Noceboeffekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Noceboeffekt betegner innen medisin en sykdomsfølelse frembrakt av en virkningsløs behandling som pasienten anser å være skadelig. Negative forventninger til en faktisk behandling kan også motvirke effekten eller gi tilsynelatende bivirkninger. Noceboeffekten er det motsatte av placeboeffekten som er fenomenet at en virkningsløs behandling som pasienten tror på, kan gjøre at vedkommende føler seg friskere.

Ved testing av legemidler eller medisinsk behandling må en ofte ta hensyn til noceboeffekt. Det kan kontrolleres for noceboeffekter av en behandling ved å fortelle testpersonene om hvilke bivirkninger det er forventet at et medikament har, for deretter å gi halvparten av testpersonene en liksommedisin uten (bi-)virkninger. Hvis følelsen av å bli dårlig av bivirkninger er like sterk i gruppen som fikk reell medisin som blant de som fikk narremedisin, er sykdomsfølelsen en noceboeffekt. Ofte er det ikke medisiner men andre påvirkninger som forklares som noceboeffekt. Særlig tanken om at en er utsatt for radioaktiv- eller elektromagnetisk stråling har i flere studier vist å gi sykdomsfølelse. I noen slike studier er del-overfølsomme plassert i nærheten av apparater som vanligvis avgir elektromagnetisme. Mange vil da angi at de får hodepine og andre subjektive plager selv om apparatene ikke er aktive (såkalt sham eksponering).[1]

Ordet nocebo er latin for "jeg vil skade" og fikk sin medisinsk-psykologiske betydning av Walter Kennedy i 1961.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lars Jacob Stovner, Anders Johnsson, Gunnhild Oftedal, Aksel Straume: Nocebo as headache trigger: evidence from a sham-controlled provocation study with RF fields. Acta Neurologica Scandinavica 2008; Volum 117. s.67-71