Cola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et glass cola med isbiter og sitron

Cola er en kullsyreholdig drikk, vanligvis med brunsvart farge som blant annet inneholder koffein. Smaken på denne brusen er også ofte en blanding av vanilje, kanel og sitrusfrukter. Navnet kommer fra kolanøtten, som var den originale koffeinkilden i cola. Coladrikker er ofte søtnet med sirupssukker eller et kunstig søtningsmiddel som sukralose.

De største colaprodusentene er PepsiCo og The Coca-Cola Company. Man finner også Dixi Cola, Royal Crown cola og mange lokale produsenter, samt en variant hvor oppskriften er lisensiert under GNU General Public License.

Oppfinneren[rediger | rediger kilde]

Dr. John Stith Pemberton (8. juli 183116. august 1888) oppfant leskedrikken Coca-Cola. Han var en apoteker fra Chinquapin, North Carolina. Ettersom han solgte rettighetene og oppskriften til Coca-Cola, tjente han seg aldri rik på oppfinnelsen.

Skadevirkninger[rediger | rediger kilde]

Forskere ved universitetet i Ioannina i Hellas har påvist at overdreven coladrikking fører til lave kaliumverdier i blodet, som kan gi hypokalemi. Pasientene som hadde drukket fra to til ni flasker cola i døgnet hadde utviklet muskelsvakhet som varierte fra mindre grad av lammelser til paralyse. Det viste seg imidlertid at samtlige pasienter ble helt bra igjen, og at muskelsmertene helt forsvant, etter at de fullstendig kuttet ut colaen.[1] Selv koffeinfri cola kan forårsake hypokalemia, ettersom drikken også inneholder fruktose.

Henvisninger[rediger | rediger kilde]

  1. ^ International Journal of Clinical Practice. 19. May 2009. Se også Legesiden: Ikke hell innpå cola i sommervarmen.