Titanic (1997)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Titanic
Titanic (movie logo).jpg
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Sjanger Romantikk
Drama
Katastrofe
Regissør James Cameron
Produsent James Cameron
Jon Landau
Manus James Cameron
Basert på RMS «Titanic»
Medvirkende Leonardo DiCaprio
Kate Winslet
Billy Zane
Kathy Bates
Frances Fisher
Bernard Hill
Jonathan Hyde
Danny Nucci
Gloria Stuart
David Warner
Victor Garber
Bill Paxton
Musikk James Horner
Sjeffotograf Russell Carpenter
Klipp Conrad Buff
James Cameron
Richard A. Harris
Filmstudio 20th Century Fox[1]
Paramount Pictures[1]
Lightstorm Entertainment[1]
Filmselskap 20th Century Fox[a]
Paramount Pictures[a]
Utgivelsesår Japan 1. november 1997
USA 19. desember 1997
Norge 13. februar 1998
Lengde 194 min
Aldersgrense 15 år (1998)[2]
11 år (2012)[3]
Budsjett 200 000 000 USD[4][5]
Totalomsetning 1 843 201 268 USD[4]
IMDb-profil
Medietilsynet

Titanic er en amerikansk stor katastrofefilm fra 1997, regissert og skrevet av James Cameron, med Leonardo DiCaprio og Kate Winslet i hovedrollene som Jack Dawson og Rose DeWitt Bukater. Handlingen følger to mennesker fra forskjellige klasser som forelsker seg under RMS «Titanic»s dramatiske jomfrutur i april 1912. Filmen har senere blitt sett på som en klassiker, og vant elleve Academy Awards under utdelingen i 1998. «Titanic fanger fortsatt fantasien vår,» har Cameron sagt etter produksjonen av filmen, «fordi hennes historie er som en flott roman som virkelig hendte.»[6]

Med over 1,8 milliarder amerikanske dollar i totalomsetning, ble Titanic den mest innbringende filmen noensinne, og beholdt tittelen i 12 år før Camerons neste film, Avatar, passerte den i 2010.[7][8] Senere mottok filmen ytterligere 343,6 millioner dollar da den ble relansert i 3D i 2012, 100 etter «Titanic»s forlis. Dette markerer Titanic som den andre filmen noensinne til å få en omsetning på over to milliarder dollar i verdensbasis.

Sangen «My Heart Will Go On», komponert av James Horner og sunget av Céline Dion, var filmens hovedlåt, og ble den mestselgende singelen i 1998, med nr. 1-plasseringer verden rundt, inkludert i USA, Canada, Irland, Storbritannia og Australia. Sangen vant ytterligere også en Oscarpris, Golden Globe og Grammy Award. Dette gjør at Titanic er den mestselgende filmen i 1998, i tillegg til å ha den mestselgende singelen som hovedlåt det samme året.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

James Camerons inspirasjon til å produsere filmen var betinget av hans interesse for skipsvrak; han ønsket å formidle et emosjonelt budskap om tragedien, og følte at en kjærlighetshistorie ispedd menneskelige tap ville være avgjørende for å oppnå dette.

Handling[rediger | rediger kilde]

Arbeid pågår: Denne siden er under arbeid. Det blir ofte redigeringskollisjoner under slikt pågående arbeid, og under større endringer så kan andre bidrag forsvinne. Se også diskusjonssiden for ytterligere informasjon.

I 1996 utforsker skattejegeren Brock Lovett (Bill Paxton) og hans mannskap skipsvraket av RMS «Titanic», for å lete etter det kostbare smykket «The Heart of the Ocean», som de antok at 1. klassepassasjeren Caledeon «Cal» Nathan Hockley (Billy Zane) sist hadde da skipet sank. Etter å ha funnet Cals safe, finner de ikke så mye mer enn et nakenportrett datert 14. april 1912, timer før kollisjonen med isfjellet.[b] Brock ordner i stand en TV-sending med informasjon om funnet, noe som blir sett av 100 år gamle Rose Dawson Calvert (Gloria Stuart), som kontakter forskningsskipet for å meddele at portrettet er av henne. Rose blir hentet med helikopter sammen med barnebarnet Lizzy Calvert, til forskningsskipet Keldysh, hvor Brock venter. Da hun ankommer forskningsskipet bekrefter hun at portrettet er av henne, og begynner å fortelle om hennes opplevelse av Titanics jomfrutur i 1912.

I 1912, i en alder av 17, border hun (på den tiden under navnet Rose DeWitt Bukater, spilt av Kate Winslet) det luksuriøse passasjerskipet RMS «Titanic» sammen med moren Ruth (Frances Fisher) og forloveden Cal. Ombord på skipet føler Rose seg som «et lite barn, som skriker om hjelp, uten at noen bryr seg eller en gang ser henne». Hun velger å gjennomføre et selvmordsforsøk ved å hoppe fra Titanics akterende. Rett før hun gjennomfører møter hun Jack Dawson (Leonardo DiCaprio), en ung gutt fra Wisconsin som snakker henne ut av fristelsen til å hoppe. Da hun prøver å komme på dekk igjen sklir hun på rekkverket, men Jack klarer å dra henne opp igjen. Offiserer i nærheten tror imidlertid at det var han som dyttet henne utfor i første omgang. De kontakter forloveden, Cal, som klandrer Jack for det som skjedde. Rose beskytter Jack ved å lyve, og sier hun lente seg for langt ut for å se propellene, istedenfor å fortelle om selvmordsforsøket. For å ha reddet sin forlovede foreslår Cal at Jack kan være med dem på middagen neste dag, på skipets første klasse. Han aksepterer forslaget.

Neste dag oppsøker Rose Jack for å takke ham for det han gjorde dagen før. «Jeg ønsker å takke deg for det du gjorde. Ikke bare for å redde meg, men for din diskresjon.» Senere oppdager Rose tegningene og portrettene til Jack og lar seg bli imponert. Hun oppdager en kvinne som er portrettert flere ganger, og antar hun har hatt en kjærlighetsforhold med Jack, men han nekter for det. Rose forteller ham om sine drømmer om å bli en artist og danser, og hvordan hun ønsker å vokse opp.

Rose lar seg lytte til Jacks livserfaringer under middagen den samme ettermiddagen. Da han skal gå tilbake til lugaren sin etterlater hun Rose med en lapp hvor det står: «Make it count. Meet me at the clock.» («La det bety noe. Møt meg ved klokken.») Hun velger å møte ham ved stedet, og han tar med henne ned til 3. klasse for å danse. Cals assistent Lovejoy oppdager dem underveis, noe Rose ikke finner ut av før morgenen etter, da Cal konfronterer henne under frokosten. Han forteller henne at hun ikke kan se Jack mer, men da protesterer Rose og forteller at hun ikke kan bli beordret. Cal velter bordet i frustrasjon, og tvinger henne til å skifte mening. Når hun møter Jack senere samme dag forteller hun at hun ikke kan treffe ham mer, men ombestemmer seg kort tid etter, da hun innser at hun ikke egentlig er lykkelig med sin forlovede.

Hun oppsøker Jack, og de deler sitt første kyss, i det RMS «Titanic» ser sitt siste dagslys. Etterpå tar hun med Jack til sin lugar der hun ber ham om å portrettere henne naken, kun med smykket hun fikk av Cal på. Rose forteller senere at det var det mest erotiske øyeblikket i hennes liv. Etter at Jack tegner henne ferdig, legger hun portrettet i safen, sammen med en lapp der hun skriver en hånlig kommentar til Cal. Lovejoy, Cals høyre hånd, sporer dem opp og leder dem ned til bunnen av skipet. Når han omsider får sendt andre offiserer etter dem er de allerede tilbake på dekk, der Rose lover å bli med Jack på hans eventyr når skipet legger til kai, og kysser ham for å bekrefte det. Akkurat da kolliderer skipet med et isfjell.

Når de oppdager at skadeomfanget er alvorlig, bestemmer de seg for å si ifra til Cal og Ruth. På vei dit legger Lovejoy smykket ned i lommen til Jack uten at han oppdager det, etter ordre fra Cal. Han anklager Jack for å ha stjålet det, men Jack nekter, men blir tatt ned til skipets kasjott av offiserene. Når han er ute av syne slår Cal til for å ha elsket en annen mann. En offiser kommer inn og sier at de må på dekk etter kapteinens ordre. Cal sier at det ikke er nødvendig, uten å vite hva som har hendt. Etter å ha møtt opp ved hovedtrappen oppdager Rose at skipets bygger, Thomas Andrews, er preget av noe. Hun får vite at skipet vil synke innen de to neste timene, men lover å ikke fortelle det videre for å hindre panikk.

Etter å ha ankommet båtdekket forteller Ruth at hun ikke håper livbåtene blir for fulle. Rose forteller henne at det ikke er tid for humor, og at halvparten av passasjerene vil komme til å dø. Rose forstår omsider at hun må redde Jack, og nekter å gå i livbåten. Cal prøver å stoppe henne, men uten hell. Hun finner Jack på E-dekket, etter hjelp av Andrews, og bruker en øks for å kutte håndjernet hans. Jack finner en livbåt som Rose kan gå ombord i, men hun nekter fordi hun vil være med ham. Cal bryter en avtale med William McMaster Murdoch (Evan Stewart) for å få Rose til å gå ombord, noe hun etterhvert velger å gjøre. Kort tid etter hopper hun inn igjen da hun forstår at det livet hun vil ha er med Jack. De møtes igjen ved hovedtrappen hvor Cal begynner å skyte på dem i ren frustrasjon. De blir jaget nedover skipet og ankommer spisesalen på første klasse da han gir opp.

De treffer Andrews, som mener han har skylden for livene som vil gå tapt. Han beklager seg også for Rose, som ønsker at han skal kjempe for å overleve. Han nekter, men ønsker henne lykke til. Tilbake på dekk er livbåtene borte så Jack tar med Rose til akterenden, hvor hun poengterer at det var der de møttes for første gang. Rett etter at skipets strøm går, brekker skipet i to og synker ned under havoverflaten. Etter å ha havnet i havet finner Jack en sengegavl som Rose kan ligge på, men hun tror hun vil komme til å dø på grunn av det kalde vannet. Rose forteller Jack at hun elsker ham, men han svarer henne med at hun ikke kan si farvel, ikke ennå. Hun gir et løfte om å holde seg i live, og leve et liv der drømmene hennes går i oppfyllelse.

I det en av livbåtene returnerer til menneskene i havet, ser hun et glimt av håp. Med stor entusiasme forteller hun det til Jack, men får ikke noe svar. Rose oppdager at han er død av hypothermia, og lover så at hun verken skal glemme eller bryte løftet sitt. Siden hun ikke har nok kraft i stemmen til å rope etter livbåten, svømmer hun til en død offiser og blåser i fløyten hans, noe som får livbåten til å snu. Timer senere ankommer RMS «Carpathia» som tar om bord de overlevende, inkludert Rose. Hun oppdager at Cal leter etter henne, men hun gir ikke fra seg en lyd. Eldre Rose forteller at hun aldri så ham igjen, men at han skal ha tatt selvmord under børskrakket i 1929. Når en offiser kommer og spør hva hun heter svarer hun Rose Dawson, og få øyeblikk senere oppdager hun at smykket til Cal ligger i lommen hennes.

Tilbake i 1996 avslutter Brock søket et smykket etter å ha hørt historien hennes. Eldre Rose går ut på dekk for å kaste «The Heart of the Ocean» ut i havet, rett over der «Titanic» ligger. Etterpå blir det vist at hun ligger stille i en varm seng, akkurat som Jack hadde sagt hun ville. I en tilsynelatende drøm drar hun tilbake til «Titanic» der de andre omkomme fra skipet også er - der de venter på Rose for å returnere, Jack inkludert.

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Fiktive roller[rediger | rediger kilde]

Kate Winslet spilte rollen som Rose DeWitt Bukater.
  • Kate Winslet som Rose DeWitt Bukater: Rose er en 17 år gammel jente fra Philadelphia som blir tvunget inn i ekteskap med 30 år gamle Caledeon Nathan Hockley for å holde på familiens høye klasse etter farens plutselige død. Gwyneth Paltrow, Claire Danes og Gabrielle Anwar skal ha blitt vurdert for rollen før den ble gitt til Winslet.[9][10] Cameron beskrev rollefiguren hennes som «en Audrey Hepburn-type», og var i utgangspunktet usikker på valget av Winslet, selv etter at han ble imponert over prøveinnspillingen hennes.[11] Etter at hun hadde prøveinnspilt sammen med DiCaprio, var Winslet så imponert over ham at hun hvisket til Cameron «Han er flott. Selv om du ikke plukker meg, så plukk ham.» Winslet sendte Cameron en enkel rose med et kort som var signert «From Your Rose» («Fra din Rose») og hun ringte ham på telefon fra lobbyen rett etterpå. «Du forstår ikke!» sa hun en dag hun nådde ham via mobiltelefon. «Jeg er Rose! Jeg skjønner ikke hvorfor du en gang ser etter noen andre!» Hennes utholdenhet, samt hennes talent, overtalte ham til slutt å ha henne i rollen.[9] I Camerons manus blir Rose beskrevet som «nydelig og kongelig, med øyne som kan se gjennom deg.»[12] «Jeg håper at når publikumet møter Rose, synes de hun er ganske bortskjemt,» har Winslet sagt.[13] «Da vil vi skjønne hvorfor hun er så mystisk rundt Cal, fordi å borde skipet er som om hun går mot sin egen henrettelse, egentlig. (...) Hun ønsker å se hele verden, men hun vet at det aldri kommer til å skje fordi hun er forlovet med Cal, og hun blir presset inn i denne begrensede verden av hva som er riktig og akseptabelt.»[13] «Når hun møter Jack legger hun alt det klasse- og pengetullet bak seg, og kommuniserer med noe ekte, levende og lidenskapelig i sjelen hans.»[14] Rollen skulle til å bli følelsesmessig krevende for Winslet.[15] «Titanic var helt annerledes og ingenting kunne ha forberedt meg til det ... Vi var virkelig redd for hele eventyret .... Jim [Cameron] er en perfeksjonist, en ekte geni på å lage filmer. Men det var alt dette dårlig trykket før den kom ut, og det var virkelig trist.»[15]
Leonardo DiCaprio spilte rollen som Jack Dawson.
  • Leonardo DiCaprio som Jack Dawson: Jack er en fattig hjemløs gutt fra Chippewa Falls i Wisconsin som mistet foreldrene sine da han var ung. Han har vært rundt i flere steder i verden, men hovedsaklig Paris hvor han tegnet portretter. Dawson vant sin billett til RMS «Titanic» i et pokerspill minutter før skipet dro fra Southampton. I manuset beskrev filmregissør James Cameron Jack som «veldig behersket og selvsikker for å være 20» med «håret litt for langt i forhold til standarden på den tiden.»[16] Studioer ønsket Matthew McConaughey i rollen som Jack, men Cameron insisterte at rollen skulle falle på DiCaprio.[17] Andre skuespillere som ble vurdert for rollen var Chris O'Donnell, Billy Crudup og Stephen Dorff, men regissøren mente at de var litt for gamle til rollen. Tom Cruise uttrykte også interesse for rollen, men hans «forlangende superpris ble aldri tatt på alvor.»[18] ikke denne filmen som noe jeg ville gjøre inntil jeg innså at jeg diskriminerte det rent på grunn av sin skala,» har DiCaprio sagt.[19] Han har sagt han valgte rollen «for den episke størrelsen på produksjonen» og for «den flotte kjærlighetshistorien».[19] «En annen stor grunn til at jeg tok rollen var Kate. Hun har så mye integritet og som en skuespillerinne er hun ekstremt talentfull.»[19][20] I første omgang nektet han å lese sin første romantiske scene på prøveinnspillingen. Cameron har sagt at «han leste det en gang, og deretter begynte å tulle, og jeg kunne aldri få ham til å fokusere på det igjen. Men for en brøkdels sekund var det som en sjakt av lys kom ned fra himmelen og lyste opp skogen.» Han trodde virkelig på DiCaprios skuespill, og fortalte ham: «Jeg har ikke tenkt å gjøre denne fyren grublende og nevrotisk. Jeg har ikke tenkt å gi ham alle de tingene du ønsker.» Cameron tenkte han mer som en James Stewart-type.[11]
  • Frances Fisher som Ruth DeWitt Bukater: Ruth er Roses skilte mor som arrangerer ekteskapet mellom sin datter og Cal for å beholde familiens høye klassestatus. Hun tror at en høy sosial posisjon er bedre enn et ekteskap med ekte kjærlighet.
Gloria Stuart spilte rollen som eldre Rose. Her er hun avbildet i 1937.
  • Gloria Stuart som eldre Rose Dawson Calvert: Etter å ha sett nakenportrettet sitt fra «Titanic» på TV ringer hun Brock og forteller at det er henne på tegningen. Hun blir brakt til Keldysh for å fortelle historien sin ved hjelp av moderne-dag-metoden, selv om tiden er satt til 1996. «For å se nåtid og fortid, bestemte jeg meg for å lage en fiktiv overlevende som er [nær] 101 år, og hun kobler oss på en måte gjennom historien,» har Cameron sagt.[21] I en alder av 87 år måtte de få Stuart til å se eldre ut for rollen.[18] På valget av skuespillerinnen har Cameron sagt at hans «castingregissør fant henne. Hun ble sendt ut på oppdrag for å finne pensjonerte skuespillere fra gullalderen i tretti- og førtiårene.»[22] Han visste ikke hvem Stuart var, men vurderte Fay Wray til rollen. «Men [Stuart] var bare så inn i det, og så klar, og hadde en flott ånd. Og jeg så sammenhengen mellom hennes og [Winslets] ånd,» har regissøren nevnt. «Jeg så denne joie de vivre[c] i begge av dem, og jeg trodde publikum ville være i stand til å gjøre en kognitiv tro på at de er samme person.»[22] Cameron valgte hun også etter sammenligning med manuset: han beskriver eldre Rose som «like lys og levende som en ung jente,» og han mener han fant dette i Stuart.[23] Skuespillerinnen har sagt at hun har tatt inspirasjon fra Winslet, og fortalte i et intervju at hun ville ha en god samtale med henne før innspillingen startet, for å se hvordan kroppen hennes beveget seg og for å vite litt mer om hvem hun er.[24] Både Stuart og Winslet mener at rollefiguren sin dør i slutten av filmen, framfor at hun drømmer,[25] mens Cameron har sagt at han foretrekker å la seerne danne sin egen tolkning av avslutningen.[26] «Jeg tror ikke jeg skal spille igjen etter denne filmen,» har hun sagt, selv om hun spilte noen mindre biroller i senere filmer. [27] «Etter alle årene og alle filmene mine, er dette den som er frostingen på kaken.»[27] Stuart døde 26. september 2010, i en alder av 100, samme alder som eldre Rose var i filmen.[28]
  • Bill Paxton som Brock Lovett: En skattejeger på jakt etter «The Heart of the Ocean» i vraket av Titanic i nåtiden. Han reflekterer senere på filmens konklusjon at til tross for å ha tenkt på Titanic i tre år, han har aldri forstått det på ordentlig før han hører Roses historie.
  • Suzy Amis som Lizzy Calvert: Roses barnebarn, som er med henne når hun besøker Lovett på skipet.
  • Danny Nucci som Fabrizio De Rossi: Jacks italienske bestevenn, som er med Jack da han vinner to billetter til skipet i et pokerspill. Fabrizio kommer ikke ombord i en livbåt da «Titanic» synker og blir drept når en av skipets skorsteiner faller i vannet.
  • David Warner som Spicer Lovejoy: En tidligere Pinkertonkonstabel som er Cals engelske betjent og livvakt, som holder et øye med Rose og er mistenkelig rundt omstendighetene av Jacks redning. Han dør da Titanic splittes i to, noe som fikk ham til å falle inn i en massiv åpning.
  • Jason Barry som Thomas «Tommy» Ryan: En irsk tredjeklassepassasjer som blir venn med Jack og Fabrizio. Tommy blir drept når han ved et uhell blir skjøvet fremover og skutt av førstestyrmann Murdoch, som er i panikk.

Historiske roller[rediger | rediger kilde]

Før-produksjon[rediger | rediger kilde]

Manus og inspirasjon[rediger | rediger kilde]

Skalamodell[rediger | rediger kilde]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Filming[rediger | rediger kilde]

Scenografi og rekvisitter[rediger | rediger kilde]

Kostyme og sminke[rediger | rediger kilde]

Kinematografi[rediger | rediger kilde]

Sjeffotografen Russell Carpenter, som samarbeidet med James Cameron for tredje gang under innspillingen, har sagt han var veldig glad i å ta opptak av tredjeklassescenene.[29] «Lyset ble angivelig motivert av solen som strømmer inn gjennom disse store lastelukene, og det endte opp med å skape disse glødende rommene med glans.»[29] Carpenter har også sagt at Camerons «stadig bevegende kamera er en utfordring for hver kinematograf. Det er en veldig dynamisk ramme som kan gå fra avstandsbilder til nærbilder i løpet av sekunder.»[29]

Etterproduksjon[rediger | rediger kilde]

Effekter[rediger | rediger kilde]

Klipping[rediger | rediger kilde]

Musikk[rediger | rediger kilde]

Sitater[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo-en.svg
Wikiquote har en samling sitater relatert til:

Selv om filmen har blitt godt kjent for sitatene sine er kun et av sitatene på det amerikanske filminstituttets avstemming for å kåre de 100 beste sitatene i film; Jack Dawsons «I'm the king of the world!» («Jeg er kongen av verden!») ble rangert som det 100. beste filmsitatet noensinne.[30] Regissør James Cameron brukte dette sitatet under Oscar-utdelingen i 1998, da han hadde vunnet to Oscarpriser.[31]

Utgivelse[rediger | rediger kilde]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Inntjening[rediger | rediger kilde]

Aldersgrense[rediger | rediger kilde]

Da den ble utgitt på norske kinoer i 1998 ga Medietilsynet en 15 års aldersgrense, det vil si at de frarådet ungdommer under 15 år å se den. «Flertallet mener at filmens katastrofestemning, gjennom skildringer av panikk og drukninger, kan virke urovekkende på 11 åringer.»[2] Sensuren ga mye kritikk blant fans, og de mente den var for høy, spesielt i forhold til den amerikanske aldersgrensen PG-13, som vil si at barn under 13 år frarådes fra å se filmen. Grensen forble på 15 år helt til filmen ble utgitt på nytt i 3D i 2012, da den ble satt ned til 11.[3]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Hjemmeutgivelser[rediger | rediger kilde]

3D-konvertering[rediger | rediger kilde]

Sammenligning med historien[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Filmen brukte 20th Century Fox som filmselskap internasjonalt, men Paramount Pictures i opphavslandet USA.
  2. ^ Selv om RMS «Titanic» kolliderte med isfjellet den 14. april 1912, sank den ikke før den neste dagen.
  3. ^ Joie de vivre er et fransk uttrykk som ofte blir brukt i engelsk for å uttrykke gleden i livet.

Siteringer[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Titanic (1997). Film & TV Database. British Film Institute. Besøkt 9. april 2014.
  2. ^ a b TitanicMedietilsynet. Besøkt 13. april 2014.
  3. ^ a b Stor interesse for TITANIC -3D Bergenkino.no. «Filmen har première den 13. april og aldersgrensen er nå satt ned fra 15 til 11år.» Besøkt 13. april 2014.
  4. ^ a b Titanic (1997). Box Office Mojo. Besøkt 26. januar 2010.
  5. ^ Titanic - Box Office Data, News, Cast Information. the-numbers.com. Besøkt 26. januar 2010.
  6. ^ James Cameron's Titanic, s. XXVII (del 1)
  7. ^ Frank Segers (25. januar 2010). 'Avatar' breaks 'Titanic' worldwide record. The Hollywood Reporter. Besøkt 25. januar 2010.
  8. ^ Andrew Stewart (25. januar 2010). 'Avatar' is king of the world. Variety. Besøkt 25. januar 2010.
  9. ^ a b Titanic Entertainment Weekly. Besøkt 9. mars 2014.
  10. ^ Star Misses Forbes. Besøkt 9. mars 2014.
  11. ^ a b «Titanic. Man overboard! After a production as lavish and pricey as the doomed ship itself, James Cameron finally unveils his epic film. But will it be unsinkable?», Entertainment Weekly, 7. november 1997, s. 1–7. Besøkt 10. mars 2014
  12. ^ James Cameron's Titanic, s. 44 (del 2)
  13. ^ a b James Cameron's Titanic, s. 51 (del 2)
  14. ^ James Cameron's Titanic, s. 170 (del 2)
  15. ^ a b Riding, Alan. «For Kate Winslet, Being a Movie Star Is 'a Bit Daft», The New York Times, 2. september 1999. Besøkt 10. mars 2014
  16. ^ James Cameron's Titanic, s. 56 (del 2)
  17. ^ «33 Things You Didn’t Know About The Movie “Titanic”» BuzzFeed. Besøkt 10. januar 2014.
  18. ^ a b c James Cameron's Titanic. Media Awareness Network. Arkivert fra originalen 9. juni 2011. Besøkt 15. april 2014.
  19. ^ a b c James Cameron's Titanic, s. 77 (del 2)
  20. ^ James Cameron's Titanic, s. 80 (del 2)
  21. ^ «Heart of the Ocean: The Making of Titanic. THE BEST OF. (HBO)», 1997, 1998.
  22. ^ a b Schultz, Rick. James Cameron tells the astonishing story of Titanic, his breathtaking labor of love. industrycentral.net. Besøkt 16. april 2014.
  23. ^ James Cameron's Titanic, s. 6 (del 2)
  24. ^ James Cameron (regissør og produsent), Jon Landau (produsent). (2012). Titanic [Bonusmateriale (Blu-Ray)] (Engelsk). Century Fox Corporation og Paramount Pictures Corporation. Besøkt 12. januar 2014.
  25. ^ Jon Landau, Kate Winslet, Gloria Stuart, Victor Garber. (2005). Audio Commentary [DVD]. 20th Century Fox.
  26. ^ James Cameron. (2005). Audio Commentary [DVD]. 20th Century Fox. "The big ambiguity here is 'is she alive and dreaming' or 'is she dead and on her way to Titanic heaven?' I'll never tell. Of course, I know what we intended... The answer has to be something you supply personally; individually."
  27. ^ a b James Cameron's Titanic, s. 178 (del 2)
  28. ^ «'Titanic' star Gloria Stuart dies», Variety, 16. april 2014.
  29. ^ a b c James Cameron's Titanic, s. 78 (del 2)
  30. ^ AFI'S 100 YEARS...100 MOVIE QUOTES AFI. Besøkt 15. april 2014.
  31. ^ James Cameron's Titanic, s. XXVIII (del 1)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • (en) James Cameron's Titanic (2012) Harper Design, flere forfattere
    Boken er delt inn i to deler; den første delen bruker sider med romertall og forteller generelt om filmen, den andre delen bruker vanlige sidetall og forteller om produksjonen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Titanic (1997 film) – bilder, video eller lyd