5. egyptiske dynasti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

5. egyptiske dynasti i oldtidens Egypt er det tredje dynastiet i det gamle kongerike. Dette dynastiet varte omtrentlig fra 2494 til 2345 f.Kr.

Pyramider ble bygget i en langt mindre skala enn tidligere og i tilslutningen til disse ble det oppført et soltempel i Abusir. De første religiøse tekstene, pyramidetekstene, ble hogget inn på veggene inntil Unapyramiden i Saqqara. Adelens eller administratorenes mastabagraver ble også oppført i stor stil og hadde veggrelieffer med livaktig kunstnerisk utsmykning.

Faraoer[rediger | rediger kilde]

Kjente herskere i det femte dynasti er listet nedenfor.[1] Faraoene i dette dynastiet hersket i bortimot 150 år. Horusnavnene og navnene på dronningene er hentet fra Dodson & Hilton.[2]

Navn Horusnavn Regjeringstid Pyramide Dronning(er)
Userkaf Irimaat 2494 – 2487 f.Kr. Userkafpyramiden i Saqqara Khentkaus I ?
Neferhetepes
Sahure Nebkhau 2487 – 2475 f.Kr. Pyramide i Abusir Neferetnebty
Neferirkare Kakai Neferirkare 2475 – 2455 f.Kr. Pyramide i Abusir Khentkaus II
Shepseskare Isi Shepseskare 2455 – 2448 f.Kr. Muligens i Abusir
Neferefre Neferkhau 2448 – 2445 f.Kr. «Uferdig pyramide» i Abusir
Nyuserre Ini Nyuserre 2445 – 2421 f.Kr. Pyramide i Abusir Reptynub
Menkauhor Kaiu Menkauhor 2421 – 2414 f.Kr. «Hodeløs pyramide» i Saqqara Meresankh IV?
Djedkare Isesi Djedkare 2414 – 2375 f.Kr. Pyramide i Saqqara
Unas Wadjtawy 2375 – 2345 f.Kr. Pyramide i Saqqara Nebet (dronning)
Khenut

Den egyptiske oldtidshistorikeren Manetho har skrevet at kongene i femte dynasti hersket fra Elefantine, en øy i Nilen like ved byen Aswan, men arkeologiske spor har vist klart at deres palasser var fortsatt lokalisert ved Memfis.

Som tidligere ble det sendt ekspedisjoner til Wadi Maghara og Wadi Kharit på Sinai for å drive gruvedrift etter edelstein som turkis og metall som kobber, og det ble drevet steinbrudd etter gneis nordvest for Abu Simbel på vestbredden av Nilen omtrent 290 km sørvest for Aswan. Handelsekspedisjonen ble sendt sør til Punt, et område eller oldtidsrike som lå et sted sør for Egypt ved kysten av Rødehavet, etter varer som malakitt, myrra og elektrum (naturlig legering av gull og sølv). Arkeologiske funn ved Byblos har bevitnet at diplomatiske ekspedisjoner ble sendt denne fønikiske byen i dagens Libanon. Funn med navn på flere faraoer fra 5. dynasti så langt nord som ved stedet Dorak i nærheten av Marmarahavet kan være et bevis på langdistansehandel, men er et mysterium.[3]

Userkaf[rediger | rediger kilde]

Hvordan farao Userkaf opprettet dette dynastiet som erstatning for det forgående er ikke kjent med sikkerhet. I overgangen til det femte dynasti skjedde det en forandring i kongeideologien hvor solguden Ra ble gitt en mer framtredende rolle. Dette er reflektert i en uttalelse i Westcar-papyrusen, som ble nedtegnet langt senere i mellomriket. Det fortelles her en historie om hvordan kong Khufu fra fjerde dynasti ble gitt en spådom om at tripletter ville bli født av hustruen til Ras prest i Sakhbu og som deretter ville velte ham og hans arvinger fra tronen. Videre ble det fortalt hvordan Khufu forsøkte å drepe disse barna, som hadde navnene for Userkaf, Sahure, og Neferirkare. Dagens forskere betrakter dette i beste fall å være en legende, men det kan tolket som at hustruen til Ras prest inngikk et hieros gamos (hellig bryllup) med solguden. I uansett tilfelle ble kongetittelen «sønn av Ra» heretter benyttet.

I løpet av dette dynastiet skjedde flere betydningsfulle endringer i egyptisk religion og religiøs praksis. Det tidligste kjente kopier av gravbønner ble innrisset på kongelige graver, kjent som pyramidetekster, Kulten til Ra fikk økt betydning, og faraoer fra Userkaf og til Menkauhor Kaiu bygde templer dedikert til Ra på og ved Abusir. Sent i dette dynastiet fikk også kulten til Osiris betydning, mest kjent er inskripsjoner funnet i graven til Unas.

Djedkare Isesi[rediger | rediger kilde]

Blant ikke-kongelige egyptere fra denne tiden ble Ptahhotep, visir for Djedkare Isesi, berømt for sin visdom. Teksten Maksimene til Ptahhotep ble tilskrevet ham av senere kopister. Ikke kongelige graver ble også dekorert med inskripsjoner, på lik linje med kongelige, men istedenfor bønner eller besvergelser, ble biografier om den avdøde innskrevet på veggene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Shaw, Ian, red. (2000): The Oxford History of Ancient Egypt, s. 480
  2. ^ Dodson, Aidan; Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt
  3. ^ List of Dynasties, The California Institute for Ancient Studies

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Björkman, Gun (1981): De gamla egyptierna, Stockholm: Natur och kultur
  • Baines, John & Málek, Jaromir (1984): Atlas of Ancient Egypt, Oxford: Equinox
  • Dodson, Aidan; Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt: A Genealogical Sourcebook of the Pharaohs, Thames & Hudson
  • Shaw, Ian, red. (2000): The Oxford History of Ancient Egypt. Oxford University Press. ISBN 0-19-815034-2