George Gershwin
| George Gershwin | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 26. september 1898 Brooklyn, New York |
||
| Død | 11. juli 1937 (38 år) Hollywood, California |
||
| Ektefelle | Kay Swift | ||
| Yrke | Komponist | ||
|
|
|||
George Gershwin (født Jacob Gershovitz 26. september 1898 i Brooklyn i New York, død 11. juli 1937 i Hollywood i California) var en amerikansk komponist og pianist.
Han var sønn av jødiske russisk-amerikanske immigranter, fikk fra 10-årsalderen piano-opplæring hos Charles Hambitzer på Manhattan, der familien var bosatt, og ble med i Tin Pan Alley-miljøet. Han oppnådde tidlig suksess, først med «Swanee», fremført av Al Jolson i 1921. Gerswhins første orkestrale verk var Rhapsody in Blue, urfremført med Paul Whitmans orkester i 1924, under tittelen Experiments in Jazz . Flere musikal-oppsetninger fulgte (Oh Kay!, Of Thee I Sing blant de mest kjente), hvorfra man fikk en serie med kjente melodier som Embracable You og I Got Rhythm. Et flertall er ansett som amerikanske klassikere og med i «The Great American Songbook». Hans bror, Ira Gershwin, figurerte som tekstforfatter på de fleste av disse. Folkeoperaen «Porgy & Bess» opptok ham i over ett år, fra 1934, og fikk sin urfremføring i New York i 1935 med den amerikansk-norske Anne Brown i en av hovedrollene. George Gershwin var en klassisk komponist sterkt påvirket av Maurice Ravel og Igor Stravinskij, som forøvrig avslo hans anmodning om å gi leksjoner; de mente læringspotensialet var høyere omvendt. Han døde av hjernesvulst.
Låter i kulturkanon [rediger]
Låter som av Alec Wilder regnes for å høre med i kulturkanonen den store amerikanske sangboka er blant annet «An American in Paris», «Bidin' My Time», «Blah, blah, blah» fra musikalen Nice Work If You Can Get It , «Blue, Blue, Blue» fra musikalen Let 'em Eat Cake, «Boy! What Love Has Done To Me!», «But Not for Me».
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: George Gershwin – bilder, video eller lyd |
