Skarabé

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ekteskapsskarabé for dronning Tiye fra Amenhotep III. Walters Art Museum, Baltimore

Skarabé er en egyptisk avbildning av pilletrillerbillen, som var den skapende solguden Khepris hellige dyr.

Den egyptiske myten[rediger | rediger kilde]

Skarabéen er et symbol på liv og gjenfødelse og ble benyttet som amulett eller sigill i det gamle Egypt for guden Khepri. Det blant de helligste og mest velkjente av alle egyptiske symboler. Skarabéer ser ut til å ha kommet i bruk i Egypt rundt 2000 f.kr., og skikken har deretter blitt spredt til andre land rundt Middelhavet.

I egyptisk kultur ble solguden symbolisert av et skarabéhode som skjøv solen foran seg over himmelhvelvingen. Skarabéen anses å åpne opp hjertet, gi mot, styrke livskraften og motvirke depresjoner. Gjennom å ta tid for seg selv og sette seg selv i første rekke kan man gi vilkårsløs kjærlighet til seg selv, og kan dermed gi vilkårsløs kjærlighet til andre.

Billen[rediger | rediger kilde]

Skarabéen, eller pilletrillerbillen, er av arten Scarabeus sacer av familien skarabider. Den trives i varme og tørre områder med god tilgang på møkk. Den kan bli opp til 2 – 2,5 cm lang. Forplantning skjer ved at hunnen lokker til seg hannen med en duft, hvorpå de parrer seg. Hunnen legger egget i en pæreformet møkkhaug. Skarabéen blir født med instinktet å samle sammen kuler av møkk. Skarabéen kan klare seg selv etter den er klekket, og den fortsetter å spise møkk til den er stor nok til å forpuppe seg. Skarabéene får bare en unger en gang.

Skarabéen har en bred kropp som er kraftig med slett overflate, og er svart av farge. Hodet er flatt og har 2 antenner, hver med en klubbe. Benene er brede, takkede og tilpasset til å grave med.