Again (sang)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

«Again» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Lionel Newman og tekst av Dorcas Cochran.

Den forekom første gang i spillefilmen Jeftys bar (Road House) fra 1948, hvor den ble sunget av Ida Lupino.[1]

En instrumental utførelse ble anvendt i spillefilmen Pickup on South Street fra 1953.[2]

I 1949 lå versjoner med Vic Damone, Doris Day, Tommy Dorsey, Gordon Jenkins, Art Mooney og Mel Tormé alle på Billboard-listene.

Doris Day spilte inn sin versjon i februar 1949 og platen ble utgitt av Columbia Records med katalognummer 38467. Den andre siden var «Everywhere You Go».[3]

Også Vic Damone spilte inn sin versjon i februar 1949. Den ble utgitt av Mercury Records med katalognummer 5261. Den andre siden var «I Love You So Much It Hurts».[4]

Innspillingen med Tommy Dorsey and his Orchestra (vokal: Marcy Lutes) ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-3427B. Den andre siden var «The Hucklebuck».[5]

Gordon Jenkins and his Orchestra (vokal: Joe Graydon) spilte inn låten 17. februar 1949. Den ble utgitt av Decca Records med katalognummer 24602. Den andre siden var «Skip to My Lou».[6]

Innspillingen med Vera Lynn ble utgitt i USA av London Records med katalognummer 310.

Innspillingen med Art Mooney and his Orchestra (vokal: Johnny Martin, Roselyn Russell) fant sted 7. mars 1949 og platen ble utgitt av MGM Records med katalognummer 19398. Den andre siden var «Five Foot Two».[7]

Innspillingen med Mel Tormé ble utgitt av Capitol Records med katalognummer 15428. Den andre siden var «Blue Moon».[8]

Andre innspilte versjoner[rediger | rediger kilde]

Norsk versjon[rediger | rediger kilde]

Neuman har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Igjen». Magnhild Skjelland, sang, m. Robert Levins orkester har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen HMV A.L. 3044 i 1950.[9]

Listeplasseringer[rediger | rediger kilde]

Doris Days versjon kom på Billboard Best Sellers In Stores-listen 13. mai 1949 og lå der i fjorten uker med nummer 14 som høyeste plassering.[10] Andre kilder angir nummer to som høyeste plassering.

Vic Damones versjon kom på Billboard Best Sellers in Stores-listen 8. april 1949 og lå der i 15 uker med nummer elleve som høyeste plassering.[10] Andre kilder angir nummer seks som høyeste plassering.

Tommy Dorseys versjon kom på Billboard Best Sellers In Stores-listen 10. juni 1949 og lå der i ni uker med nummer 22 som høyeste plassering.[10] Andre kilder angir nummer seks som høyeste plassering.

Gordon Jenkins versjon kom på Billboard Best Sellers In Stores-listen 15. april 1949 og lå der i 23 uker med nummer to som høyeste plassering.[10]

Vera Lynns versjon kom på Billboard Best Sellers In Stores-listen 21. januar 1949 og lå der i tre uker med nummer 23 som høyeste plassering.[10]

Art Mooneys versjon kom på Billboard Best Sellers In Stores-listen 15. juli 1949 og lå der i én uke med nummer 28 som høyeste plassering.[10] Andre kilder angir nummer syv som høyeste plassering.

Mel Tormés versjon kom på Billboard Best Sellers In Stores-listen 8. april 1949 og lå der i atten uker med nummer syv som høyeste plassering.[10] Andre kilder angir nummer to som høyeste plassering.

Referanser[rediger | rediger kilde]