Stress

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Stress betegner en belastende fysisk eller psykisk tilstand. Kortvarig stress kan være nyttig, mens langvarig stress kan medføre risiko for livstruende sykdommer. Det henger særlig sammen med utskillelsen av adrenalin og kortisol. Det er dokumenteret at langvarig stress kan forårsaker helseproblemer, slik som å skade hjertet og kretsløpet, og det øker risikoen for alvorlige infeksjonssykdommer og kreft. Det er også funnet sammenheng mellom stress/stressfett og f.eks. benskjørhet og diabetes.^{[trenger referanse]}

De psykiske symptomene på stress er blant annet impulsiv atferd, følelsmesmessig ustabil, trang til å gråte, manglende konsentrasjon, tretthet, små lyder irriterer samt rastløshet. De fysiske symptomene er hjertebank, tørr i hals og munn, stamming, søvnvansker, svettetokter, mageproblem, hodepine, nakke- samt ryggsmerter. Stress kan gjøre den stressede trist og i verste fall føre til depresjon. Stress kan også gjøre oss gamle før tiden, da en del stressrelaterte sykdommer er forbundet med aldringsprosessen, som er relater til stoffet interleukon-6 (IL-6) . Dette stoffet påvirker immunforsvar.

Kroppene våre reagerer på stress, være seg det er positivt eller negativt. Den viktigste måten å unngå helseplager knytet til stress, er å gjøre noe med grunnen.

I en ny undersøkelse, foretatt av det danske Statens Institutt for Folkesundhet, har en fulgt om lag 12.000 menn og kvinner fra København siden slutten av 1970-årene. Undersøkelsen viser at stressede menn under 55 år har to ganger forhøyet riskiko for å dø av hjertesykdom. Stressede menn har dessuten er forhøyet risiko for å dø tidlig av samtlige grunner. Samlet sett har de tredve prosent høyere risiko for å dø tidlig sammenliknet med andre menn.

Når det gjelder kvinner, finnes det ingen sammenheng mellom stress og død. Det ser samtidig ut som om stressede kvinner har noe lavere riskio for å dø av kreft, ellers finnes det ingen sammenheng.

En vet ikke hva grunen til denne kjønnsforskjellen er. En faktor i denne studien kan bero på at menn røykte mer enn kvinner i 1980- samt 1990-årene. Kvinner og menn har dessuten forskjellig fysiologi og dermed også ulikheter i helse. Kvinnelige kjønnshormoner blir påvirket av stress og det spiller inn på risikoen for kreft samt hjertekarsykdommer.

I denne studien er stress definert som negative opplevelser og gjelder ikke travel hverdag eller arbeid.

[rediger] Skolemedisinens stressbegrep

Stressbegrepet slik det brukes i dagens skolemedisin, ble definert i 1936^{[1] [2]} av den kanadiske legen Hans Hugo Bruno Selye (spesialist i endokrinologi).

Han kalte det (på Engelsk) for: "General Adaptation Syndrome" som er den tilstanden "Stress", som mennesker og dyr havner i når de blir utsatt for ekstremt stressende omstendigheter. Han påviste at den biologiske stresstilstanden utvikler seg i tre faser. Stressreaksjonen blir den samme, uansett om de stressende omstendighetene er fysiske/kjemiske/biologiske eller om de er sosiale/psykiske.

[rediger] Referanser

1. ^ Hans Selye (4. juli 1936): «A Syndrome produced by Diverse Nocuous Agents» (Engelsk) – Nature, bind 138, s. 32 [Krever "site license" eller privat abonnement på bladet Nature, for å kunne lese hele teksten. Se neste referanse for gratis gjentrykk.].
2. ^ Hans Selye (Mai 1998): «(Classic article) A Syndrome Produced by Diverse Nocuous Agents» (Engelsk) – The Journal of Neuropsychiatry and Clinical Neurosciences (J Neuropsychiatry Clin Neurosci), nr. 10, s. 230-231 [Dette gjentrykket fåes gratis i fullstendig utgave på web'en].