Saba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kongeriket Saba omkring 230 e.Kr.

Saba (ge'ez: ሳባ, Saba, arabisk: سبأ, Sabāʾ, sørarabisk Himjar alif.PNGHimjar ba.PNGHimjar sin.PNG, hebraisk: שבא, Šeḇā) var et sagnomsust oldtidsrike. Lokaliseringen er usikker, en del kilder viser til at det lå i det som i dag er det nordlige Etiopia og Eritrea, andre at det lå i det nåværende Jemen og Saudi-Arabia. Det er usikkert når riket oppsto, men det var på høyden av sin makt fra ca. 500 f.Kr. til år 115 da de ble erobret av himjarene.

Saba levde godt på karavanetrafikken over den arabiske halvøy, og det gikk gjetord om Sabas rikdom over hele Midtøsten. Særlig myteomspunnet er Dronningen av Saba. Sabas rikdom svant imidlertid hen da nabolandet Reidan begynte å transportere varer sjøveien. Likevel fortsatte sabeerne å hevde seg helt til innføringen av islam.

Sabeerne var et sør-arabisk folk som ved innføringen av islam blandet seg med de andre sør-arabiske stammene og forsvant som folk.