Betablokker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Betablokkere (β-blokker) er en legemiddelgruppe som brukes ved en rekke tilstander, fremfor alt i håndteringen av høyt blodtrykk og hjerterytmeforstyrrelser. Den mest presise betegnelsen på disse medikamentene er adrenerge betareseptorantagonister, andre betegnelser er beta-adrenerge antagonister og betaantagonister.

Farmakologiske egenskaper[rediger | rediger kilde]

Betablokkere hemmer virkningen av kunstige og endogene katekolaminer som adrenalin og noradrenalin ved å virke som antagonist på β-adrenerge reseptorer i det sympatiske nervesystemet som medierer den såkalte fight/flight-responsen.

Det er tre kjente typer betareseptorer, β1, β2 og β3. β1-Adrenerge reseptorer befinner seg hovedsakelig i hjerte, nyre og fettvev. β2-Adrenerge reseptorer finnes i hjerte, lunge, fordøyelseskanal, lever, bukspyttkjertel og skjelettmuskulatur. Betydningen og lokaliseringan av β3-reseptorer er mindre definert.

β-reseptorantagonisme[rediger | rediger kilde]

Stimulering av β1-reseptorer med adrenalin gir positiv kronotrop og inotrop effekt i hjerte, det vil si økt ledningshastighet (gir høyere slagfrekvens) og økt kontraksjonskraft. Stimulering av β2-reseptorer fører til avslapning av glatt muskulatur, og dermed blant annet vasodilatasjon (utvidete blodkar) og bronkodilatasjon (utvidete luftveier). Andre β2-effekter er tremor (skjelving) i skjelettmuskulatur og økt glykogenolyse.

Betablokkerne hemmer disse normale adrenalinutløste (sympatiske) effektene, men har minimal effekt på hvilende individer. Det vil si at de reduserer effekten av emosjonell og fysisk anstrengelse på hjertefrekvens og kontraksjon, kontraherer blodkar og bronkier, reduserer skjelving og hemmer nedbrytningen av glykogen til glukose.

Det er derfor noe uventet at ikkeselektive betablokkere senker blodtrykket, siden de gir vasokonstriksjon. Den antihypertensive mekanismen synes å være: Reduksjon i minuttvolumet fra hjertet, reduksjon av reninfrigivning fra nyrene og redusert aktivitet i det sympatiske nervesystemet på grunn av påvirkning fra sentralnervesystemet.

Virkning mot angina pectoris skyldes negativ kronotrop og inotrop effekt, som gir mindre arbeidsbelastning og dermed lavere oksygenbehov for hjertet.

De antiarytmiske (hjerterytmereguerende) egenskapene til betablokkkere skyldes blokkering av det sympatiske nervesystemet. Dette gir hemming av sinusknutefunksjon og nedsatt ledningsevne i atrioventrikulærknuten. Særlig sotalol har tilleggseffekter av å forlenge aksjonspotensialet ved å hemme kaliumkanaler.

Betareseptorene i luftveiene behandles med andre medikamenter som er beta-stimulatorer ved astmaanfall. Betablokkere kan redusere effekten av disse medikamentene og kan forverre astmaanfall.

α1-reseptorantagonisme[rediger | rediger kilde]

Enkelte betablokkere (labetalol og karvedilol) har blandet antagonisme på både β- and α1-adrenerge reseptorer. Dette gir ekstra blodtrykkssenkende effekt på grunn av vasodilatasjon av arterioler.

Andre effekter[rediger | rediger kilde]

Betablokkere hemmer nattlig frigivning av melatonin. Dette kan være en av forklaringene på søvnforstyrrelsene enkelte betablokkere gir.

Klinisk bruk[rediger | rediger kilde]

Det er store forskjeller i de farmakodynamiske og farmakokinetiske egenskapene til legemidlene innen denne legemiddelgruppen. Ikke alle betablokkere kan brukes ved alle tilstandene som er nevnt her.

Indikasjoner for bruk av betablokkere:

Betablokkere har også blitt brukt ved disse tilstandene:

Hjertesvikt[rediger | rediger kilde]

Selv om betablokkere tidligere var kontraindisert ved hjertesvikt på grunn av potensial for å forverre tilstanden, har studier sent på 1990-tallet vist positive effekter på sykelighet og dødelighet ved denne tilstanden. Bisoprolol, karvedilol og depotformulering av metoprolol er særlig anbefalt som tilleggsbehandling til ACE-hemmer og diuretikum ved hjertesvikt.

Angina pectoris[rediger | rediger kilde]

Tidligere var betablokkere mye brukt for å behandle angina pectoris. De siste årene er det tiltagende mer vanlig å behandle angina med innlegging av stent eller shuntoperasjon i koronarkarene.

Betablokkere som dopingmiddel[rediger | rediger kilde]

På grunn av den dempende effekten av betablokkere på det sympatiske nervesystemet, vil betablokkere gi redusert yteevne ved de fleste idrettsgrener som krever fysisk yteevne. Betablokkere står likevel på dopinglisten fordi blant annet skyttere har nytte av den skjelvedempende effekten. Enkelte musikere og foredragsholdere bruker betablokkere for å unngå sceneskrekk og skjelving under fremførelser. De fysiologiske symptomene på fight/flight-responsen (bankende hjerte, kalde/klamme hender, økt pust, svetting) reduseres betraktelig.

Bivirkninger[rediger | rediger kilde]

Generell hemming av det sympatiske nervesystemet gjør at mange opplever økt trøtthet og redusert fysisk yteevne. Impotens er ikke uvanlig.

De vanligste bivirkningene er: kvalme, diare, bronkospasme, kalde ektremiteter (fingre, tær), Raynauds syndrome, bradykardi, hypotensjon (lavt blodtrykk), hjertesvikt, hjerteblokkade, svimmelhet, unormalt syn, redusert konsentrasjon, hallusinasjoner, søvnløshet, mareritt, depresjon. Ved bruk av blandete α1/β-antagonier ses ofte orthostatisk hypotensjon. Karvedilolterapi er assosiert med ødemer.

Hos diabetikere bør betablokkere brukes med forsiktighet på grunn av endret glykogenolyse. I tillegg vil hemming av det sympatiske nervesystemet maskere symptomer på hypoglykemi (føling) og hyperglykemi.

Betablokkere tilgjengelig i Norge[rediger | rediger kilde]

Legg merke til at navnet på alle betablokkere ender på -ol eller -olol.

Ikkeselektive betablokkere[rediger | rediger kilde]

β1-selective midler[rediger | rediger kilde]

Blandete α1/β-adrenerge antagonister[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Hjalmarson A, Goldstein S, Fagerberg B, et al. Effects of controlled-release metoprolol on total mortality, hospitalizations, and well-being in patients with heart failure: the Metoprolol CR/XL Randomized Intervention Trial in congestive heart failure (MERIT-HF). MERIT-HF Study Group. JAMA. 2000;283(10):1295-302. PMID 10714728
  • Leizorovicz A, Lechat P, Cucherat M, Bugnard F. Bisoprolol for the treatment of chronic heart failure: a meta-analysis on individual data of two placebo-controlled studies – CIBIS and CIBIS II. Cardiac Insufficiency Bisoprolol Study. Am Heart J. 2002;143(2):301-7. PMID 11835035
  • Packer M, Fowler MB, Roecker EB, et al. Effect of carvedilol on the morbidity of patients with severe chronic heart failure: results of the carvedilol prospective randomized cumulative survival (COPERNICUS) study. Circulation. 2002;106(17):2194-9. PMID 12390947
  • Stoschitzky K, Sakotnik A, Lercher P, Zweiker R, Maier R, Liebmann P, Lindner W. Influence of beta-blockers on melatonin release. Eur J Clin Pharmacol. 1999 Apr;55(2):111-5. PMID 10335905

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]