David Foster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
David Foster

David Walter Foster (født 1. november 1949 i British Columbia) er en canadisk musiker, pianist, komponist og produsent. Han skaper og spiller musikk innenfor sjangre som pop, R&B, klassisk og gospel.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Foster spilte keyboard i popgruppen Skylark, som hadde en hit med sangen Wildflower i 1972. Han har jobbet som produsent for The Bee Gees, John Lennon, Michael Bublé, Clay Aiken, Josh Groban, Katharine McPhee, Céline Dion, Barbra Streisand, Kenny Rogers, Faith Hill, The Corrs, George Harrison, Ronnie Hawkins, Chicago, Earth, Wind & Fire, Chaka Khan, Filippa Giordano, Laura Pausini, Whitney Houston, Michael Jackson, Brandy, Luis Miguel, Fred Norris, Richard Marx, Mariah Carey, Destiny's Child, Vanessa Williams, Anne Murray, Olivia Newton-John, Andrea Bocelli, Deborah Blando, Lisa Marie Presley, Lara Fabian, Dolly Parton, Julio Iglesias, Gordon Lightfoot, Madonna, All-4-One, Ricardo Montaner, Al Jarreau, Kenny Loggins, Natalie Cole, Yolanda Adams, The Tubes, Peter Cetera og mange andre.

Han produserte debut-albumene til The Corrs,[1] Michael Bublé,[2] Renee Olstead og Josh Groban, som ble utgitt på hans eget plateselskap, 143 Records, og distribuert gjennom Warner Music. Han var også en av produsentene av John Stevens' debut-CD, Red.[3]

Foster komponerte musikken til filmen St. Elmo's Fire,[4] inkludert "Love theme from St. Elmo's Fire" som ble nr. 15 på poplisten i USA.

Han samarbeidet med Linda Thompson (som han da var gift med) på sangen "I Have Nothing" sunget av Whitney Houston i filmen The Bodyguard fra 1992. Paret ble for denne sangen nominert til en Grammy Award og en Academy Award for beste sang. Sammen med Kenneth "Babyface" Edmonds, komponerte Foster The Power of the Dream som var den offisielle OL-sangen på sommer-OL i 1996. Thompson skrev teksten, og sangen ble sunget av Céline Dion. Foster komponerte også Winter Games til vinter-OL i 1988.

I 2007 produserte Foster sangen Body Language for MTVs The Hills med Heidi Montag.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

I tillegg til de mange album han har vært produsent for, er de følgende Fosters egne solo- eller bandarbeider:[5]

  • Skylark – Skylark (1972)
  • Skylark – 2 (1974)
  • Attitudes – Attitudes (1976)
  • Attitudes – Good News (1977)
  • Airplay – Airplay (1980)
  • David Foster – The Best of Me (1983)
  • David Foster – David Foster (1986)
  • David Foster – The Symphony Sessions (1988)
  • David Foster – Time Passing (1989)
  • David Foster – River of Love (1990)
  • David Foster – Rechordings (1991)
  • David Foster – A Touch Of David Foster (1992)
  • David Foster – The Christmas Album (1993)
  • David Foster – Love Lights The World (1994)
  • David Foster – The Best Of Me: A Collection of David Foster’s Greatest Works (2000)
  • David Foster – O Canada – with Lara Fabian (2001)
  • David Foster – Love Stories (2002)
  • David Foster – Teko’s Theme – with Nita Whitaker (2003)
  • David Foster – The Best Of Me – Original Recording Remastered (2004)

Singler[rediger | rediger kilde]

Priser[rediger | rediger kilde]

I 1995 mottok Foster Order of British Columbia, den høyeste ordenen i hans hjemmeprovins British Columbia. Foster ble Officer of the Order of Canada i 2006.

Foster har vunnet femten Grammy Awards og har vært nominert totalt 42 ganger. Han har vært nominert tre ganger for Academy Award for beste sang og vunnet en Golden Globe Award for sangen "The Prayer" fra filmen Quest for Camelot.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «"The Corrs, The Pride of Ireland - family biography"». 
  2. ^ «Michael Bublé biography». 
  3. ^ «"John Stevens debuts with Red. 
  4. ^ St. Elmo's Fire på IMDB
  5. ^ David Foster på Amazon
  6. ^ «David Foster på Peermusic».