Karin Kjølbro
| Karin Kjølbro | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. mars 1944 (80 år)Klaksvík | ||
| Beskjeftigelse | Sosionom, politiker | ||
| Ektefelle | Høgni Debes Joensen (1966–1985) | ||
| Barn | Bergtóra Høgnadóttir Joensen | ||
| Parti | Tjóðveldi | ||
| Nasjonalitet | Færøyene | ||
| Lagtingsmedlem | |||
| 7. november 1978–17. november 1990 | |||
| Valgkrets | Suðurstreymoy | ||
Karin Rannvá Kjølbro (født 27. mars 1944 i Klaksvík) er en tidligere, færøysk sosionom og politiker (Tj.). Hun har særlig arbeidet for å utvide det offentliges ansvar for velferdsoppgaver, og for kvinners deltagelse i offentligheten på Færøyene. I 1978 ble Kjølbro og Jona Henriksen de første kvinnene som ble innvalgt på Lagtinget.[1]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Hun er datter av direktør Poul Nolsøe (Nølli) Kjølbro og hustru Turið Thomsen. Kjølbro-familien drev på 1900-tallet Færøyenes største handels-, industri- og rederivirksomhet i Klaksvík. Grunnleggeren Joen Frederik Kjølbro var hennes farfar. I 1966 giftet hun seg med Høgni Debes Joensen, senere landslege på Færøyene, men de ble skilt i 1985. Deres datter Bergtóra Høgnadóttir Joensen har også vært medlem av Lagtinget. I 1999 giftet hun seg på nytt med kaptein Ørvur Thomassen.[1][2]
Etter Føroya Studentaskúli i 1963 utdannet hun seg til sosionom (socialrådgiver) i Danmark. Hun ble ansatt i Statens Åndssvageforsorg og organiserte hjemreisen for 120 færøyske utviklingshemmede som bodde på institusjon i Danmark. Med dette introduserte hun sin profesjon på Færøyene. De færøyske myndighetene ønsket i liten grad å påta seg omsorgsoppgaver som hittil hadde ligget hos familiene, så Kjølbro tok initiativ til den første interesseorganisasjonen for funksjonshemmede og deres pårørende på Færøyene. I 1970 ble hun valgt til varamedlem av Lagtinget for Tjóðveldisflokkurin, og møtte i 1971 som «høygravid og eneste kvinnelige lagtingsmedlem».[1]
I 1972 flyttet hun til Danmark for en periode, da ektemannen tok spesialistutdannelse, og ble sosionom ved amtssykehuset i Glostrup. I 1977 kom hun tilbake til Færøyene som leder for kriminalomsorgen. Året etter ble Kjølbro innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy. Jona Henriksen ble valgt for Javnaðarflokkurin fra samme krets, og de var Lagtingets første fast innvalgte kvinner. Kjølbro ble gjenvalgt frem til 1990, da hun ikke søkte renominasjon. I løpet av disse årene var hun formann i helse- og sosialkomiteen, lovkomiteen og utenrikskomiteen, nestformann i Lagtinget og medlem av Lagtingets delegasjon til Nordisk råd. Fra 1983 til 1984 var hun redaktør for partiorganet 14. september. Hun bidrog til å organisere kvinnepolitiske nettverk for å involvere flere i politikk, og ledet fra 1990 til 1993 sammenslutningen av færøyske kvinneforeninger. Allerede i 1979 fremla Kjølbro et forslag om en færøysk likestillingslov, men denne ble ikke vedtatt før i 1996.[1]
Kjølbro har senere vært styreleder for den færøyske arbeidsledighetsforsikringen (ALS).[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Jákupsstovu, Beinta í (2003). «Karin Kjølbro (1944–)». Dansk Kvindebiografisk Leksikon (dansk). Kvinfo. Besøkt 2. august 2017.
- ^ Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 309. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
