Horus’ øye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
wadjet – senere kalt Horus’ øye
Keramisk Wadjet-amulett på utstilling i Louvre, laget omk. 500–300 F.Kr.

Horus’ øye (i tidlig bruk kalt wadjet eller udjat og Månens øye. Senere kjent som Ras øye)[1] er et gammelegyptisk beskyttelsessymbol og et symbol for herskernes guddommelige makt, i dette tilfellet hentet fra guden Horus eller guden Ra. Symbolet er også brukt på bilder av hans mor Hathor og andre guddommer forbundet med henne.

I det egyptiske språket er ordet for dette symbolet "wadjet".[2][3] Først var det øyet til en av de eldste egyptiske gudene, solguden Wadjet. Senere ble det dessuten forbundet med Bast, Mut, og Hathor.[4]

Horus var en gammelegyptisk himmelgud i en falks skikkelse. Øyet er en blanding av vandrefalks øye med tilhørende markeringer omkring og menneskeøyet med pupill og øyenbryn.

I myten om Horus, sønn av Isis og Osiris, kjemper han mot sin onkel Set, da han skulle hevne sin myrdede far. I kampen river Set ut hans venstre øye, deler det opp i seks biter, og kaster bitene i Nilen. Ved hjelp av et garn er det Tot som fisker opp alle bitene unntatt en. Mirakuløst erstatter han det sjette, manglende fragmentet, slik at øyet kan fungere som normalt igjen.

Horus’ øye hadde en magisk funksjon knyttet til å forebygge sykdom (profylakse), til gjenopprettelse av en helhet og til visjonen av det «usynlige». Det ble avbildet på gravmonumenter og portretter. Utallige amuletter i form av Horus’ øye har beskyttet den som bar det. Ved mummifisering ble symbolet plassert ved sårene som ble laget under balsameringsprosessen. Horus’ øye var også vanligvis malt på båtenes baug, slik at båten skulle kunne « se » og ha lykke.

Speilbildet, det venstre øyet, representerer noen ganger månen og guden Tot.[5]


Aritmetikk[rediger | rediger kilde]

I det gammelegyptiske målesystemet representerer Horus’ øye et avrundet nummer en (1) = 1/2 + 1/4 + 1/8 + 1/16 + 1/32 + 1/64, der den siste 1/64 mangler.

Dette kunne brukes til å representere et seksdelt avrundet tall, tilsvarende desimalsystemets brøk, for å kunne måle mengder eller volumer. I det gamle riket var prksis slik at det syvende leddet 1/64 som er nødvendig for å kompletter serien, ikke ble regnet med. I tiden for mellomriket ble det tatt i bruk en mer nøyaktig definisjon. For eksempel i Akhmims tretavle, datert til 2000 F.Kr. nær begynnelsen av Det midlere kongedømmet, er det skrevet tall ved hjelp av seksdelte Horus-øyne, mens det syvende leddet er skrevet på en annen måte, med mulighet for skalering ned til 1/320 hekat.

Billedlig ble de seks fraksjonene 1/2, 1/4, 1/8, 1/16, 1/32, og 1/64 forbundet med ulike deler av øyet, slik:

Fraksjonsverdien av hver del
  • 1/2 var forbundet med lukt, symbolisert ved høyre side av øyet, formet som en nese.
  • 1/4 var forbundet med syn eller sansningen av lys, symbolisert ved pupillen.
  • 1/8 var forbundet med tanke, symbolisert ved øyenbrynet.
  • 1/16 var forbundet med hørsel, symbolisert ved den venstre siden av øyet og en pil i retning øret.
  • 1/32 var forbundet med smak, et spirende kornaks eller en hale.
  • 1/64 var forbundet med berøring, symboliset ved et ben støtt plassert på bakken, eller noe som kan forestille en sterk plantevekst.

Symbolet er satt sammen av syv hieroglyfer med egne betydninger. I mellomriket ble hieroglyfen for 1/64 kalt 'hvile' eller 'legedom' i forbindelse med volummåleenheten hekat, med ordet dja lagt til.

Enheten for å måle mengden korn var heqat. En heqat tilsvarer 4,785 liter.

Et eksempel på praktisk bruk:

M34 M33 S38 N29
t
U9 D11 D12 D15

bygg heqat : 1/2 + 1/4 + 1/32 ( d.s.s. 25/32 kurv bygg).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wörterbuch der ägyptischen Sprache 1, 268.13
  2. ^ Pommerening, Tanja, Die altägyptischen Hohlmaße (Studien zur Altägyptischen Kultur, Beiheft 10), Hamburg, Helmut Buske Verlag, 2005
  3. ^ M. Stokstad, "Art History"
  4. ^ [1]
  5. ^ Eye of Horus, Eye of Ra (Udjat, Wedjat)