Horus’ fire sønner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Horus fire sønner.
Kanopiktiske krukker fra Ägyptisches Museum Berlin.

Horus’ fire sønner var en gruppe av fire guder i egyptisk religion. I sitt vesen var de personifiseringen av fire kanopiktiske krukker som fulgte mumifiserte kropper. Ettersom hjertet var tenkt som en forkroppsliggjøring av sjelen ble det etterlatt i kroppen. Hjernen derimot tenke man på som kun opprinnelsen til kroppens slim og ble oppløst til flytende væske, dratt ut og kastet. Maven (og mindre innvoller), lever, større innvoller og lunger ble hver for seg oppbevart i sine egne krukker.

Beskyttere og selv beskyttet[rediger | rediger kilde]

Den første referanser til Horus’ sønner er funnet i tekster på pyramider hvor de blir beskrevet som venner av kongen eller farao ettersom de hjelper kongen i hans oppstigning til himmelen i den østlige retning ved hjelp av stiger. Deres kobling til Horus går tilbake til Det gamle kongerike hvor det ble sagt at de ikke bare var hans barn, men også hans sjeler. Ettersom farao ble sett på som en åpenbaring av, eller spesielt beskyttet av Horus, ble disse delene av den avdøde farao sett på som deler av Horus, eller heller som hans barn, en assosiasjon som ikke avtok med de påfølgende faraoer.

Ettersom Horus var deres far ble Isis, Horus’ hustru, vanligvis sett på som deres mor, skjønt innenfor begravelsesritualene ble hver sønn, og derfor hver enkelt kanopiktiske krukke beskyttet av en bestemt gudinne. Akkurat som Horus’ sønner beskyttet innholdet av de kanopiktiske krukkene, faraos organer, ble de selv beskyttet. Ettersom de var av hannkjønn i henhold til prinsippene av mannlig-kvinnelig dualitet var deres beskyttere av hunkjønn.

  • Imset ble fremstilt i menneskelig form, beskyttet leveren og var selv beskyttet av Isis.
  • Hapy fremsto i form av en bavian, beskyttet lunger og var beskyttet av Nefthys.
  • Duamutef ble billedgjort i form av en sjakal, beskyttet maven og ble beskyttet av Neith.
  • Kebehsenuf eller Qebehsemuf ble billedgjort som hauk, beskyttet de større innvoller og ble selv beskyttet av Serket.

Framstillinger[rediger | rediger kilde]

Kanopiktiske krukke med avbildning av Imset.
Kanopiktiske krukke med avbildning av Hapy.

Den klassiske fremstillingen av de fire sønnene til Horus på kister under Det midterste kongerike viste Imset og Duamutef på den østlige siden og Hapy og Kebehsenuf på den vestlige siden av kisten. Ettersom den østlige siden var dekorert med et par øyne og mumien var snudd mot siden for se mot øst og den stigende solen, ble denne siden stundom referert til som fronten. Horus’ sønner ble også assosiert med de grunnleggende kompasspunkter slik at Hapy var nord, Imset sør, Duamutef øst og Kebehsenuf var vest.

Fram til slutten av det 18. dynasti hadde de kanopiktiske krukkene hodene til farao, men senere ble de avbildet med dyrehoder. Inskripsjoner på kister og sarkofager fra de tidligste tider viste dem vanligvis i dyreform.

Grunnene til at Horus’ sønner ble forbundet og framstilt i dyreform er ikke kjent, men antagelig var dyrenes assosiasjoner i den egyptiske mytologien av betydning. Bavianen ble knyttet til månen og Tot, guden for visdom og kunnskap, og dessuten bavianens plapring ved soloppgang og ved at de hevet deres armer som ved tilbedelse. Sjakalen, eller muligens hunden, er forbundet til guden Anubis og balsameringsprosessen, men også til krigsguden Upuaut (eller Wepwawet), «den som åpner vegene» og som er de dødes vegviser. Både Anubis og Upuaut ble fremstilt ikongrafisk som sjakaler. Hauken forbindes med Horus selv, men også med guden Sokar, den underjordiske vokter som også ble representert i form av en hauk. Menneskeformen kan være knyttet til Osiris, en av de viktigste gudene i Egypt, eller Onuris, jegeren.

Imidlertid er det kjent at egypterne selv forbant dem, muligens via falske anakronismer, med de gamle faraoene i Det nedre og øvre Egypt, sjelene til Pe og Nekhen. I Forhekselsene 112 og 113 i Dødeboken (som har sin opprinnelse i de tidligere kistetekstene Forhekselsene 157 og 158) beskriver hvordan Horus har skadet sine øyne og derfor gitt sine fire sønner:

Duamutef som kanopiktisk krukke.
Kebehsenuf som kanopiktisk krukke.

«Imset, Hapy, Duamutef og Kebehsenuf, viss far var den elder Horus og viss mor er Isis, og han (Horus) sa til Re: ‘Gi me to i Pe og to i Nekhen fra dette andre selskapet. Må jeg være i min egen rett en som søker evighet, en som åpner det som varer evig, en som knuser i strid, i dette som mitt navn er Horus-som-er-på-hans-søyler’.»[1]

Skaden på Horus’ øyne er en del av en mytesyklus kjent som Striden mellom Horus og Set, gudenes kamp om Egypts krone.

I en egenartet illustrasjon på graven til Ay eller Kheperkheprure Ai ble de fire sønnene til Horus vist med røde og hvite kroner som Pe og Nekhens sjeler.

De tillagte egenskapene og attributtene til Horus’ sønner er ikke begrenset til deres roller som beskyttere av de kanopiktiske krukkene. De opptrer også himmelens fire rorårer i Forhekselse 148 i Dødeboken, som fire av syv himmelske ånder sammenkalt av Anubis i Forhekselse 17 i Dødeboken og via dette er de forbundet til de cirkumpolare stjernene til Storebjørn.

Horus’ sønner i moderne kultur[rediger | rediger kilde]

De fire sønnene til Horus er nevnt og opptrer som deler av dataspillet i fire deler fra Raven Software ved navn Hexen II. Spilleren må finne de fire kanopiktiske krukkene og plassere dem alle på et hvilested for å kunne åpne en stengt passasje og gå videre i spillet.

De har også en opptreden i den lite historisk korrekte Mumien (The Mummy), amerikansk skrekk- og eventyrfilm med Brendan Fraser fra 1999.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lurker, Manfred; An illustrated Dictionary of The Gods and Symbols of Anicient Egypt, London 2002, ISBN 0-500-27253-0

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ CT 157 , R.O. Faulkner

Se også[rediger | rediger kilde]