Migrene
| Migrene | |||
|---|---|---|---|
| ICD-10-kode | G43 | ||
| ICD-9-kode | 346.9 | ||
| ICPC-2 | N89 | ||
| OMIM | 157300 | ||
| DiseasesDB | 8207 | ||
| MedlinePlus | T3157 | ||
| eMedicine | neuro/218 | ||
Migrene er anfall med ensidig, pulserende hodepine som varer 1/2-72 timer. Det er en nevrologisk sykdom. Ordet «migrene» er avledet fra gresk ημικρανίον (hemikrani, smerte som rammer en side av hodet). I enkelte tilfeller har migrene vart opptil 162 timer, da følger gjerne oppkast og høy feber med.
Det er en forbigående ubalanse i nervesystemet som blant annet gir dunkende smerter (Smertene varierer fra anfall til anfall), nedsatt evne til effektiv tenkning, kvalme, lys-, lyd- og luktømfintlighet og talevansker. Migrene forverres ofte ved fysisk aktivitet.[1]
Migreneplager debuterer som regel i puberteten og inntreffer sjelden etter 35-årsalderen. Omtrent 9 % av alle kvinner og 3 % av alle menn er rammet av migrene. Nesten 20 % opplever et eller flere migreneanfall i løpet av livet.[2]
Mer enn 500 000 personer i Norge har migrene.[3]
Innhold |
[rediger] Aura
Man kan skille mellom to former for migrene, med og uten aura. Migrene med aura (også kalt klassisk migrene) innebærer et forstadium til anfallet med symptomer fra forskjellige deler av nervesystemet. Vanligst er synsopplevelser som kan minne om lyn eller sølvtråder i synsfeltet, eller som at deler av synsfeltet blir uklart og forsvinner innen hodepinen setter inn. Men prikking (parestesier), stikking eller lammelser i armer, bein eller ansikt kan også forekomme. Enkelte får talevansker. Migrene uten aura (vanlig migrene) har intet tydelig forstadium selv om det er vanlig at man føler seg trett og irritabel.
[rediger] Årsaker
Årsaken er ikke fullstendig klarlagt. Man mener at et kjemisk stoff i kroppen får blodkarene til å trekke seg sammen og deretter blir utvidet. Smertene kommer i den fasen hvor blodårene utvider seg.[4]
Migrene er trolig arvelig. Andre migreneutløsere er ost, appelsiner, sjokolade, sukker, rødvin, alkohol, søvnmangel, stress, hvile etter stress, sult, sterke sanseinntrykk og menstruasjon.[5] Koffeinholdige drikker som kaffe, te og cola kan også utløse migrene hos enkelte. Koffein kan noen ganger virke mot migrene, og det kan derfor hjelpe med kaffe, te, cola, koffeintabletter osv.
[rediger] Behandling
Migrene behandles vanligvis med medikamenter eksempelvis Imigran. Nyere studier viser derimot at kiropraktor behandling, fysioterapi og massasje kan ha like om ikke bedre forebyggende effekt som forebyggende medikamentell behandling.[6]
[rediger] Spesielle varianter
Det finnes også spesielle varianter som familiær hemiplegisk migrene, abdominal migrene og basilær migrene.
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
- ^ Norges migreneforbund
- ^ Migrene. Pasienthåndboka.no. Besøkt 5. oktober 2007.
- ^ Norges migreneforbund
- ^ Pasienthåndboka
- ^ Pasienthåndboka
- ^ Manual therapies for migraine: a systematic review. Chaibi A, Tuchin PJ, Russell MB. J Headache Pain. 2011 Feb 5. [Epub ahead of print]
|
|||||||||
Denne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
