Kongedømmet Napoli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Regno di Napoli
Kongedømmet Napoli
Flag of the Kingdom of Sicily.svg
1282 – 1816 Flag of the Kingdom of the Two Sicilies (1816).svg
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Plasseringa til Napoli
Hovedstad Napoli
Språk Napolitansk
Styreform Monarki
Historisk periode Middelalderen og fram til Napoleonstiden
 - Etablert 1282
 - Union med Sicilia 1816

Kongedømmet Napoli var på det sørlige området av Apenninerhalvøya og besto av områder som hadde ligget under Kongedømmet Sicilia da dette ble delt mellom en fastlandsdel og øya Sicilia som følge av Den sicilianske vesper i 1282.[1]

I sin samtid ble det omtalt som kongedømmet Sicilia da kongehuset her var en videreføring av kongehuset på Sicilia etter at troppene til Peter III av Aragón hadde jaget Karl av Anjou fra øya, men han klarte å beholde sine landområder på fastlandet. Men dette ble etterhvert også kalt kongedømmet Napoli etter hovedstaden for skille det fra Det aragonske Sicilia på øya under Huset Barcelona.

Karl og hans etterfølgere fra Anjou opprettholdt fram til 1373 kravet på øya mot de aragonesiske makthaverne og brukte av den grunn ikke navnet Napoli på sitt kongedømme fram til dette. Dette året sa dronning Johanna I av Napoli formelt fra seg kravet på Sicilia.

Gjennom hele kongedømmet Napolis eksistens var dette et omstridt område mellom Frankrike og Aragon/Spania. I 1494 ble Apenninerhalvøya invadert av Karl VIII av Frankrike under de italienske kriger og han gjorde også krav på Napoli gjennom Huset Anjou. Året etter ble også kongedømmet Napoli invadert av Karl VIII som avsatte Alfonso II av Napoli som konge. De franske styrkene ble drevet ut da Ferdinand II av Aragón sendte støtte og innsatte Alfonso IIs sønn Ferdinand II av Napoli, senere kjent som Ferrandino. Den fransk/spanske rivaliseringen over området fortsatte i de følgende tiårene, og Frankrike frafalt ikke sine krav før i 1559.

Som følge av den spanske arvefølgekrigen ble imidlertid kongedømmet i 1714 overført til Karl VI av Det tysk-romerske rike som også tok kontroll over Sicilia. Men allerede under den polske tronfølgekrig ble det østerrikske styret avløst av et nytt spansk styre i 1734 under Carlo I, en yngre sønn av Filip V av Spania.

I 1806 ble Kongedømmet Napoli et napoleonsk lydrike. Napoleon innsatte sin bror Joseph Bonaparte som nominell konge, og to år senere, i 1808, sin svoger, bondesønnen Joachim Murat. Murat ble styrtet i 1815 og flyktet.

I 1816 ble det igjen slått sammen med kongeriket på øya Sicilia under navnet Kongedømmet De to sicilier.

Se også[rediger | rediger kilde]

Liste over Napolis monarker

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fremont-Barnes, Gregory (2007). Encyclopedia of the Age of Political Revolutions and New Ideologies, 1760-1815: Volume 1. Greenwood. s. 495. ISBN 978-0313334467.