Heliopolis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Obelisken som i dag markerer stedet for det store tempelet i Heliopolis.

Heliopolis er den greske betegnelsen (Ἡλίου πόλις eller Ἡλιούπολις) på den egyptiske oldtidsbyen Iunu, Bibelens On.

Noe forvirrende refererer navnet også til en ikke relatert forstad til Kairo, kjent som Masr al-gidīdah (bokstavelig «Nye Egypt», arabisk مصر الجديدة). Oldtidsbyen lå derimot rundt 8 km nordøst for NilenNildeltaet ved Ayn Šams i nærheten av forstaden al-Maṭariyyah. Den moderne byen Heliopolis ligger et stykke unna. I den egyptiske oldtiden var Heliopolis hovedsenteret for dyrkelsen av solen som guddom, derav dets navn, som betyr «solbyen» på gresk. Det ligger blant annet et tempel tilegnet solguden Ra der.

Byens egyptiske navn omskrivet til ỉwnw, er ofte skrevet som Iunu som bokstavelig betyr «(stedet med) pilarer», og ble ofte skrevet på gresk som Ὂν On, og på bibelsk hebraisk som אן ˀÔn og און ˀĀwen.

Oldtidens Heliopolis[rediger | rediger kilde]

Heliopolis har vært bosatt siden den førdynastiske perioden og med omfattende bygningsprosjekter under både under Det gamle rike og Mellomriket. I dag er beklageligvis det meste ødelagt ved at det meste av templene og andre bygninger har blitt revet og brukt som byggematerialer for byggingen av middelalderens muslimske Kairo. Det meste vi vet om Heliopolis er derfor fra skriftlige kilder.

Hovedguddommen for Heliopolis var guden Atum som ble dyrket i et eget tempel kjent under navnet Per-Aat (pr-ˁ3t; «Store Hus») og Per-Atum (pr-ỉtmw; «Tempel [bokstavelig «Huset»] til Atum»). Byen var også opprinnelig stedet for dyrkelsen av Ennead, men senere da Horus fikk økt betydning skiftet fokuset til solguden Ra eller Ra-harakhty (bokstavelig «Ra, (som er) Horus av de to horisonter»). I løpet av Amarna-perioden da farao Akhenaton introduserte en monoteistisk gudedyrkelse av Aten, guddommeliggjort i en solskive og bygget et tempel her kalt Wetjes Aten (wṯs ỉtn; «Opphøyde solskiven»). Steinblokker fra dette tempelet har senere blitt brukt for å bygge bymurene til middelalderens Kairo og kan bli sett i noen av gatene i dagens Kairo. Kulten rundt av oksen Mnevis, en kroppsliggjøring av guden Ra, hadde sitt senter her, og hadde en seremoniell gravsted nord for byen.

Som hovedstaden i Egypt for en periode ble korn lagret i Heliopolis for vintermånedene. Ettersom mange kom til byen for å stille sulten fikk byen også navn som «Brødbyen». Dødeboken går videre og beskriver hvordan Heliopolis var stedet hvor brød multipliserte seg, en gjenfortelling av myten om da Horus matet befolkningen med kun syv brød.

Det gresk-romerske Heliopolis[rediger | rediger kilde]

En statue av guden Set som fortsatt står i Heliopolis.

Heliopolis var velkjent for oldtidens grekere og romere og ble omtalt av de fleste betydelige geografer i sin tid, blant annet Klaudios Ptolemaios (iv. 5. § 54), Herodot (ii. 3, 7, 59), Strabo (xvii. p. 805), Diodorus Siculus (i. 84, v. 57), Lucius Flavius Arrianus (Exp. Alex. iii. 1), Claudius Aelianus (H. A. vi. 58, xii. 7), Plutark (Solon. 26, Is. et Osir. 33), Diogenes Laërtius (xviii. 8. § 6), Josefus (Ant. Jud. xiii. 3, C. Apion. i. 26), Cicero (Nat. Deor. iii. 21), Plinius den eldre (v. 9. § 11), Tacitus (Ann. vi. 28), og Pomponius Mela (iii. 8). Byen nevnes også av den bysantinske geografer Stephanus Byzantinus (s. v. Ἡλίουπόλις).

Ras tempel ble sagt å ha vært, til en viss grad, et lager for kongelige opptegnelser, og Herodot uttalte at prestene ved Heliopolis var de som var best informert om historie av alle i Egypt.

Heliopolis blomstret som et lærested under den greske perioden, skolene i filosofi og astronomi skal ha blitt besøkt av Pythagoras, Platon, Solon og andre greske filosofer. Ichonuphys som foreleste her i 308 f.Kr. og som hadde blant annet Eudoksos fra Knidos som sin student, lærte bort den korrekte lengden på året og måneden og hvorpå han dannet sin Octaeteris – eller periode på åtte år eller nittini måneder.

Kong Ptolemaios II Filadelfos fikk Manetho, den lokale presten ved Heliopolis, til å sette sammen sin historie om oldtidens egyptiske konger fra byens arkiver. Den senere herskere fra ptolemeerdynastiet hadde sannsynligvis liten interesse i deres «far» Ra, og byen Alexandria hadde passert Heliopolis som det fremste lærestedet. Da den kongelige understøttelse av Heliopolis etterhvert uteble gikk Heliopolis hurtig tilbake. Dets hjemlige elever dro isteden til andre templer støttet av en rikere befolkning. I løpet av det første århundre f.Kr. fant Strabon templene forlatt og byen selv bortimot avbefolket, skjønt templenes prester var fortsatt der.

Under den romerske perioden tilhørte Heliopolis provinsen Augustamnica. Dens befolkning hadde sannsynligvis en stor andel av den egyptiske lokalbefolkning.[1] Obelisker ble tatt fra templene for utsmykke byer nord i deltaet, og i tillegg også fraktet så langt unna som til Roma, blant annet også de berømte «Kleopatras nål», navngitt etter Kleopatra VII av Egypt som ikke hadde noen forbindelse til dem, som nå står ved bredden av elven Thames i London. Denne obelisken besto av to deler og den andre står i dag i Central Park i New York.

Framveksten av Fustat og Kairo, kun noen kilometer unna mot sørvest, tok dessverre byggmaterialer fra Heliopolis’ ruiner. Stedet var kjent for araberne som ˁAyn Šams («Solens vegg»), mer nylig som ˁArab al-Ḥiṣn. Stedet er nå under kultivering, men dens oldtidsbymurer av simple mursteiner kan bli sette på alle kanter og stedet hvor det store tempelet lå er markert av en obelisk som fortsatt står oppreist (det er en av del eldste kjente, et av et par som ble satt opp av farao Senusret I, den andre farao i det tolvte dynasti i Egypt) og noen få granittblokker som har navnet til Ramses II inngravert.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Plinius den eldre. vi. 34.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Allen, James Paul (2001): «Heliopolis» i: The Oxford Encyclopedia of Ancient Egypt, red. Donald Bruce Redford. Bind 2 av 3. Oxford, New York, & Cairo: Oxford University Press & The American University i Cairo Press. s. 88–89
  • Redford, Donald Bruce (1992): «Heliopolis» i: The Anchor Bible Dictionary, red. David Noel Freedman. Bind 3 av 6. New York: Doubleday. s. 122–123
  • Bilolo, Mubabinge (1986): Les cosmo-théologies philosophiques d'Héliopolis et d'Hermopolis. Essai de thématisation et de systématisation, (Academy of African Thought, Sect. I, bind 2), Kinshasa–München 1987; nytutgave, München-Paris, 2004.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]