Gresk-romersk Egypt
Gresk-romersk Egypt betegner perioden etter at oldtidens Egypt, som da hadde kommet under persisk styre, ble erobret av makedonerkongen Aleksander den store. Etter hans død ble Egypt regjert av ptolemeerdynastiet i omkring 300 år. Dette dynastiet hadde makten frem til slaget ved Actium i 31 f.Kr. Deretter ble Egypt en romersk provins. Den siste reelle herskeren av ptolemeiske Egypt var dronning Kleopatra som begikk selvmord i 30 f.Kr.
Ptolemeernes styre[rediger | rediger kilde]
Ptolemaios I Soter, sønn av makedoneren Lagos, var en av Aleksanders hærførere. Han ble utnevnt til satrap (guvernør) av Egypt og etter Aleksanders død i Babylon i 323 f.Kr. fragmenterte hans store rike i ulike riker. Ptolemaios I Sotor beholdt kontrollen over Egypt, og til sist erklærte han seg som konge. Hans rike kom også til å omfatte deler av Midtøsten, deler av Anatolia, og enkelte av øyene i østlige Middelhavet, blant annet Kypros. Fra og med Ptolemaios styrte hans slekt (dynasti) Egypt, ptolemeerne, fra den nye hovedstaden Alexandria. Disse kongene var dyktige administratorer, hvilket førte til at riket ble sterkt befestet i lang tid fremover. Rikets historie preges også av vennskap og konflikter med Selevkideriket, et av de andre gresk-makedonske etterfølgerrikene etter Aleksander og besto av de asiatiske områdene (hovedsakelig Syria, Midtøsten og Babylonia).
Ptolemaios lot seg krone til farao i 305 f.Kr. Ved hjelp av ikke bare greske, men også egyptiske rådgivere forsøkte han gjennom et regelverk av sakrale forskrifter å forene den greske og den egyptiske befolkningen, ikke bare et felles styre og lover, men også ved de store statshøytidene som Osiris- og nyttårsfestene. I denne sammenhengen ble Serapis, som svarte til den eldre egyptiske guden Osiris-Apis, opphøyd til hovedgud for de greske kongene. I Serapeum i Alexandria ble det ved siden av helligdommen til Osiris, Isis og Harpokrates oppført et tempel for Serapis.[1] Under hans sønn Ptolemaios II Filadelfos ble befolkningen i Alexandria stadig mer egyptisk. Isis og Osiris appellerte også til grekere om personlig frelse, og egyptisk kultur blandet seg stadig mer med den greske innflytelse.[1]
Da den nye stormakten i Middelhavet, Romerriket, begynte å få større innflytelse og ekspanderte østover, kom etter hvert Egypt under deres kontroll. Da Julius Cæsar kom til makten, innledet han et vennskap med dronning Kleopatra VII av Egypt og ble også hennes elsker. Hun hadde regjert en tid sammen med sin bror. Kleopatra og Cæsar fikk en sønn, Cæsarion. Etter at Julius Cæsar ble myrdet, ble hans venn Marcus Antonius Kleopatras nye partner. Cæsars grandnevø, Octavianus (den senere Augustus), ble med tiden hans fiende. Til sist ble Antonius beseiret i sjøslaget ved Actium i 31. f.Kr. Etter Antonius’ død, valgte Kleopatra å begå selvmord, etter sigende ved en giftslange. Cæsarions skjebne er uklar, men trolig ble han drept. Egypt ble i 30 f.Kr. en romersk provins som navnet Ægyptus under administrasjon av en keiserlig prefekt.[2]
Under romersk styre[rediger | rediger kilde]
Egypt var viktig for Roma, blant annet på grunn av import av korn fra landet. Romerne bygde opp Egypt på mange måter, men deres politikk gikk også ut på å utplyndre landet. Romerske senatorer bestemte den egyptiske politikken. Kongene i Meroë, som hevdet å være rettmessige etterfølgere av faraoene, forsøkte på ett tidspunkt å gå til krig. Dette førte til at romerne opprettet militære garnisoner langt sør.
Befolkningens teologiske særoppfatninger angående lokale guder og hellige dyr førte til konflikter og til blodige kamper mellom ulike områder. Hatet mot utenlandske soldater av forskjellige nasjonaliteter, folk som var tilknyttet nekropoltemplene, bidro også til spenningene. En romer, som tilfeldigvis kom til å drepe en katt, ble lynsjet av en folkemasse.[2]
Diokletian og flere keisere etter ham prøvde å reorganisere landet og dele det inn i provinser. Omsider, da Romerriket ble delt til en vestlig og en østlig del, ble Egypt underlagt Østromerriket (Det bysantinske riket) med hovedstad i Bysants (Konstantinopel). Bysantinerne hadde makten fram til 600-tallet, da muslimske araberne erobret området og landets religion og kultur ble undertrykt.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Ptolemeiske kongedømme, det greske styret av Egypt
- Ægyptus, den romerske provinsen Egypt
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Schulz, Regine & Seidel, Matthias, red. (2007): Egypt : Faraoenes verden. Oslo: Spektrum, ISBN 978-82-7822-575-2
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Greco-Roman Egypt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons