Oppkast

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oppkast på fortau
Illustrasjon fra en 1300-tallsversjon av helsehåndboka Tacuinum Sanitatis viser en mann som kaster opp.

Oppkast (på latin kalt vomitus, på gresk emesis) er en lidelse (prosess) der mageinnholdet blir tømt ut gjennom munnhulen. Oppkast er egentlig et fysiologisk uttrykk for en komplisert refleks, som gjerne begynner med uvelhet som, kvalme og brekninger (uten oppkast), blekhet, spyttflod, svetting og svak puls.

Fysiologi[rediger | rediger kilde]

Oppkast innledes med at pusten stopper i innåndingsfasen og at brystkassen fikseres slik at trykket i bukhulen kan økes mest mulig ved en sammentrekning av bukmusklene. Stemmespalten lukkes og hindrer at oppkastet trenger ned i luftveiene. Muskulaturen i spiserøret og omkring mageåpningen slapper av, mens muskulaturen ved mageporten mot tolvfingertarmen trekker seg sammen og stenger for utløp til tarmen. Deretter tømmer magen seg i en såkalt omvendt peristaltikk, som er bølger av muskelsammentrekninger som presser innholdet i magesekken opp gjennom spiserøret, svelget og ut gjennom munnhulen.

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Oppkastrefleksen styres av et nervesentrum som kalles brekningssenteret. Det sitter i i hjernen, på et sted som kalles medulla oblongata i bunnen av fjerde ventrikkel. Brekninger kan utløses av mange forskjellige årsaker, noe som skyldes at brekningssenteret aktiviseres fra et annet nervesenter i den samme delen av hjernen. I hovedsak er det fire steder impulsene kommer fra: Via nervus vagus/nervus sympatikus (fordøyelsessystemet, hjertet, genitalia, urinveiene, bukhinnen) m.m.; Kjemoreseptortriggersonen (CTZ) (sensor for endogene og eksogene substanser fra cerebrospinal væske og blod); Vestibularisapparatet (reisesyke); Hjernebarken (visuelle inntrykk, lukt, likevektsorganene i det indre øret, psykogene påvirkninger).

Oppkast kan framkalles av stoffer og objekter som irriterer slimhinnene i magesekken og svelget (en finger i halsen framtvinger brekningsrefleksen).

Søke hjelp[rediger | rediger kilde]

Kvalme, brekninger og oppkast er som oftest en forbigående lidelse. Vedvarende hendelser kan imidlertid også være et symptom på en alvorlig lidelse og vedvarende oppkast vil føre til alvorlig dehydrering. Hos barn og svært ungt avkom av dyr vil dehydrering skje raskere og være langt mer alvorlig enn hos voksne. Man bør derfor oppsøke lege eller veterinær dersom oppkast vedvarer særlig lenge, og helst innen 24 timer. Voksne individer bør søke hjelp om oppkastfasen vedvarer utover tre døgn..

Se også[rediger | rediger kilde]