Giorgio Moroder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Giorgio Moroder
Giovanni Giorgio Moroder
FødtGiovanni Giorgio Moroder
26. apr. 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
Urtijëi (Bolzano, Italia)[5]
BeskjeftigelseKomponist, DJ, låtskriver, plateprodusent, filmmusikkomponist, filmprodusent Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia
Medlem avSpinach
Utmerkelser
16 oppføringer
Oscar for beste originalmusikk (1979) (for: Midnight Express)
Oscar for beste sang (1984) (for: Flashdance… What a Feeling, sammen med: Irene Cara, Keith Forsey)
Oscar for beste sang (1987) (for: Take My Breath Away)
Bambi-prisen (1984)
Bambi-prisen (1987)
Grammy Award for Best Dance Recording (1998) (for: Carry On)
Kommandør av Republikken Italias fortjenstorden (2005)
Golden Globe Award for Best Original Song (1987)
Golden Globe Award for Best Original Score (1984)
Golden Globe Award for Best Original Score (1979)
Grammy Award for Best Score Soundtrack for Visual Media (1984)
Grammy Award for Best Instrumental Composition (1984)
Grammy Award for Album of the Year (2014)
Golden Globe Award for Best Original Song (1984) (for: Flashdance… What a Feeling, sammen med: Irene Cara, Keith Forsey)
Golden Globe (1979)
Oscar (1979)
Sjangre/
former
Eurodisco, disco, elektronisk dansemusikk, elektronisk musikk, dansemusikk
InstrumentSynthesizer
IMDBIMDb

Giovanni Moroder, bedre kjent som Giorgio Moroder,[6] (født 26. april 1940 i Ortisei i Italia) er en italiensk plateprodusent, låtskriver og utøvende kunstner hvis banebrytende arbeid med synthesizere på 1970-tallet var en vesentlig innflytelse på techno og elektronisk musikk generelt.

Hits og filmmusikk[rediger | rediger kilde]

Spesielt velkjent er Donna Summers discohits produsert av Moroder, inkludert «Love To Love You Baby» og «I Feel Love». Moroder har også vært produsent for en rekke disco-hits for gruppa The Three Degrees.[trenger referanse]

Moroder har også oppnådd en rekke hits i sitt eget navn, blant annet «Son Of My Father» i 1972 (enda den ble mer kjent gjennom Chicory Tips coverversjon), «Lonely Lover's Symphony» (en noe sær utgave av Ludwig van Beethovens Til Elise/Für Elise) fra 1973 og «From Here to Eternity» i 1977 under navnet Giorgio, og året etter utgav han «The Chase», temaet fra filmen Midnight Express. Alle hadde suksess på britiske hitlister. Filmmusikken til Midnight Express ga ham en Oscar for beste filmmusikk i 1978.[trenger referanse]

I 1985 jobbet Moroder med Philip Oakey, forgrunnsfigur i synthgruppa Human League, på albumet Philip Oakey & Giorgio Moroder. Året etter samarbeidet Moroder med Harold Faltermeyer (kjent fra hiten «Axel F») og Tom Whitlock om å lage musikken til den populære filmen Top Gun (1986), der den mest minneverdige hiten var Berlins klassiske «Take My Breath Away», som siden ble en enorm suksess for gruppa, og som også vant Oscar for beste sang.[trenger referanse]

Han lagde også annen filmmusikk på 1980-tallet, inkludert Den amerikanske gigolo, Flashdance, The NeverEnding Story, Thief of Hearts, Electric Dreams og Scarface. Musikken fra den sistnevnte har i den senere tid fått en renessanse fordi den forekommer i videospillet Grand Theft Auto III. Moroders «From Here To Eternity» og «The Chase» ble også brukt i Sony PSP-spillet Grand Theft Auto: Liberty City Stories. Moroder skrev de offisielle temaene «Reach Out», til OL i Los Angeles i 1984, og «Hand in Hand», til OL i Seoul i 1988 samt «Un'estate italiana» til fotball-VM i 1990.[trenger referanse]

I 2013 samarbeidet Moroder med Daft Punk på deres album Random Access Memories, på albumet hedrer Daft Punk han ved å gi han et spor hvor han forteller om hvordan sitt liv innen musikken startet, «Giorgio by Moroder».

When I was fifteen, sixteen, when I really started to play guitar

I definitely wanted to become a musician

.......

I wanted to do an album with the sounds of the '50s

The sounds of the '60s, of the '70s

And then have a sound of the future

And I said, "Wait a second, I know the synthesizer

Why don't I use the synthesizer which is the sound of the future?"

And I didn't have any idea what to do

But I knew I needed a click, so we put a click on the 24-track

Which then was synced to the Moog Modular

I knew that could be a sound of the future

But I didn't realize how much the impact would be

My name is Giovanni Giorgio

But everybody calls me Giorgio

Once you free your mind about a concept of

Harmony and of music being "correct"

You can do whatever you want

So, nobody told me what to do

And there was no preconception of what to do

Metropolis[rediger | rediger kilde]

I 1984 samlet Moroder sammen en ny restaurering og redigering av den berømte stumfilmen Metropolis og ga filmen et nytt moderne rock‘n‘roll-lydspor. Dette lydsporet inkluderer poplåter fra artister som Pat Benatar, Adam Ant, Billy Squier, Loverboy, Bonnie Tyler og Freddie Mercury. Han integrerte også de gammeldagse mellomtekstene inn i filmen som undertekster for å forbedre kontinuiteten, og han lot også filmen kjøre med 24 rammer i sekundet som var den hastigheten den var innspilt i. Denne versjonen er bare på 80 minutter. Den er kjent som «Moroder-versjonen» og har vært gjenstand for opphetede diskusjoner blant filmfantaster og fans, der frittalende kritikere og tilhengere av filmen samlet seg i to likeverdige leirer. Om ikke annet presenterte den i hvert fall denne stumfilmklassikeren for en ny generasjon av fans.[trenger referanse]

Hans sang «Tears» ble samplet og benyttet som underlag for DJ Shadow-sangen «Organ Donor» på hans 1996-album Endtroducing......

Heder[rediger | rediger kilde]

Den 20. september 2004 ble Moroder hedret ved Dance Music Hall of Fame-seremonien i New York der han ble innlemmet for sine mange spektakulære resultater og bidrag som produsent. I 2005 ble han tildelt tittelen Commendatore av Azeglio Ciampi.[trenger referanse]

Joy Electric spilte inn en sang til ære for Moroder kalt «Dance to Moroder,» som er å finne på deres Starcadia-EP. Den dukket siden opp på deres greatest hits-samling, The Art and Craft of Popular Music.[trenger referanse]

Artister han har arbeidet med[rediger | rediger kilde]

Moroder har arbeidet med:

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Cizeta Moroders V16 superbil-prosjekt

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017622, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002150626, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 5bd5ebdc35e24e4388e7a3f828e48833, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Giorgio Moroder». The Talks (engelsk). Besøkt 22. november 2022. 
  7. ^ Herald, The Korea (7. september 2016). «Sistar to collaborate with Italian producer Moroder». Besøkt 8. oktober 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]