Hopp til innhold

Den 64. Oscar-utdelingen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den 64. Oscar-utdelingen
Dato30. mars 1992
StedDorothy Chandler Pavilion i
Los Angeles, California, USA
VertBilly Crystal
ProdusentGilbert Cates[1]
RegissørJeff Margolis[2]
Oppsummering
Beste filmNattsvermeren
Flest priserNattsvermeren (5)
Flest nom.Bugsy (10)

Den 64. Oscar-utdelingen, presentert av Academy of Motion Picture Arts and Sciences (AMPAS), fant sted 30. mars 1992 og hedret de beste prestasjonene innen film fra 1991. Seremonien ble holdt Dorothy Chandler Pavilion i Los Angeles, California. Det ble gitt priser i 23 ulike priskategorier. Skuespilleren Billy Crystal ledet utdelingen for tredje gang på rad, mens Gil Cates var produsent og Jeff Margolis var regissør. De nominerte filmene ble offentliggjort 19. februar 1992. Dramafilmen Bugsy hadde flest nominasjoner med ti stykk. Utdelingen ble sett av cirka 44 millioner i USA.

Skrekkfilmen Nattsvermeren er den tredje og foreløpig siste filmen (etter Det hendte en natt og Gjøkeredet) som har vunnet «de fem store» Oscar-prisene; den vant prisen for beste film, beste mannlige hovedrolle (Anthony Hopkins), beste kvinnelige hovedrolle (Jodie Foster), beste filmatisering (Ted Tally) og beste regi (Jonathan Demme). Actionfilmen Terminator II – Dommens dag vant fire priser, mens Skjønnheten og udyret, Bugsy og J.F.K. – saken fortsetter vant to. Satyajit Ray vant Æres-Oscar og George Lucas vant Irving G. Thalberg Memorial Award. TV-sendingen fikk gode tilbakemeldinger og vant tre Primetime Emmy Awards.

Gilbert Cates ble hyret inn som produsent for tredje år på rad, på bakgrunn av suksessen med de forrige utdelingene.[3][4] Billy Crystal var programleder for tredje år på rad.[5]

I forkant av utdelingen ble flere av de nominerte filmene, blant annet J.F.K. – saken fortsetter, Nattsvermeren og den kommende filmen Basic Instinct, kritisert av homomiljøet for sine nedlatende skildringer av skeive rollefigurer.[6][7] Homoaktivister demonstrerte under Oscar-utdelingen på grunn av dette, og flere bar plakater med «Stopp Hollywoods homofobi» og «Hollywood, stopp å sensurere våre sanne, skeive liv».[8][9] Flere feminister kritiserte utelatelsen av en beste regi-nominasjon til Barbra Streisand, som produserte og regisserte dramafilmen Tidevannets fyrste. National Organization for Women kalte det «et åpenbart bevis på kjønnsdiskriminering», og programlederen Crystal selv spøkte om det i sangnummeret sitt.[10][11]

Underholdning

[rediger | rediger kilde]

Utdelingen inneholdt som vanlig flere underholdningsinnslag. For åpningsmonologen ble Crystal båret inn på scenen iført Hannibal Lecters ansiktsmaske fra Nattsvermeren. Etter dette sang han et sangnummer som diskuterte de fem filmene som var nominert til Oscar for beste film. Foruten dette nummeret ble alle de fem sangene som var nominert til Oscar for beste sang fremført underveis i utdelingen: Paige O'Hara og Richard White sang «Belle», Jerry Orbach sang «Be Our Guest», Bryan Adams sang «(Everything I Do) I Do It for You», Amber Scott sang «When You're Alone», og Peabo Bryson, Celine Dion og Angela Lansbury sang vinnerlåten «Beauty and the Beast». Det ble også fremført et dansenummer med musikk fra de fem filmene som ble nominert til Oscar for beste originalmusikk.

Vinnere og nominerte

[rediger | rediger kilde]
Jonathan Demme vant Oscar for beste regi.
Anthony Hopkins vant Oscar for beste mannlige hovedrolle.
Jodie Foster vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle.
Jack Palance vant Oscar for beste mannlige birolle.
Mercedes Ruehl vant Oscar for beste kvinnelige birolle.
Callie Khouri vant Oscar for beste originalmanus.
Alan Menken vant Oscar for beste originalmusikk og Oscar for beste sang.
  • Session Man – Seth Winston og Rob Fried
    • Birch Street Gym – Stephen Kessler og Thomas R. Conroy
    • Last Breeze of Summer – David Massey
  • Manipulation – Daniel Greaves
    • Blackfly – Christopher Hinton
    • Strings – Wendy Tilby

Hederspriser

[rediger | rediger kilde]

Oscar-akademiet delte også ut hederspriser til tre filmskapere:

Filmer med flere nominasjoner

[rediger | rediger kilde]

Filmer med flere priser

[rediger | rediger kilde]

Prisrekorder

[rediger | rediger kilde]

Nattsvermeren ble den første skrekkfilmen til å vinne Oscar for beste film, og var den første filmen til å bli utgitt på video før utdelingen ble avholdt. Det er også den tredje og foreløpig siste filmen (etter Det hendte en natt og Gjøkeredet) som har vunnet «de fem store» Oscar-prisene; den vant prisen for beste film, beste mannlige hovedrolle (Anthony Hopkins), beste kvinnelige hovedrolle (Jodie Foster), beste filmatisering (manus basert på annet materiale, Ted Tally) og beste regi (Jonathan Demme).[12] Skjønnheten og udyret ble den første animasjonsfilmen som ble nominert til beste film og den første filmen som ble nominert for tre låter til Oscar for beste sang. John Singleton for Boyz n the Hood ble den første afrikansk-amerikaneren som ble nominert til beste regi og var på den tiden kategoriens yngste nominerte. Diane Ladd og Laura Dern ble første mor og datter som ble nominert samme år (begge for Rambling Rose).

Mottakelse

[rediger | rediger kilde]

Prisutdelingen fikk god kritikk av anmeldere, og Crystal fikk mye ros for vertskapet. Janet Maslin fra The New York Times skrev at TV-sendingen var «unormalt livlig», og mente at Crystals åpningsmonolog «satte kveldens smarte og ikonoklastiske tone».[13] Scott Williams fra Associated Press mente at «Crystal sjarmerte fra det øyeblikket han ble trillet ut på scenen iført ansiktsmasken til den demoniske Hannibal «The Cannibal» Lecter fra Nattsvemeren».[14] Ray Richmond fra Orange County Register skrev at Crystal «er en så fantastisk Oscar-vert at jobben bør være hans så lenge han ønsker den».[15]

Oscar-utdelingen ble nominert til ni Primetime Emmy Awards.[16] Den vant også tre av dem: beste manus for et underholdningsprogram (Hal Kanter, Buz Kohan, Billy Crystal, Marc Shaiman, David Steinberg, Robert Wuhl, Bruce Vilanch), beste musikkregi (Bill Conti, Jack Eskew, Julie Giroux, Ashley Irwin, Hummie Mann) og beste kostymedesign for et musikk- eller underholdningsprogram (Raymond Aghayan).[17]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Oscar veteran to direct awards show». Sun Journal. Sun Media Group. 21. oktober 1991. s. 18. Besøkt 14. oktober 2015. 
  2. ^ Kleid, Beth (21. oktober 1991). «Morning Report: Television». Los Angeles Times. Tribune Company. Besøkt 14. oktober 2015. 
  3. ^ «'Cheers' Draws Cheers, 4 Emmys». Deseret News. Deseret News Publishing Company. 26. august 1991. Besøkt 12. juli 2016. 
  4. ^ Landis, Dave (10. oktober 1991). «More Misha». USA Today. Gannett Company. s. 1D. 
  5. ^ «Crystal back in the saddle as Oscar awards host». The Gainesville Sun. 9. februar 1992. Besøkt 12. juli 2016. 
  6. ^ Wells, Jeffrey (27. mars 1992). «Up the Academy». Entertainment Weekly. Time Warner. Arkivert fra originalen 3. oktober 2013. Besøkt 12. juli 2016. 
  7. ^ Weir, John (29. mars 1992). «Film: Gay-Bashing, Villainy and the Oscars». The New York Times. The New York Times Company. Besøkt 12. juli 2016. 
  8. ^ Levy 2003, s. 354
  9. ^ «Dagsnytt 0730». Nasjonalbiblioteket. 31. mars 1992. Besøkt 11. oktober 2015. 
  10. ^ Spada, James (1995). Streisand: Her Life (på engelsk). New York: Crown Publishers. s. 469. ISBN 0-517-59753-5. 
  11. ^ Hal Lipper. «Oscars make moves beyond mainstream,» St. Petersburg Times, 1. april 1992.
  12. ^ Pristin, Terry (31. mars 1992). «'Silence of the Lambs' Sweeps 5 Major Oscars». Los Angeles Times. Tribune Company. Besøkt 13. juni 2015. 
  13. ^ Maslin, Janet (1. april 1992). «Review/Television; A Very Different Oscars Broadcast». The New York Times. The New York Times Company. Besøkt 12. juli 2016. 
  14. ^ Williams, Scott (31. mars 1991). «Cue the Shuttle: It's the 64th Annual Academy Awards With AM-Oscars, Bjt». Associated Press. Besøkt 12. juli 2016. 
  15. ^ Richmond, Ray (31. mars 1991). «It's Crystal clear that comedian gilds the Oscars». Orange County Register. Freedom Communications. s. F2. 
  16. ^ «Primetime Emmy Award database». Academy of Television Arts and Sciences. ATAS. Besøkt 12. juli 2016. 
  17. ^ «1992 Emmy Winners». The New York Times. The New York Times Company. 1. september 1992. Besøkt 12. juli 2016. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata