buffy Sainte-Marie og Will Jennings, 1982) «Flashdance… What a Feeling» (Giorgio Moroder og Keith Forsey og Irene Cara, 1983) «I Just Called to Say I Love You» (Stevie Wonder, 1984) «Say You, Say Me» (Lionel Richie, 1985) «Take My Breath Away» (Giorgio Moroder og Tom Whitlock, 1986) «(I’ve Had) The Time of My Life» (Franke Previte, John DeNicola, Donald Markowitz og Franke Previte, 1987) «Let the River Run» (Carly Simon, 1988) «Under the Sea» (Alan Menken og Howard Ashman, 1989) «Sooner or Later (I Always Get My Man)» (Stephen Sondheim, 1990)
1991–2000	«Beauty and the Beast» (Alan Menken og Howard Ashman, 1991) «A Whole New World» (Alan Menken og Tim Rice, 1992) «Streets of Philadelphia» (Bruce Springsteen, 1993) «Can You Feel the Love Tonight» (Elton John og Tim Rice, 1994) «Colors of the Wind» (Alan Menken og Stephen Schwartz, 1995) «You Must Love Me» (Andrew Lloyd Webber og Tim Rice, 1996) «My Heart Will Go On» (James Horner og Will Jennings, 1997) «When You Believe» (Stephen Schwartz, 1998) «You’ll Be in My Heart» (Phil Collins, 1999) «Things Have Changed» (Bob Dylan, 2000)
2001–2010	«If I Didn't Have You» (Randy Newman, 2001) «Lose Yourself» (Eminem, Jeff Bass og Luis Resto, 2002) «Into the West» (Fran Walsh, Howard Shore og Annie Lennox, 2003) «Al otro lado del río» (Jorge Drexler, 2004) «It's Hard out Here for a Pimp» (Juicy J, Frayser Boy og DJ Paul, 2005) «I Need to Wake Up» (Melissa Etheridge, 2006) «Falling Slowly» (Glen Hansard og Markéta Irglová, 2007) «Jai Ho» (A. R. Rahman og Gulzar, 2008) «The Weary Kind» (Ryan Bingham og T Bone Burnett, 2009) «We Belong Together» (Randy Newman, 2010)
2011–2020	«Man or Muppet» (Bret McKenzie, 2011) «Skyfall» (Adele Adkins og Paul Epworth, 2012) «Let It Go» (Kristen Anderson-Lopez og Robert Lopez, 2013) «Glory» (John Stephens og Lonnie Lynn, 2014) «Writing's on the Wall» (Jimmy Napes og Sam Smith, 2015) «City of Stars» (Justin Hurwitz, Benj Pasek og Justin Paul, 2016) «Remember Me» (Kristen Anderson-Lopez og Robert Lopez, 2017) «Shallow» (Lady Gaga, Mark Ronson, Anthony Rossomando og Andrew Wyatt, 2018) «(I'm Gonna) Love Me Again» (Elton John og Bernie Taupin, 2019) «Fight for You» (D'Mile, H.E.R. og Tiara Thomas, 2020)
2021–	«No Time to Die» (Billie Eilish og Finneas O'Connell, 2021)