Svimmelhet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Svimmelhet (vertigo) er et vanlig symptom ved et stort antall sykdommer og forgiftninger. Ordet vertigo kommer av latin «vertere», (å vende eller snu) og «igo», (tilstand).

Svimmelhet kan oppleves enten ved at pasienten føler at omgivelsene går rundt pasienten, gyratorisk vertigo, eller at det er vanskelig å bestemme hva som er retningen opp. Denne følelsen av bevegelse kan oppleves til tross for at personen i virkeligheten er i ro. Det er også svimmelhet om personen er i bevegelse men opplever at bevegelsen er annerledes enn den virkelig er.

Kraftig svimmelhet kan være årsak til kvalme og oppkast og kan gjøre det umulig å gå for pasienten.

De følgende metodene benyttes for å bestemme vår stilling i rommet og om vi roterer:

  • Synet gir godt bilde av hva som er opp ved at vi ser en horisont, bakkens plan, et gulv eller tak med lister og vegger med hjørner.
  • Ved ørene sitter labyrinten som med sine halvbueganger med væske gir informasjon til hjernen om rotasjonsforandringer.
  • Kroppens kontakt med underlaget, oftest føttene, hendene og leddenes stilling gir hjernen mye informasjon om hva som er opp.
  • Lillehjernen, cerebellum, tolker mange av disse signalene og bidrar til at bevegelsene blir hensiktsmessige, særlig med tanke på tyngdekraften.

Svimmelhet som oppstår etter spesielle hodebevegelser kalles krystallsyken, som skyldes krystalldannelse som hindrer væskebevegelse i halvbuekanalene i likevektsorganene i ørene. Vanligvis forsvinner plagene etter 1-3 uker.

Lenker:

  • [1]Balanselaboratoriet, Kompetansesenter for vestibulære sykdommer, Øre-nese-halsavdelingen, Haukeland universitetssykehus
  • Les om Krystallsyken på Doktor Online [2]