Placeboeffekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Placebo er også et band.

Placeboeffekt Placeboeffekten er den målbare, observerbare eller følte bedring i helse eller atferd uten at noen virkelig medisinsk behandling har blitt utført i vitenskapelige forsøk. Det er også et begrep som noe misvisende brukes om personlig eller kulturelt skapte forventninger[1] som forårsaker eller medvirker til psykisk og fysisk forbedring i en tilstand. Placeboeffekt kan observeres uten at det er gitt et aktivt virkende middel eller som en konsekvens av «skinnbehandling». Begrepet har vært i bruk fra 1780-tallet.

Placeboeffekt kan defineres som forskjellen mellom behandlingsresultatet i gruppe behandlet med placebo (se under) og i en ubehandlet kontrollgruppe i et forsøk uten bias (metodefeil eller forutinntatthet) under dobbelblindtester. Placeboeffekten er innenfor vitenskapen ikke definert som sinn over fysisk substans, sinnets medisin på kroppen. Likevel har placeboeffekten blitt et samlebegrep for en positiv endring i helse uten medisinsk behandling eller uten annen behandling. Det kan være svært mange grunner til placeboeffekter i enkeltforsøk. Slike utslag kan være at forsøk ikke har blitt gjort tilfredsstillende og at placeboeffekten som har blitt målt i forsøk kan være resultat av unøyaktigheter i forsøk, og at det ikke nødvendigvis er noen målbar placeboeffekt uten at alle faktorer er tatt hensyn til og luket vekk.

Placebo[rediger | rediger kilde]

Et placebo (Fra latin: «Jeg vil behage») betegner ofte en «sukkerpille», «narrepille» eller en «skinnbehandling» som ikke har målbar medisinsk effekt, men som kun har til formål å studere placeboeffektens innflytelse – gjerne i forbindelse med forskning, f.eks på legemidler eller naturmidler. I medisinsk forskning er placebo en pille, injeksjon, væske eller prosedyre som ikke påvirker sykdommer i kropp og sinn. En akupunkturnål og en falsk akupunkturnål betraktes i medisinsk forstand som to placeboer som begge kan påvirke det opioide systemet (smertelindring). Innenfor psykologien har begrepet placebo gått fra å være konkret en narrepille utvidet seg til at personens tro er årsaken til at skinnbehandlingen fungerer. Etter en placebobehandling med psykologisk perspektiv kan personer bli villedet til å tro at det ikke er noe i veien med dem, fordi utfallet tilsynelatende bare foregår i hodet på dem (Programmet Folkeopplysningen på NRK har tilsynelatende gått i denne fellen). Det er ikke sannsynlig innenfor vitenskapen at placebo i forsøk har en utelukkende psykologisk forklaring. En annen myte er at affeksjon er en form for placebo.

Bruk av placebo i dobbelblindtester[rediger | rediger kilde]

I dobbelblindtester gir en ofte placebo, som bør være en pille, kapsel, krem eller kur som visuelt, i smak, konsistens og/eller tekstur er identisk med det midlet som egentlig skal utprøves, dog uten de(t) aktive virkestoff. En gruppe får det middelet som skal testes, mens en kontrollgruppe får placebo for å registrere effektene i de to gruppene og forskjellene mellom dem. Normalt vil man kunne registrere grader av placeboeffekt i begge grupper, men ofte vil resultatene av det aktive midlet klart (signifikant) skille seg fra det man kan finne i placebogruppen - på papiret. Dobbelblindtester ved bruk av placebo er ikke regnet som fullverdig vitenskap. Ulik art av forventninger og tolkninger, som å være deltaker i den virkelige behandlingsgruppen, er noen av mange årsaker til at dobbelblindtester ikke gir en helhetlig sannhet. I akupunkturforskning benyttes ikke den ekte dobbelblindtest-metoden fordi det er falske og ekte nåler som begge kan påvirke det opioide systemet, eventuelt to placeboer i forsøket.

Nocebo[rediger | rediger kilde]

Det motsatte av placebo er nocebo. I likhet med placebo kan noceboeffekt i forsøk ha mange mulige årsaker. Noceboeffekt (Fra latin «Jeg vil skade») kan innebære en forverring av en tilstand ved behandling og hvis årsak kan isoleres til personlige eller kulturelle forventninger.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]