Histamin

Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet.

Histamin er en viktig betennelsesmediator som frigjøres ved f.eks. vevskade eller allergiske reaksjoner. Det fungerer også kjemotaktisk på hvite blodceller. Det finnes i store mengder i mastceller og basofile granulocytter, og syntetiseres ved karboksylering av aminosyren histidin.

Effektene til histamin skjer via histaminreseptorer (H1,H2,H3,H4) som er G-protein-koblete reseptorer.

H1 gir vasodilatasjon, aktivering av glatte muskelceller og endotelceller og bronkokonstriksjon, hvorav den siste er en av mekanismene bak astma - derfor brukes antihistaminerge stoffer en del som astmamedisin. De siste første er med på å starte/fremme en betennelsesreaksjon.

H2 finnes på parietalcellene i magesekken og stimulerer produksjonen av saltsyre.

H3 er mest uttrykt i sentraltnervesystemet, noe i det perifere nervesystemet, og hemmer frigjøring av en rekke neurotransmittorer, i alle fall dopamin, GABA, acetylkolin, noradrenalin og serotonin.

H4 er funnet en rekke steder, som i beinmargen, brisselen (thymus), milten, hvite blodceller og i tarmen. Den fysiologiske funksjonen er uklar, men har muligens noe med frigjøring av hvite blodceller fra beinmargen å gjøre.

Histamin i mat

Histamin finnes naturlig i hermetisert tunfisk, makrell, skalldyr, surströmming, tomat, bringebær, jordbær, rødvin, oster som parmesan og muggoster, pølser/salami, nøtter og sjokolade. Det er først og fremst konserverte og gjærede matvarer som inneholder store mengder histamin.