Adam Clayton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Adam Charles Clayton (født 13. mars 1960) er bassisten i det irske rockebandet U2.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Clayton på konsert i Wien i 2005

Clayton ble født i Oxfordshire i England, og er den eldste sønnen til Brian og Jo Clayton. Da Adam var fem, flyttet familien til Malahide nær Dublin, der hans søster Sarah Jane (Sindy) og broren Sebastian ble født. Han var veldig opprørsk som ung, og byttet skoler flere ganger før han endte på Mount Temple High School, Irlands første friskole. Det var der han så lappen Larry Mullen jr hadde hengt opp der han søkte etter medlemmer til et nytt band. Clayton trodde først det var i skolens regi, og overså det, men møtte opp da han forsto den virkelige sammenhengen. Han kunne ikke spille på sin nyervervede bass, men de andre i bandet ble så imponert over hvor kul han virket, og lot han bli. I bandets spede begynnelse fungerte også Clayton som deres manager. Dette hadde han tid til, etter at han også var blitt sparket ut av Mount Temple.

På begynnelsen av U2s karriere ble Clayton regnet av utenforstående som bandets outsider, særlig siden han ikke delte sine bandmedlemmers religiøse tro og hadde ikke den samme krisen som de andre etter andrealbumet October. Men gruppens dynamikk kunne ikke fungert uten Claytons radar for hva som var hipt eller ikke. Clayton var forlover da Bono giftet seg.

I 1989 ble Clayton tatt av politiet med en liten mengde cannabis på seg. Han slapp unna straff ved å donere en stor pengesum til veldedighet. Men i 1993 skjedde det utenkelige, Clayton, som levde og åndet for rollen som bassist i et rockeband, uteble fra en konsert. Etter bruddet med supermodellen Naomi Campbell, eksploderte alkoholforbruket hans, og mens resten av bandet holdt konsert i Sydney med en roadie på bass, satt Clayton på en strand kun med selskap av en alt for stor promille. Etter dette ble Clayton avholdsmann, flyttet til New York og tok musikkundervisning for første gang. Hvor mye basspillingen hans utviklet seg, er lett å høre på 1997s Pop.

Clayton er fortsatt ugift, men har oppfylt sitt ungdomsmål; å spille bass i et rockeband. Bill Flanagan beskrev det best i sin bok om bandet Until The End Of The World: «Bono sier at Larry egentlig ønsker å være vokalisten, Bono ønsker å være gitarist, og Edge er egentlig en frustrert trommeslager. Adam derimot, vil bare spille bass.»