Migrene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Migrene
ICD-10-kode G43
ICD-9-kode 346.9
ICPC-2 N89
OMIM 157300
DiseasesDB 8207
MedlinePlus T3157
eMedicine neuro/218 

Migrene er anfall med ensidig, pulserende hodepine som varer 1/2-72 timer. Det er en nevrologisk sykdom. Ordet «migrene» er avledet fra gresk ημικρανίον (hemikrani, smerte som rammer en side av hodet). I enkelte tilfeller har migrene vart opptil 162 timer, da følger gjerne oppkast og høy feber med.

Det er en forbigående ubalanse i nervesystemet som blant annet gir dunkende smerter (Smertene varierer fra anfall til anfall), nedsatt evne til effektiv tenkning, kvalme, lys-, lyd- og luktømfintlighet og talevansker. Migrene forverres ofte ved fysisk aktivitet.[1]

Migreneplager debuterer som regel i puberteten og inntreffer sjelden etter 35-årsalderen. Omtrent 16 % av alle kvinner og 8 % av alle menn er rammet av migrene. Nesten 20 % opplever et eller flere migreneanfall i løpet av livet.[2]

Mer enn 500 000 personer i Norge har migrene.[3]

Aura[rediger | rediger kilde]

Man kan skille mellom to former for migrene, med og uten aura. Migrene med aura (også kalt klassisk migrene) innebærer et forstadium til anfallet med symptomer fra forskjellige deler av nervesystemet. Vanligst er synsopplevelser som kan minne om lyn eller sølvtråder i synsfeltet, eller som at deler av synsfeltet blir uklart og forsvinner innen hodepinen setter inn. Men prikking (parestesier), stikking eller lammelser i armer, bein eller ansikt kan også forekomme. Enkelte får talevansker. Migrene uten aura (vanlig migrene) har intet tydelig forstadium selv om det er vanlig at man føler seg trett og irritabel.

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Årsaken er ikke fullstendig klarlagt. Man mener at et kjemisk stoff i kroppen får blodkarene til å trekke seg sammen og deretter blir utvidet. Smertene kommer i den fasen hvor blodårene utvider seg.[4]

Migrene er trolig arvelig. Andre migreneutløsere er ost, appelsiner, sjokolade, sukker, rødvin, alkohol, søvnmangel, stress, hvile etter stress, sult, sterke sanseinntrykk og menstruasjon.[5] Koffeinholdige drikker som kaffe, te og cola kan også utløse migrene hos enkelte. Koffein kan noen ganger virke mot migrene, og det kan derfor hjelpe med kaffe, te, cola, koffeintabletter osv.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Migrene behandles vanligvis med medikamenter eksempelvis Imigran og Maxalt. Eksisterende studier på manuelle behandlingsmetoder som kiropraktorbehandling, fysioterapi og massasje er ikke gode nok til å konkludere om slike metoder kan erstatte medikamenter.[6]

Spesielle varianter[rediger | rediger kilde]

Det finnes også spesielle varianter som familiær hemiplegisk migrene, vestibulær migrene, abdominal migrene og basilær migrene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norges migreneforbund
  2. ^ «Migrene». Pasienthåndboka.no. Besøkt 27. november 2012. 
  3. ^ Norges migreneforbund
  4. ^ Pasienthåndboka
  5. ^ Pasienthåndboka
  6. ^ [1], Manual therapies for migraine: a systematic review Chaibi A, Tuchin PJ, Russell MB. J Headache Pain. 2011;12(2):127-33.
medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.