Giorgio Moroder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Giorgio Moroder (født Giovanni Giorgio Moroder den 26. april 1940 i Ortisei, Italia) er en italiensk plateprodusent, låtskriver og utøvende kunstner hvis banebrytende arbeid med synthesizere70-tallet var en vesentlig innflytelse på techno og elektronisk musikk generelt.

Hits og filmmusikk[rediger | rediger kilde]

Spesielt velkjent er Donna Summers disco-hits produsert av Moroder, inkludert «Love To Love You Baby» og «I Feel Love». Moroder har også vært produsent for en rekke disco-hits for gruppa The Three Degrees.

Moroder har også oppnådd en rekke hits i sitt eget navn, blant annet «Son Of My Father» i 1972 (enda den ble mer kjent gjennom Chicory Tips coverversjon), «Lonely Lover's Symphony» (en noe sær utgave av Ludwig van Beethovens Til Elise/Für Elise) fra 1973 og «From Here to Eternity» i 1977 under navnet Giorgio, og året etter utgav han «The Chase», temaet fra filmen Midnight Express. Alle hadde suksess på britiske hitlister. Filmmusikken til Midnight Express ga ham en Oscar for beste filmmusikk i 1978.

I 1985 jobbet Moroder med Phil Oakey, forgrunnsfigur i den populære synthgruppa Human League, på albumet Philip Oakey & Giorgio Moroder. Året etter samarbeidet Moroder med Harold Faltermeyer (kjent fra hiten «Axel F.») og Tom Whitlock om å lage musikken til den populære filmen Top Gun (1986), der den mest minneverdige hiten var Berlins klassiske «Take My Breath Away», som siden ble en enorm suksess for gruppa, og som også vant Oscar for beste sang.

Han lagde også annen populær filmmusikk på 80-tallet inkludert Den amerikanske gigolo, Flashdance, The NeverEnding Story, Thief of Hearts, Electric Dreams og Scarface. Musikken fra den sistnevnte har i den senere tid fått en renessanse fordi den forekommer i dataspillet Grand Theft Auto III. Moroders «From Here To Eternity» og «The Chase» ble også brukt i Sony PSP-spillet Grand Theft Auto: Liberty City Stories. Moroder skrev de offisielle temaene «Reach Out», til OL i Los Angeles i 1984, og «Hand in Hand», til OL i Seoul i 1988 samt «Un'estate italiana» til 1990s World Cup.

Metropolis[rediger | rediger kilde]

I 1984 samlet Moroder sammen en ny restaurering og redigering av den berømte stumfilmen Metropolis og ga filmen et nytt moderne rock‘n‘roll-lydspor. Dette lydsporet inkluderer poplåter fra artister som Pat Benatar, Adam Ant, Billy Squier, Loverboy, Bonnie Tyler og Freddie Mercury. Han integrerte også de gammeldagse mellomtekstene inn i filmen som undertekster for å forbedre kontinuiteten, og han lot også filmen kjøre med 24 rammer i sekundet som var den hastigheten den var innspilt i. Denne versjonen er bare på 80 minutter. Den er kjent som «Moroder-versjonen» og har vært gjenstand for opphetede diskusjoner blant filmfantaster og fans, der frittalende kritikere og tilhengere av filmen samlet seg i to likeverdige leirer. Om ikke annet presenterte den ihvertfall denne stumfilmklassikeren for en ny generasjon av fans.

Hans sang «Tears» ble samplet og benyttet som underlag for DJ Shadow-sangen «Organ Donor» på hans 1996-album Endtroducing......

Heder[rediger | rediger kilde]

Den 20. september 2004 ble Moroder hedret ved Dance Music Hall of Fame-seremonien i New York der han ble innlemmet for sine mange spektakulære resultater og bidrag som produsent. I 2005 ble han tildelt tittelen Commendatore av Azeglio Ciampi.

Joy Electric spilte inn en sang til ære for Moroder kalt «Dance to Moroder,» som er å finne på deres Starcadia-EP. Den dukket siden opp på deres greatest hits-samling, The Art and Craft of Popular Music.

Artister han har arbeidet med[rediger | rediger kilde]

Moroder har arbeidet med:

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Cizeta Moroders V16 superbil-prosjekt

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]