Titanic (1997)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arbeid pågår: Denne siden er under arbeid. Det blir ofte redigeringskollisjoner under slikt pågående arbeid, og under større endringer så kan andre bidrag forsvinne. Det har ikke blitt gjort noen endringer på mer enn to uker. Se også diskusjonssiden for ytterligere informasjon.
Titanic
Titanic
Filmens logo slik den ble brukt i forbindelse med 3D-konverteringen i 2012.
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Sjanger Romantikk
Drama
Katastrofe
Regissør James Cameron
Produsent James Cameron
Jon Landau
Manus James Cameron
Basert på RMS «Titanic»
Medvirkende Leonardo DiCaprio
Kate Winslet
Billy Zane
Kathy Bates
Frances Fisher
Bernard Hill
Jonathan Hyde
Danny Nucci
Gloria Stuart
David Warner
Victor Garber
Bill Paxton
Musikk James Horner
Sjeffotograf Russell Carpenter
Klipp Conrad Buff
James Cameron
Richard A. Harris
Filmstudio 20th Century Fox[1]
Paramount Pictures[1]
Lightstorm Entertainment[1]
Filmselskap 20th Century Fox[a]
Paramount Pictures[a]
Utgitt Flag of Japan.svg 1. november 1997
USA 19. desember 1997
Norge 13. februar 1998
USA 26. mars 2012 (3D)
Norge 13. april 2012 (3D)
Lengde 194 min
Aldersgrense 15 år (1998)[2]
11 år (2012)[3]
Budsjett 200 000 000 USD[4][5]
Totalomsetning 1 843 201 268 USD
2 186 772 302 USD (3D)[4]
Offisielt nettsted

Titanic er en amerikansk stor katastrofefilm fra 1997, regissert og skrevet av James Cameron, med Leonardo DiCaprio og Kate Winslet i hovedrollene som Jack Dawson og Rose DeWitt Bukater. Handlingen følger to mennesker fra forskjellige samfunnsklasser som forelsker seg under RMS «Titanic»s dramatiske jomfrutur i april 1912. Filmen har senere blitt sett på som en moderne klassiker,[6][7] og vant elleve Academy Awards (eller ofte referert som Oscar) under utdelingen i 1998. Dette gjør filmen til den mestvinnende i Oscarprisens historie, sammen med Ben-Hur og Ringenes herre: Atter en konge. «Titanic fanger fortsatt fantasien vår,» har Cameron sagt etter produksjonen av filmen, «fordi hennes historie er som en flott roman som virkelig hendte.»[8]

Camerons inspirasjon til å produsere filmen var betinget av hans interesse for skipsvrak; han ønsket å formidle et emosjonelt budskap om tragedien, og følte at en kjærlighetshistorie ispedd menneskelige tap ville være avgjørende for å oppnå dette. Innspillingen av de moderne scene ble gjort på det russiske forskningsfartøyet «Akademik Mstislav Keldysh», som Cameron også utnyttet da han tok opptak av det faktiske vraket i 1995.[9] En rekonstruksjon av skipet ble bygd i Rosarito, Baja California, der skalamodeller og CGI-effekter ble brukt for å gjenskape forliset.[10] Filmen ble delvis finansiert av Paramount Pictures og 20th Century Fox, og var på tiden den dyreste filmen produsert, med et budsjett på 200 millioner amerikanske dollar.[4]

Filmen hadde première under Tokyo internasjonale filmfestival i november 1997, men da med en «lunken» reaksjon, i følge The New York Times.[11] Titanics popularitet kom først under premièren i USA i desember 1997,[12] mens norgespremièren av filmen kom først i februar det påfølgende året.[13] Med over 1,8 milliarder amerikanske dollar i totalomsetning, ble Titanic den mest innbringende filmen noensinne, og beholdt tittelen i 12 år før Camerons neste film, Avatar, passerte den i 2010.[14][15] Senere mottok filmen ytterligere 343,6 millioner dollar da den ble relansert i 3D i 2012, 100 år etter «Titanic»s forlis. Dette markerer Titanic som den andre filmen noensinne til å få en omsetning på over to milliarder dollar i verdensbasis.[16]

Sangen «My Heart Will Go On», komponert av James Horner og sunget av Céline Dion, var filmens hovedlåt, og ble den mestselgende singelen i 1998, med nr. 1-plasseringer verden rundt, inkludert i USA, Canada, Irland, Storbritannia og Australia. Sangen vant ytterligere også en Oscarpris, Golden Globe og Grammy Award. I tillegg har Horners filmmusikk, Titanic: Music from the Motion Picture, solgt over 30 millioner eksemplarer på verdenbasis,[17] og har blitt gitt to platinaplater av IFPI Norge.[18] Dette gjør Titanic til en internasjonal kassasuksess, med både sin signaturlåt og sin filmmusikk på topplistene verden over i 1998.

Handling[rediger | rediger kilde]

I 1996 utforsker skattejegeren Brock Lovett (Bill Paxton) og hans mannskap skipsvraket av RMS «Titanic», for å lete etter det kostbare smykket «The Heart of the Ocean», som de antok at 1. klassepassasjeren Caledeon «Cal» Nathan Hockley (Billy Zane) sist hadde da skipet sank. Etter å ha funnet Cals safe, finner de ikke så mye mer enn et nakenportrett datert 14. april 1912, timer før kollisjonen med isfjellet.[b] Brock ordner i stand en TV-sending med informasjon om funnet, noe som blir sett av 100 år gamle Rose Dawson Calvert (Gloria Stuart), som kontakter forskningsskipet for å meddele at portrettet er av henne. Rose blir hentet med helikopter sammen med barnebarnet Lizzy Calvert, til forskningsskipet «Akademik Mstislav Keldysh», hvor Brock venter. Da hun ankommer forskningsskipet bekrefter hun at portrettet er av henne, og begynner å fortelle om hennes opplevelse av Titanics jomfrutur i 1912.

I Southampton 1912, i en alder av 17, border hun (på den tiden under navnet Rose DeWitt Bukater, spilt av Kate Winslet) det luksuriøse passasjerskipet RMS «Titanic» sammen med moren Ruth (Frances Fisher) og forloveden Cal. Ombord på skipet føler Rose seg som «et lite barn, som skriker om hjelp, uten at noen bryr seg eller en gang ser henne». Hun velger å forsøke selvmord ved å hoppe fra Titanics akterende. Rett før hun gjennomfører møter hun Jack Dawson (Leonardo DiCaprio), en ung gutt fra Wisconsin som snakker henne ut av fristelsen til å hoppe. Da hun prøver å komme på dekk igjen sklir hun på rekkverket, men Jack klarer å dra henne opp igjen. Offiserer i nærheten tror imidlertid at det var han som dyttet henne utfor i første omgang. De kontakter forloveden, Cal, som klandrer Jack for det som skjedde. Rose beskytter Jack ved å lyve, og sier hun lente seg for langt ut for å se propellene, istedenfor å fortelle om selvmordsforsøket. For å ha reddet sin forlovede foreslår Cal at Jack kan være med dem på middagen neste dag, på skipets første klasse. Han aksepterer forslaget.

Neste dag oppsøker Rose Jack for å takke ham for det han gjorde dagen før. «Jeg ønsker å takke deg for det du gjorde. Ikke bare for å redde meg, men for din diskresjon.» Senere oppdager Rose tegningene og portrettene til Jack og lar seg bli imponert. Hun oppdager en kvinne som er portrettert flere ganger, og antar hun har hatt en kjærlighetsforhold med Jack, men han nekter for det. Rose forteller ham om sine drømmer om å bli en artist og danser, og hvordan hun ønsker å vokse opp. Rose lar seg lytte til Jacks livserfaringer under middagen den samme ettermiddagen. Da han skal gå tilbake til lugaren sin etterlater hun Rose med en lapp hvor det står: «Make it count. Meet me at the clock.» («La det bety noe. Møt meg ved klokken.») Hun velger å møte ham ved stedet, og han tar med henne ned til 3. klasse for å danse. Cals assistent Lovejoy oppdager dem underveis, noe Rose ikke finner ut av før morgenen etter, da Cal konfronterer henne under frokosten. Han forteller henne at hun ikke kan se Jack mer, men da protesterer Rose og forteller at hun ikke kan bli beordret. Cal velter bordet i frustrasjon, og tvinger henne til å skifte mening. Når hun møter Jack senere samme dag forteller hun at hun ikke kan treffe ham mer, men ombestemmer seg kort tid etter, da hun innser at hun ikke egentlig er lykkelig med sin forlovede.

Hun oppsøker Jack, og de deler sitt første kyss, i det RMS «Titanic» ser sitt siste dagslys. Etterpå tar hun med Jack til sin lugar der hun ber ham om å portrettere henne naken, kun med smykket hun fikk av Cal på. Rose forteller senere at det var det mest erotiske øyeblikket i hennes liv. Etter at Jack tegner henne ferdig, legger hun portrettet i safen, sammen med en lapp der hun skriver en hånlig kommentar til Cal. Lovejoy, Cals høyre hånd, sporer dem opp og leder dem ned til bunnen av skipet. Når han omsider får sendt andre offiserer etter dem er de allerede tilbake på dekk, der Rose lover å bli med Jack på hans eventyr når skipet legger til kai, og kysser ham for å bekrefte det. Akkurat da kolliderer skipet med et isfjell. Da de oppdager at skadeomfanget er alvorlig, bestemmer de seg for å si ifra til Cal og Ruth. På vei dit legger Lovejoy smykket ned i lommen til Jack uten at han oppdager det, etter ordre fra Cal. Han anklager Jack for å ha stjålet det, men Jack nekter, men blir tatt ned til skipets kasjott av offiserene. Når han er ute av syne slår Cal til for å ha elsket en annen mann. En offiser kommer inn og sier at de må på dekk etter kapteinens ordre. Cal sier at det ikke er nødvendig, uten å vite hva som har hendt. Etter å ha møtt opp ved hovedtrappen oppdager Rose at skipets bygger, Thomas Andrews, er preget av noe. Hun får vite at skipet vil synke innen de to neste timene, men lover å ikke fortelle det videre for å hindre panikk.

Etter å ha ankommet båtdekket forteller Ruth at hun ikke håper livbåtene blir for fulle. Rose forteller henne at det ikke er tid for humor, og at halvparten av passasjerene vil komme til å dø. Rose forstår omsider at hun må redde Jack, og nekter å gå i livbåten. Cal prøver å stoppe henne, men uten hell. Hun finner Jack på E-dekket, etter hjelp av Andrews, og bruker en øks for å kutte håndjernet hans. Jack finner en livbåt som Rose kan gå ombord i, men hun nekter fordi hun vil være med ham. Cal forklarer at han har en avtale med William McMaster Murdoch (Evan Stewart) for å få Rose til å gå ombord, noe hun etterhvert velger å gjøre. Kort tid etter hopper hun inn igjen da hun forstår at det livet hun vil ha er med Jack. De møtes igjen ved hovedtrappen hvor Cal begynner å skyte på dem i ren frustrasjon. De blir jaget nedover skipet og ankommer spisesalen på første klasse da han gir opp. Der treffer de på Andrews, som mener han har skylden for livene som vil gå tapt. Han beklager seg også for Rose, som ønsker at han skal kjempe for å overleve. Han nekter, men ønsker henne lykke til. Tilbake på dekk er livbåtene borte så Jack tar med Rose til akterenden, hvor hun poengterer at det var der de møttes for første gang. Rett etter at skipets strøm går, brekker skipet i to og synker ned under havoverflaten. Etter å ha havnet i havet finner Jack en sengegavl som Rose kan ligge på, men hun tror hun vil komme til å dø på grunn av det kalde vannet. Rose forteller Jack at hun elsker ham, men han svarer henne med at hun ikke kan si farvel, ikke ennå. Hun gir et løfte om å holde seg i live, og leve et liv der drømmene hennes går i oppfyllelse.

I det en av livbåtene returnerer til menneskene i havet, ser hun et glimt av håp. Med stor entusiasme forteller hun det til Jack, men får ikke noe svar. Rose oppdager at han er død av hypotermi, og lover så at hun verken skal glemme eller bryte løftet sitt. Siden hun ikke har nok kraft i stemmen til å rope etter livbåten, svømmer hun til en død offiser og blåser i fløyten hans, noe som får livbåten til å snu. Timer senere ankommer RMS «Carpathia» som tar om bord de overlevende, inkludert Rose. Hun oppdager at Cal leter etter henne, men hun gir ikke fra seg en lyd. Eldre Rose forteller at hun aldri så ham igjen, men at han skal ha begått selvmord under børskrakket i 1929. Når en offiser kommer og spør hva hun heter svarer hun Rose Dawson, og få øyeblikk senere oppdager hun at smykket til Cal ligger i lommen hennes.

Tilbake i 1996 avslutter Brock søket et smykket etter å ha hørt historien hennes. Eldre Rose går ut på dekk for å kaste «The Heart of the Ocean» ut i havet, rett over der «Titanic» ligger. Etterpå blir det vist at hun ligger stille i en varm seng, akkurat som Jack hadde sagt hun ville. I en tilsynelatende drøm drar hun tilbake til «Titanic» der hun møter de andre omkomme fra skipet, inkludert Jack.

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Fiktive personer[rediger | rediger kilde]

Kate Winslet
Kate Winslet spilte rollen som 17 år gamle Rose DeWitt Bukater. James Camerons manus beskriver Rose som «nydelig og kongelig, med øyne som kan se gjennom deg.»[19]
Leonardo DiCaprio
Leonardo DiCaprio spilte rollen som fattiggutten Jack Dawson. I følge manuset er Jack «veldig behersket og selvsikker for å være 20».[20]
  • Kate Winslet som Rose DeWitt Bukater: Rose er en 17 år gammel jente fra Philadelphia som blir tvunget inn i ekteskap med 30 år gamle Caledeon Nathan Hockley for å holde på familiens høye klasse etter farens plutselige død. I Camerons manus blir Rose beskrevet som «nydelig og kongelig, med øyne som kan se gjennom deg.»[19] «Jeg håper at når publikumet møter Rose, synes de hun er ganske bortskjemt,» har Winslet sagt.[21] «Da vil vi skjønne hvorfor hun er så mystisk rundt Cal, fordi å borde skipet er som om hun går mot sin egen henrettelse, egentlig. (...) Hun ønsker å se hele verden, men hun vet at det aldri kommer til å skje fordi hun er forlovet med Cal, og hun blir presset inn i denne begrensede verden av hva som er riktig og akseptabelt.»[21] «Når hun møter Jack legger hun alt det klasse- og pengetullet bak seg, og kommuniserer med noe ekte, levende og lidenskapelig i sjelen hans.»[22]
  • Leonardo DiCaprio som Jack Dawson: Jack er en fattig hjemløs gutt fra Chippewa Falls i Wisconsin som mistet foreldrene sine da han var ung. Han har vært rundt i flere steder i verden, men hovedsakelig Paris hvor han tegnet portretter. Dawson vant sin billett til RMS «Titanic» i et pokerspill minutter før skipet dro fra Southampton. I manuset beskrev filmregissør James Cameron Jack som «veldig behersket og selvsikker for å være 20» med «håret litt for langt i forhold til standarden på den tiden.»[20] Cameron har sagt han så for seg Jack som en krysning av en ung James Stewart og forfatter Jack London.[23]
  • Gloria Stuart som Rose Dawson Calvert: Etter å ha sett nakenportrettet sitt fra «Titanic» på TV, ringer hun Brock og forteller han at det er henne som er avbildet. Hun blir brakt til «Akademik Mstislav Keldysh» for å fortelle historien sin, og for å hjelpe til i søket av «The Heart of the Ocean». Hun holder imidlertid på en hemmelighet, det er nemlig hun som har smykket.
  • Billy Zane som Caledon Nathan «Cal» Hockley: Cal er Roses 30 år gamle forlovede og arvingen til en stålformue i Pittsburgh. Da skipet synker utnytter han en ung jente som har mistet foreldrene sine for å komme i en livbåt. Etter å ha mistet formuen sin i børskrakket i 1929 valgte han å gjennomføre selvmord, etter det eldre Rose hadde hørt.
  • Frances Fisher som Ruth DeWitt Bukater: Ruth er Roses skilte mor som arrangerer ekteskapet mellom sin datter og Cal for å beholde familiens høye klassestatus. Hun tror at en høy sosial posisjon er bedre enn et ekteskap med ekte kjærlighet.
  • Bill Paxton som Brock Lovett: En skattejeger på jakt etter «The Heart of the Ocean» i vraket av Titanic i nåtiden. Han reflekterer senere på filmens konklusjon at til tross for å ha tenkt på Titanic i tre år, han har aldri forstått det på ordentlig før han hører Roses historie.
  • Suzy Amis som Lizzy Calvert: Roses barnebarn, som er med henne når hun besøker Lovett på skipet.
  • Danny Nucci som Fabrizio De Rossi: Jacks italienske bestevenn, som er med Jack da han vinner to billetter til skipet i et pokerspill. Fabrizio kommer ikke ombord i en livbåt da «Titanic» synker og blir drept når en av skipets skorsteiner faller i vannet.
  • David Warner som Spicer Lovejoy: En tidligere Pinkertonkonstabel som er Cals engelske betjent og livvakt, som holder et øye med Rose og er mistenkelig rundt omstendighetene av Jacks redning. Han dør da Titanic splittes i to, noe som fikk ham til å falle inn i en massiv åpning.
  • Jason Barry som Thomas «Tommy» Ryan: En irsk tredjeklassepassasjer som blir venn med Jack og Fabrizio. Tommy blir drept når han ved et uhell blir skjøvet fremover og skutt av førstestyrmann Murdoch, som er i panikk.

Historiske personer[rediger | rediger kilde]

Selv om det var planlagt å være helt historisk korrekt ovenfor de ulike hendelsene,[24] inkluderer filmen dramatiseringer av ulike historiske skikkelser.

Kathy Bates (høyre) portretterte Margaret «Molly» Brown (venstre), som ofte ble kalt «usynkelig» for å ha rekvirert livbåt nr. 6 fra Robert Hichens.[25] Kathy Bates (høyre) portretterte Margaret «Molly» Brown (venstre), som ofte ble kalt «usynkelig» for å ha rekvirert livbåt nr. 6 fra Robert Hichens.[25]
Kathy Bates (høyre) portretterte Margaret «Molly» Brown (venstre), som ofte ble kalt «usynkelig» for å ha rekvirert livbåt nr. 6 fra Robert Hichens.[25]
  • Kathy Bates som Margaret «Molly» Brown: Brown blir sett ned på av de andre førsteklasse-passasjerene, inkludert Ruth, som beskrev henne som «vulgær» og «nye penger» ut ifra sin plutselige rikdom. Hun er vennlig ovenfor Jack, og låner ham sønnens dress under førsteklasse-middagen. «Rollefiguren hennes er litt paradoks fordi hun beundret sosialt hierarki, men hun tolererer ikke dets snobberi,» har regissør James Cameron sagt om skikkelsen.[26] Brown har senere blitt kalt «den usynkelige Molly Brown» av historikere fordi hun rekvirerte livbåt nr. 6 fra Robert Hichens, med hjelp fra andre kvinner.[25] Filmen portretterte noen slike synspunkter.
  • Victor Garber som Thomas Andrews: Skipsbyggeren Andrews er portrettert som en veldig snill og hyggelig mann som er beskjeden om sin store prestasjon. Etter kollisjonen med isfjellet er han den første personen til å innse at skipet vil komme til å synke, og prøver derfor å overbevise andre at det er en «matematisk sikkerhet». Han blir sist sett ved en klokke i førsteklasse-spisesalen av Rose, der han er beklagelig ovenfor hans manglende evne til å bygge et sterk og trygt skip. James Cameron har sagt han har funnet en åndsfrende i Andrews.[27] «Som en ingeniør ville han aldri ha trodd sin egen publisitet, så å si. Skipet var laget av jern. Selvfølgelig kunne hun synke om omstendighetene var riktige nok. Tenk deg hvordan det må ha føltes, å stå i foajeen ved Grand Staircase - arkitektonisk det vakreste stedet på skipet - et skip som han hadde designet - vel vitende om at det om en time eller så, skulle alt være på bunnen av Atlanterhavet. Kan du forestille deg det ansvaret han må ha følt?»[27]
  • Bernard Hill som kaptein Edward John Smith: Smith planla å gjøre «Titanic» hans siste reise før pensjon. Da skipet sank gikk han inn til broen, der han døde da vinduene ga etter og fylte rommet med vann. Det er ofte omstridt om han døde på denne måten eller senere frøs i hjel, da han var rapportert å bli sett nær sammenleggbar båt B. Andre mener han døde da den første skorsteinen kollapset.
  • Jonathan Hyde som Joseph Bruce Ismay: Ismay er portrettert som en rik, uvitende overklassemann, som bruker sin posisjon som administrerende direktør av White Star Line til å påvirke kaptein Smith for å få skipet til å gå fortere, med hensikt til en tidligere ankomst i New York og gunstig presseoppmerksomhet. Denne handlingen vises i flere populære skildringer av katastrofen, men støttes ikke med bevis. Etter kollisjonen, bruker han lang tid på å innse at hans «usynkelige» skip vil forlise. Ismay border senere sammenleggbar båt C (en av de siste livbåtene til å forlate skipet) like før den senkes. Han ble stemplet som feiging av pressen og publikum for å overleve katastrofen mens mange kvinner og barn hadde druknet eller fryst i hjel. «Man kan si Ismay var litt arrogant,» har Jonathan Hyde sagt om sin rollefigur.[28]

Cameoopptredener[rediger | rediger kilde]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Manus og inspirasjon[rediger | rediger kilde]

Både Stuart og Winslet mener at rollefiguren sin dør i slutten av filmen, framfor at hun drømmer,[29] mens Cameron har sagt at han foretrekker å la seerne danne sin egen tolkning av avslutningen.[30]

Valg av skuespillere[rediger | rediger kilde]

Gwyneth Paltrow, Claire Danes og Gabrielle Anwar skal ha blitt vurdert for rollen som Rose før den ble gitt til Kate Winslet.[23] Regissør James Cameron beskrev rollefiguren hennes som «en Audrey Hepburn-type», og var i utgangspunktet usikker på valget av Winslet, selv etter at han ble imponert over prøveinnspillingen hennes.[31] Etter at hun hadde prøveinnspilt sammen med DiCaprio, var Winslet så imponert over ham at hun hvisket til Cameron «Han er flott. Selv om du ikke plukker meg, så plukk ham.» Winslet sendte Cameron en enkel rose med et kort som var signert «From Your Rose» («Fra din Rose») og hun ringte ham på telefon fra lobbyen rett etterpå. «Du forstår ikke!» sa hun en dag hun nådde ham via mobiltelefon. «Jeg er Rose! Jeg skjønner ikke hvorfor du en gang ser etter noen andre!» Hennes utholdenhet, samt hennes talent, overtalte ham til slutt å ha henne i rollen.[32] Det skulle vise seg å bli følelsesmessig krevende for Winslet å være Rose.[33] «Titanic var helt annerledes og ingenting kunne ha forberedt meg til det ... Vi var virkelig redd for hele eventyret .... Jim (Cameron) er en perfeksjonist, en ekte geni på å lage filmer. Men det var alt dette dårlig trykket før den kom ut, og det var virkelig trist.»[33]

Matthew McConaughey var ønsket av studioer til å spille hovedrollen som Jack Dawson, men James Cameron insisterte på Leonardo DiCaprio.[34] McConaughey var også kandidat for rollen som Cal, men den ble senere gitt til Billy Zane.[12]

Studioer ønsket Matthew McConaughey i rollen som Jack, men Cameron insisterte at rollen skulle falle på Leonardo DiCaprio.[34] Andre skuespillere som ble vurdert for rollen var Chris O'Donnell, Billy Crudup og Stephen Dorff, men regissøren mente at de var litt for gamle til rollen. Tom Cruise uttrykte også interesse for rollen, men hans «forlangende superpris ble aldri tatt på alvor.»[12] «Jeg så ikke denne filmen som noe jeg ville gjøre inntil jeg innså at jeg diskriminerte det rent på grunn av sin skala,» har DiCaprio sagt.[35] Han har sagt han valgte rollen «for den episke størrelsen på produksjonen» og for «den flotte kjærlighetshistorien».[35] «En annen stor grunn til at jeg tok rollen var Kate. Hun har så mye integritet og som en skuespillerinne er hun ekstremt talentfull.»[35][36] I første omgang nektet han å lese sin første romantiske scene på prøveinnspillingen. Cameron har sagt at «han leste det en gang, og deretter begynte å tulle, og jeg kunne aldri få ham til å fokusere på det igjen. Men for en brøkdels sekund var det som en sjakt av lys kom ned fra himmelen og lyste opp skogen.» Da DiCaprio fortsatt tvilte på rollen, spurte han Cameron om Jack burde ha noe annet som var annerledes med han, som rollefigurene sine i Hva er i veien med Gilbert Grape? og Et gutteliv.[37] «Jeg kommer ikke til å gjøre denne fyren grublende og nevrotisk,» svarte Cameron. «Jeg kommer ikke til å gi ham alle de tingene du ønsker.»[37]

«For å se nåtid og fortid, bestemte jeg meg for å lage en fiktiv overlevende som er (nær) 101 år, og [Gloria Stuart] kobler oss på en måte gjennom historien,» har Cameron sagt.[38] I en alder av 87 år måtte de få henne til å se eldre ut for rollen.[12] På valget av skuespillerinnen har Cameron sagt at hans «castingregissør fant henne. Hun ble sendt ut på oppdrag for å finne pensjonerte skuespillere fra gullalderen i tretti- og førtiårene.»[39] Han visste ikke hvem Stuart var, men vurderte Fay Wray til rollen. «Men (Stuart) var bare så inn i det, og så klar, og hadde en flott ånd. Og jeg så sammenhengen mellom hennes og [Winslets] ånd,» har regissøren nevnt. «Jeg så denne livsgnisten i begge, og jeg trodde publikum ville være i stand til å gjøre en kognitiv tro på at de er samme person.»[39] Cameron valgte hun også etter sammenligning med manuset: han beskriver eldre Rose som «like lys og levende som en ung jente,» og han mener han fant dette i Stuart.[40] Skuespillerinnen har sagt at hun har tatt inspirasjon fra Winslet, og fortalte i et intervju at hun ville ha en god samtale med henne før innspillingen startet, for å se hvordan kroppen hennes beveget seg og for å vite litt mer om hvem hun er.[41] «Jeg tror ikke jeg skal spille igjen etter denne filmen,» har hun sagt, selv om hun spilte noen mindre biroller i senere filmer. [42] «Etter alle årene og alle filmene mine, er dette den som er frostingen på kaken.»[42] Stuart døde 26. september 2010, i en alder av 100, samme alder som eldre Rose var i filmen.[43]

Rollen til Billy Zane (Cal) var egentlig tilbudt Matthew McConaughey, som også var kandidat for rollen til DiCaprio.[12] Utøvende produsent Rae Sanchini har sagt at «Billy Zane var den perfekte sidekarakteren til [DiCaprio] som den tredje delen av kjærlighetstriangelet.»[44] «Hans karakter er rene prakteksempelet på edvardiansk overflødighet, men du må tro at Rose faktisk elsket ham på ett punkt for at historien skal fungere. Billy var i stand til å fange opp alle disse fasettene i en opptreden som balanserer kraftig sjarm med stor arroganse.»[44]

Innspilling[rediger | rediger kilde]

Da de oversvømmet salen ble «alt til kaos i mindre enn 15 sekunder,» i følge kinematograf Russell Carpenter.[45] «Tekoppene og porselenet drev fra hverandre som om de var båter. Stolene formet øyer i strømmene. Og rydde på plass til andre opptak var alltid like irriterende.»[45]

Scenografi og rekvisitter[rediger | rediger kilde]

Verftet Harland and Wolff, som hadde bygd RMS «Titanic», åpnet sine arkiver for filmteamet. De hadde blant annet plantegninger som man hadde antatt at var tapt.[46] «Jeg tror de innså at dette var første gang noen skulle dedikere de riktige kildene til å bygge et historisk nøyaktig skip i hver detalj, og som en konsekvens av dette var de veldig hyggelige ovenfor oss,» har produksjonsdesigner Peter Lamont sagt.[46] For skipets interiør, så hans team etter gjenstander fra epoken skipet var i, og for å opprettholde følelsen av at skipet var nytt, måtte de lage hver rekvisitt til skipet fra bunnen av.[46] Fox kjøpte 40 dekar av vannet sør for Rosarito, Baja California i Mexico, og begynte å bygge et nytt studio der den 31. mai 1996, som ble kalt «100 dagers studioet».[10] En horisontank på sytten millioner liter ble bygget på utsiden av det rekonstruerte skipet, og ga 270 graders havutsikt.[10] Skipet ble bygget i full skala, men Lamont fjernet overflødige deler på overbygget og tilpasset skipet for å passe i tanken, med de gjenværende delene konstruert digitalt.[47] De måtte forminske skorsteinene og livbåtene ti prosent for å kunne kompensere reduksjonen.[47] Skipsmodellen besto bare av stålplater, bortsett fra filmsettene til båtdekket og A-dekket.[48] Innenfor var en femti fots løfteplattform som kunne vippe skipet da de filmet scener til forliset. Ovenfor der igjen var en 49 meter høy tårnkran på 180 meter langt jernbanespor, som fungerte som et kombinert anlegg-, belysning- og kameraplattform.[49]

James Cameron brukte Cora Cartmells lille dukke som en gjentakende påminnelse i filmen, og den ble brukt i starten av filmen da Brock leter etter safen i vraket av skipet.[50] Rekvisitten ble også utnyttet i scener på selve skipet for å lage «en resonanse med historien,» i følge regissøren selv.[50] «Når Robert Ballard utforsket vraket i 1986, stoppet hjertet hans da han fant et dukkehode akkurat som denne. For et kort øyeblikk trodde han det var en hodeskalle.» Cameron brukte flere lignende påminnelser gjennom filmen, inkludert skissen av Rose (Kate Winslet), som var en av de viktigste elementene i filmen, da det var hovedårsaken til at eldre Rose dro til «Keldysh». I manuset beskrev Cameron portrettet som «sjelfull, real og med uttrykksfulle hender og øyne.»[51] Cameron tegnet selv tegningen, i tillegg til alle de andre av Jacks portretter.[51]

«Spisesalen var et mirakel,» har Jonathan Hyde, som spiller rederieier J. Bruce Ismay i filmen, sagt.[52] «Det var første klasse på alle måter. Alle komplimenter til dekoravdelingen, men – ettersom jeg portretterer skipets administrerende direktør – må jeg innrømme at jeg føler meg ekstremt stolt ovenfor den gamle klassen.»[52] Teppedesignet på «Titanic» var annerledes enn det var på søsterskipet RMS «Olympic», så avdelingen fikk hjelp av selskapet BMK-Stoddard of England, som hadde levert tepper til det faktiske skipet i 1912.[53]

Kostyme og sminke[rediger | rediger kilde]

Kinematografi[rediger | rediger kilde]

Sjeffotografen Russell Carpenter, som samarbeidet med James Cameron for tredje gang under innspillingen, har sagt han var veldig glad i å ta opptak av tredjeklassescenene.[54] «Lyset ble angivelig motivert av solen som strømmer inn gjennom disse store lastelukene, og det endte opp med å skape disse glødende rommene med glans.»[54] Carpenter har også sagt at Camerons «stadig bevegende kamera er en utfordring for hver kinematograf. Det er en veldig dynamisk ramme som kan gå fra avstandsbilder til nærbilder i løpet av sekunder.»[54]

Spesialeffekter[rediger | rediger kilde]

Klipping[rediger | rediger kilde]

Sitat Scenene ble tatt ut først og fremst for å få fortgang eller på grunn av den totale lengden av filmen, ting som jeg trodde var viktige da jeg skrev manuset, enten fra et historisk ståsted eller til formål for kjærlighetshistorien mellom Jack og Rose. Hver film blir skrevet to ganger; den ene gangen når du skriver manuset og en annen gang når du klipper filmen, og dette er når du virkelig finner filmen. Jeg har stor tro på at filmen vi har sluppet ut er den best mulige versjonen av filmen etter seks eller syv lange måneder i produksjon. Sitat
James Cameron om klippingen av de utelatte scenene.[55]

James Cameron måtte klippe vekk 29 scener fra filmen som han synes var viktig da han skrev dem i manuset, i tillegg til én alternativ slutt. Hovedgrunnlaget for valget å klippe bort de ulike scenene var for å fortgang i filmen, for at den ikke skulle bli for kjedelig og at den ikke måtte bli for lang.[55]

Det var et «avgjørende historisk faktum» Cameron valgte å utelate fra filmen – skipet som var så nærme Titanic, men [som] hadde slått av sin radio[mottaker] for natten, og ikke hørte deres SOS-anrop. «Ja, det [med SS] Californian. Det var ikke et kompromiss for å lage mainstream film. Det var mer [et spørsmål] om vektlegging, å skape en følelsesmessig sannhet i filmen, uttalte Cameron. Han sa det var sider ved å gjenfortelle forliset som syntes viktige i for- og etterproduksjon[-arbeid], men som ble mindre viktige etterhvert som filmen utviklet seg. «Fortellingen om Californian var med, vi hadde til og med spilt inn en scene der de slo av sin Marconi-radio», sa Cameron. «Men jeg tok det ut. Det var en ren bortklipping, fordi det trekker fokuset tilbake til den verdenen. Hvis Titanic er kraftfull som en metafor for verdens undergang på en måte, så må den verdenen fylle seg selv.»[39]

Scenen som ble brukt til den første prøveinnspillingen inneholdt en kamp mellom Jack og Lovejoy som finner sted rett etter at Jack og Rose flykter inn i det oversvømmede spisesalen, men testpublikumet mislikte det.[56] Scenen ble skrevet for å gi filmen mer spenning, og viser Cal som tilbyr å gi Lovejoy, hans betjent, «The Heart of the Ocean» hvis han kan ta det fra Jack og Rose. Lovejoy følger etter paret i den synkende spisesalen. Akkurat i det de er i ferd med å unnslippe ham, oppdager Lovejoy Rose bak et bord. Som hevn for pågripingen etter at han «stjal» smykket, angriper Jack ham og knuser hodet hans mot et glassvindu, noe som forklarer flengen på Lovejoys hode rett før skipet knekkes i to. Testpublikumet sa det ville være urealistisk å risikere livet for rikdom, og Cameron klipte det vekk av den grunn, samt for timing og for å få fortgang i filmen.[56]

Under det første kuttet endret Cameron den planlagte avslutningen, som hadde gitt svar på Brock Lovetts historie. I den opprinnelige slutten ser Brock og Lizzy eldre Rose ved akterenden av båten, og frykter hun kommer til å begå selvmord. Hun avslører deretter at hun hadde smykket «Heart of the Ocean» hele tiden, men at hun aldri hadde solgt det. Hun forteller Brock at livet er uvurderlig og kaster så diamanten i havet, etter at hun hadde tillatt Brock å holde det. Etter å ha akseptert at smykket er verdiløst, ler Brock av sin dumhet. Rose drar deretter tilbake til lugaren sin og sovner, hvoretter filmen ender på samme måte som i den endelige versjonen. I klipperommet besluttet Cameron at ved dette punktet ville ikke publikumet lenger være interessert i Brock Lovett og kuttet derfor løsningen til hans historie, slik at Rose er alene når hun kaster diamanten uti. Han ønsket ikke å forstyrre publikums melankoli etter «Titanic»s forlis.[57]

Filmmusikk[rediger | rediger kilde]

Sitat Musikken spenner over tid, noe som gjør umiddelbare handlinger og følelser for menneskene for 85 år siden med full emosjonell resonans uten å falle inn i en av de to fryktede fellene: feiende konvensjonell periodefilmmusikk, eller den feilaktig moderne og anakronistiske filmmusikken. Sitat
– Regissør James Cameron om Horners filmmusikk.[58]

Filmmusikken til filmen, som senere ble utgitt under albumet Titanic: Music from the Motion Picture, ble komponert, orkestrert og utført av James Horner. James Cameron har sagt at lydsporet ble «alt jeg håpet og ba om at det skulle bli og mye mer.»[58] «Det hopper behendig fra intimitet til storhet, fra glede til hjerteskjærende sorg, og over det hele emosjonelle spekteret av filmen, samtidig som den opprettholder en stilistisk og tematisk enhet.»[58] Albumet ble utgitt av Sony Classical 18. november 1997, og på grunn av filmens internasjonale suksess entret lydsporet toppen av hitlistene i nesten to dusin territorier.[59] Etter et salg av over 30 millioner kopier har filmmusikken blitt en av verdens mestselgende album, og er i dag det mest solgte primærorkestrale lydsporet noensinne.[60]

James Horner var ansvarlig for filmens lydspor, og har vunnet diverse priser for arbeidet.

For den gjentakende vokalen hørt gjennom hele filmen, senere beskrevet av Earle Hitchner fra The Wall Street Journal som «stemningsfull,» valgte Horner den norske sangerinnen Sissel Kyrkjebø, mononymt kjent som «Sissel». Han hadde prøvd 25 eller 30 sangerinner før han til slutt valgte Sissel som stemmen til å opprette de spesifikke stemningene han ønsket for filmen.[61] James Horner kjente Kyrkjebø fra albumet Innerst i sjelen, og han likte spesielt godt hvordan hun sang «Eg veit i himmerik ei borg». Cameron har tidligere konstatert til Verdens Gang at han mener at «Sissel synger fantastisk.»[62]

Horner skrev i tillegg sangen «My Heart Will Go On» i hemmelighet med Will Jennings fordi Cameron ikke ville ha noen sanger med synging i filmen.[63] Den kanadiske sangerinnen Céline Dion ble valgt til å spille inn en demo med overtalelse av ektemann og manager René Angélil. Horner ventet til Cameron var i en passende stemning før han presenterte ham sangen. Etter å ha spilt den flere ganger godkjente regissøren låten, men var bekymret for at han ville bli kritisert for «å gå kommersielt på slutten av filmen».[63] Cameron ønsket også å berolige engstelige studioledere og «så at en hitlåt fra filmen hans bare kunne være en positiv faktor i å garantere ferdigstillelse».[12]

På grunn av platens suksess kom en oppfølger allerede i 1998, Back to Titanic, som besto av en blanding av tidligere ikke-utgitte innspillinger og nyinnspilte versjoner av sangene i filmen, igjen komponert av Horner. Selv om albumet ikke led like stor suksess som forløperen, ble lydsporet en kommersiell suksess, og har sin høyeste posisjon på en andre plass på Billboard Hot 200.[64] I 2012, i forbindelse RMS «Titanic»s 100 års jubileum, utga Horner Titanic: Music from the Motion Picture - Collector's Anniversary Edition, et samlealbum bestående av fire CDer, som inkluderer både Titanic: Music from the Motion Picture og Back to Titanic, i tillegg til to CDer med musikk fra kammermusikkgruppen I Salonesti og musikk fra det tidlige 1900-tallet.[65]

Utgivelse[rediger | rediger kilde]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Titanic mottok hovedsakelig positiv oppmerksomhet blant kritikere, og den amerikanske nettsiden Rotten Tomatoes kalkulerte med at 88% av totalt 178 anmeldelser var positive, med et vektet gjennomsnitt på 8 av 10.[66] Sidens konsensus er at filmen er en «stort sett ukvalifisert triumf for James Cameron, som tilbyr en svimlende blanding av spektakulære visuelle effekter og gammeldags melodrama.»[66] På nettstedet Metacritic, som har vektet gjennomsnitt på 0-100, har filmen blitt gitt 74 poeng basert på 34 anmeldelser, og dermed klassifisert som «generelt positiv».[67]

Norsk omtale[rediger | rediger kilde]

Sitat Det er forbløffende hva filmregissør James Cameron har greid: å flette en melodramatisk og fullstendig imaginær, men absolutt medrivende kjærlighetshistorie sammen med en overveldende filmatisk beretning om «Titanic»s ferd og forlis. Uten - faktisk - å bli smakløs. Sitat
– Ellen Margrethe Sand i sin anmeldelse av Titanic for Verdens Gang.[68]

Ved den norske utgivelsen i 1998 mottok filmen gode kritikker blant norske filmanmeldere. Ellen Margrethe Sand fra Verdens Gang ga terningkast fem, og kalte det «en visuelt storslagen beretning i den episke genres mest bredpenslede tradisjon, der «Titanics» stolthet og berømmelse glir deg like lett under huden som den ufattelige katastrofen som skulle følge.»[68] Hun setter minus på noen sekvenser der hun synes hun aner skalamodellen framfor det faktiske skipet, men mener samtidig at filmen ikke ville fungere uten Kate Winslet og Leonardo DiCaprio. «Men det er den britiske 22-åringen Winslet som har den minst enkle oppgaven av de to - med sin Oscar-nominasjon helt fortjent.»[68]

I forbindelse med 3D-konverteringen anmeldte Birger Vestmo fra Filmpolitiet filmen, og ga den terningkast seks.[69] «Dette er stor dramatikk og intens kjærlighet satt i en fantastisk ramme med et skikkelig historisk sus over seg. Jeg elsket hvert sekund av dette gjensynet!» Vestmo roste spesielt arbeidet til Kate Winslet og Leonardo DiCaprio, og mente de hadde «en ungdommelig gnist og energi de ikke har like mye av lenger».[69] Han har sagt han ble imponert av filmens utseende, men synes noen av de digitale figurene var åpenbare i sekvensene hvor kameraet «flyr over skipet». «Denne fantastiske filmen har tidløse kvaliteter som vil gjøre at stadig nye generasjoner vil oppdage den!»[69] Filmpolitiet inkluderte filmen i to topplister: forholdet mellom Jack og Rose ble rangert med en 2. plass på umulig kjærlighet,[70] og filmen ble rangert som den fjerde beste med handling på havet.[71]

Utenlandsk omtale[rediger | rediger kilde]

Inntjening[rediger | rediger kilde]

Medregnet inntekter fra 3D-konverteringen i 2012, har Titanic tjent inn 658 672 302 amerikanske dollar i Nord-Amerika, og totalt 1 526 700 000 dollar utenfor kontinentet. Dette gjør at filmen totalt tjente inn 2 185 372 302 dollar på verdenbasis.[72] Titanic ble den mest innbringende filmen på verdensbasis noensinne, og beholdt denne tittelen i 12 år, før James Camerons neste film, Avatar, passerte den i 2010.[14][15] 1. mars 1998 ble filmen den første noen gang til å tjene inn én milliard dollar på verdenbasis,[73] og under 3D-utgivelsen i helgen fra 13. til 15. april 2012—ett århundre siden det faktiske skipet sank—ble det den andre filmen til å nå to milliarder dollar på verdenbasis.[74] I Norge ble Titanic den mest besøkte filmen i 1998, med totalt 1 360 505 besøk.[75]

Kinoforløp[rediger | rediger kilde]

Kommersiell analyse[rediger | rediger kilde]

Aldersgrense[rediger | rediger kilde]

Da den ble utgitt på norske kinoer i 1998 ga Medietilsynet en 15 års aldersgrense, det vil si at de frarådet ungdommer under 15 år å se den. «Flertallet mener at filmens katastrofestemning, gjennom skildringer av panikk og drukninger, kan virke urovekkende på 11 åringer.»[2] Sensuren ga mye kritikk blant fans, og de mente den var for høy, spesielt i forhold til den amerikanske aldersgrensen PG-13, som vil si at barn under 13 år frarådes fra å se filmen. Grensen forble på 15 år helt til filmen ble utgitt på nytt i 3D i 2012, da den ble satt ned til 11.[3]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Hjemmeutgivelser[rediger | rediger kilde]

Titanic ble relansert på DVD 25. oktober 2005, da det ble utgitt en spesialutgave kalt Special Collector's Edition på tre DVD-plater i Storbritannia og Canada. Utgaven inneholdt en nyrestaurert overføring av filmen, samt diverse ekstramateriale. Internasjonale utgaver på henholdsvis to og fire videoplater ble utgitt 7. november 2005. Eksemplarene med to DVD-plater ble promotert som Special Edition, og inneholdt det samme som de to første platene i den britiske utgivelsen. Utgaven med fire plater, Deluxe Collector's Edition, tilføyde en DVD med klipp og gallerier fra og rundt produksjonen av filmen.

3D-konvertering[rediger | rediger kilde]

Historisk nøyaktighet[rediger | rediger kilde]

I 2012 utga James Cameron en dokumentar som het Titanic: The Final Word with James Cameron, der han diskuterte vraket og forliset av skipet, og viste hva filmen gjorde feil sammenlignet med den faktiske historien.[76]

  • I filmen delte skipet seg i to rett bak den tredje skorsteinen, altså mellom den tredje og fjerde. I 2011 ble det påvist at det delte seg i to rett før den tredje skorsteinen, det vil si mellom andre og tredje.[76]
  • I følge filmen delte passasjerskipet seg i to, og akterenden ble vendt vertikalt i 90 grader, og sto loddrett over vannet. På grunn av skipsbyggingens programvare, samt bevis fra vraket, forklarer Cameron at skipet ikke gikk vertikalt, men at det sank «flatt» ned i havet.[76] Det har likevel blitt sagt at skipet faktisk reiste seg nær en vertikal 90 graders vinkel, og at filmen gjorde riktig da visualiserte forlisforløpet.

Fotnoter og referanser[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Filmen brukte 20th Century Fox som filmselskap internasjonalt, men Paramount Pictures i opphavslandet USA.
  2. ^ Selv om RMS «Titanic» kolliderte med isfjellet den 14. april 1912, sank den ikke før den neste dagen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Titanic (1997)». Film & TV Database. British Film Institute. Besøkt 9. april 2014. 
  2. ^ a b TitanicMedietilsynet. Besøkt 13. april 2014.
  3. ^ a b Stor interesse for TITANIC -3D Bergenkino.no. «Filmen har première den 13. april og aldersgrensen er nå satt ned fra 15 til 11år.» Besøkt 13. april 2014.
  4. ^ a b c «Titanic (1997)». Box Office Mojo. Besøkt 26. januar 2010. 
  5. ^ «Titanic - Box Office Data, News, Cast Information». the-numbers.com. Besøkt 26. januar 2010. 
  6. ^ «Er dette nødvendig?». Side3. Besøkt 10. mai 2014. 
  7. ^ «Kate og Leo med ny filmsex». Verdens Gang. Besøkt 10. mai 2014. 
  8. ^ Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. XXVII
  9. ^ Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 3
  10. ^ a b c Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 14
  11. ^ Strom, Stephanie (4. november 1997). «Arts Abroad; Harrison Ford's Not in 'Titanic'? Well, No Matter!». The New York Times. Besøkt 9. mai 2014. 
  12. ^ a b c d e f «James Cameron's Titanic». Media Awareness Network. Arkivert fra originalen 9. juni 2011. Besøkt 15. april 2014. 
  13. ^ «Titanic». Filmweb. Besøkt 9. mai 2014. 
  14. ^ a b Frank Segers (25. januar 2010). «'Avatar' breaks 'Titanic' worldwide record». The Hollywood Reporter. Besøkt 25. januar 2010. 
  15. ^ a b Andrew Stewart (25. januar 2010). «'Avatar' is king of the world». Variety. Besøkt 25. januar 2010. 
  16. ^ «Titanic becomes second ever film to take $2 billion». The Daily Telegraph (London). 16. april 2012. Besøkt 10. mai 2014. 
  17. ^ Those chart busters Hindustantimes. Besøkt 25. april 2014.
  18. ^ «Trofeer». IFPI Norge. Arkivert fra originalen 28. juni 2007. Besøkt 28. april 2014. 
  19. ^ a b Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 44
  20. ^ a b Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 56
  21. ^ a b Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 51
  22. ^ Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 170
  23. ^ a b Wight 2012, s. 87
  24. ^ «Five Titanic myths spread by films». BBC News. 4. april 2012. 
  25. ^ a b Barczewski 2004, s. 30
  26. ^ Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 108
  27. ^ a b Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 66-67
  28. ^ Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 69
  29. ^ Jon Landau, Kate Winslet, Gloria Stuart, Victor Garber (2005). Audio Commentary (DVD). 20th Century Fox. 
  30. ^ James Cameron (2005). Audio Commentary (DVD). 20th Century Fox. «The big ambiguity here is 'is she alive and dreaming' or 'is she dead and on her way to Titanic heaven?' I'll never tell. Of course, I know what we intended... The answer has to be something you supply personally; individually.» 
  31. ^ «Titanic. Man overboard! After a production as lavish and pricey as the doomed ship itself, James Cameron finally unveils his epic film. But will it be unsinkable?». Entertainment Weekly. 7. november 1997. s. 1–7. Besøkt 10. mars 2014. 
  32. ^ Titanic Entertainment Weekly. Besøkt 9. mars 2014.
  33. ^ a b Riding, Alan (2. september 1999). «For Kate Winslet, Being a Movie Star Is 'a Bit Daft». The New York Times. Besøkt 10. mars 2014. 
  34. ^ a b «33 Things You Didn’t Know About The Movie “Titanic”» BuzzFeed. Besøkt 10. januar 2014.
  35. ^ a b c Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 77
  36. ^ Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 80
  37. ^ a b Wight 2012, s. 89
  38. ^ «Heart of the Ocean: The Making of Titanic. THE BEST OF. (HBO)». 1997, 1998. 
  39. ^ a b c Schultz, Rick. «James Cameron tells the astonishing story of Titanic, his breathtaking labor of love». industrycentral.net. Besøkt 16. april 2014. 
  40. ^ Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 6
  41. ^ James Cameron (regissør og produsent), Jon Landau (produsent) (2012). Titanic (Bonusmateriale) (engelsk). Century Fox Corporation og Paramount Pictures Corporation. Besøkt 12. januar 2014. 
  42. ^ a b Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 178
  43. ^ «'Titanic' star Gloria Stuart dies». Variety. 16. april 2014. 
  44. ^ a b Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 85
  45. ^ a b Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 156
  46. ^ a b c Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 36-37
  47. ^ a b Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 19
  48. ^ Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 26
  49. ^ Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 21
  50. ^ a b Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 102
  51. ^ a b Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 117
  52. ^ a b Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 86
  53. ^ Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 93
  54. ^ a b c Cameron, Mars & Kirkland 2012, s. 78
  55. ^ a b James Cameron (regissør og produsent), Jon Landau (produsent) (2012). Titanic (Slettede scener) (engelsk). Century Fox Corporation og Paramount Pictures Corporation. Besøkt 12. januar 2014. 
  56. ^ a b James Cameron (2005). Kommentarer på slettede scener (DVD). 20th Century Fox. 
  57. ^ James Cameron (2005). Alternate Ending Commentary (DVD). 20th Century Fox. 
  58. ^ a b c Titanic: Music from the Motion Picture (Albumnotater), utgitt 18. november 1997.
  59. ^ Titanic: Anatomy of a Blockbuster Google Books. Besøkt 20. april 2014.
  60. ^ Film Score OSTMovie.com. Besøkt 20. april 2014.
  61. ^ Hitchner, Earle (12. mars 1998). «In Titanic's Wake: A Voice to Remember . . .». The Wall Street Journal. Besøkt 20. april 2014. 
  62. ^ Titanic-oppklaring for Sissel Verdens Gang. 29.01.1998. Besøkt 20. april 2014.
  63. ^ a b Parisi 1998, s. 195
  64. ^ «Back to Titanic». Allmusic. Besøkt 20. april 2014. 
  65. ^ «Sony Classical releases Titanic soundtrack anniversary editions». Examiner. 15. mars 2012. Besøkt 20. april 2014. 
  66. ^ a b «Titanic (1997)». Rotten Tomatoes. Besøkt 24. mai 2014. 
  67. ^ «Titanic». Metacritic. Besøkt 24. mai 2014. 
  68. ^ a b c Ellen Margrethe Sand (13. februar 1998). «Fantastisk «Titanic»». Verdens Gang. Besøkt 23. mai 2014. 
  69. ^ a b c Birger Vestmo (12. april 2012). «Titanic». Filmpolitiet. Besøkt 21. mai 2014. 
  70. ^ Rune Håkonsen (19. februar 2012). «Topp 5: Umulig kjærlighet». Filmpolitiet. Besøkt 21. mai 2014. 
  71. ^ Rune Håkonsen, Birger Vestmo, Andreas Hadsel Opsvik og Marte Hedenstad (19. oktober 2013). «Topp 5: Filmer på havet». Filmpolitiet. Besøkt 21. mai 2014. 
  72. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn bom
  73. ^ «Titanic sinks competitors without a trace». BBC News Online. 25. februar 1998. Besøkt 24. mai 2014. 
  74. ^ «Titanic becomes second ever film to take $2 billion». The Daily Telegraph (London). 16. april 2012. Besøkt 24. mai 2014. 
  75. ^ «Filmtoppen - resultat». Medienorge. Besøkt 24. mai 2014. 
  76. ^ a b c Titanic: The Final Word med James Cameron (dokumentar, utgitt i 2012)

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo-en.svg
Wikiquote har en samling sitater relatert til:
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Titanic (1997 film) – bilder, video eller lyd


Forrige:
Men in Black (1997)
Den mest besøkte filmen i Norge i 1998 Neste:
Notting Hill (1999)