Labyrinten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app Login Manager.png Antroposentrisk: Artikkelen bør utvides slik at den ikke kun omhandler mennesket, når temaet har relevans for mange flere organismer.
Gray920.png

Labyrinten (lat. vestibulum) er kroppens balanseorgan.

Anatomi[rediger | rediger kilde]

Labyrinten ligger i det indre øret, ved siden av sneglehuset (cochlea). Den består av tre bueganger: den laterale, fremre og bakre, samt to større utposninger kalt sacculus og utriculus.

Nervesignalene som dannes i labyrinten følger balansenerven inn til vestibulariskjernene i hjernestammen. Disse ligger under fjerde ventrikkel (lat. ventriculus quartus) i overgangen pons/forlengede marg, og omfatter fire kjerner:

Vestibulariskjernene ligger nederst, inntil 4. ventrikkel i overgangen pons/medulla
  • Nucleus vestibularis lateralis (Deiters)
  • Nucleus vestibularis medialis
  • Nucleus vestibularis superior
  • Nucleus vestibularis descendens

Herfra går det nervebaner videre til tre områder, som henspiller labyrintens oppgaver (se fysiologien under).

Fysiologi[rediger | rediger kilde]

Labyrinten[rediger | rediger kilde]

Labyrinten er fylt med endolymfe. Denne settes i bevegelse når hodet roteres, og denne bevegelsen sanses av spesialiserte flimmerhår. De tre buegangenes orientering i horisontal-, vertikal- og sideplanet gjør at de kan registrere rotatoriske bevegelser i alle rommets tre dimensjoner.

Sacculus og utricculus har som funksjon å registrere akselerasjon og deselerasjon. Dette gjøres ved at otolitter som er tyngre enn endolymfen henger igjen ved kraftige bevegelser. Dette registreres av spesialiserte sanseceller i sacculus' og utriculus' maculae.

Balanseinformasjonen i hjernen[rediger | rediger kilde]

Informasjonen som labyrinten registrerer blir i hjernen blir sendt videre til tre viktige områder (se anatomien over) hvor de blir brukt på følgende vis:

  • I øyemuskelkjernene blir informasjonen om hodets bevegelser brukt til å holde øyet stabilt, slik at bildet som dannes på netthinnen ikke skal bevege seg for mye. Dette gjør at vi kan fokusere på et objekt, selv om hodet er i bevegelse.
  • I muskelnervecellene blir informasjonen om kroppens balansestatus brukt til å kompensere for brå bevegelser ved å aktivere de nødvendige musklene. (F.eks. vil et uventet puff gjøre at musklene på samme side strammes for å opprettholde kroppens holdning).
  • I lillehjernen samles all informasjon om kroppens balansestatus (fra øynene, leddene og labyrinten), for å kunne gi en enda bedre kontroll over muskelnervecellene.

Patologi[rediger | rediger kilde]

  • Ved benign paroksysmal posisjonsvertigo regner man med at det har løsnet otolitter fra sacculus' og/eller utriculus' macula(e), hvilket fører til irritasjoner i buegangene.
  • Ménières sykdom skyldes sannsynligvis overskudd av endolymfe i labyrinten.
  • Labyrintitt er en betennelse i labyrinten.
  • Vestibularisnevritt også kalt "virus på balansenerven" er en antatt reaktivering av Herpes simplex eller andre nevrotrope virus som fører til ødem og strangulering av deler av balansenerven og akutt svimmelhet.
anatomistubbDenne anatomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
fysiologistubbDenne fysiologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.