Henningsvær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Henningsvær
Henningsvær
Henningsvær fra luften
Land Norge Norge
Fylke Nordland
Kommune Vågan
Areal 0.3 km²
Befolkning 444[a] (2013)
Bef.tetthet 1 480 innb./km²
Postnummer 8311 Henningsvær

Henningsvær er et fiskevær og tettsted i Vågan kommune i Nordland. Henningsvær ligger på sørspissen av Austvågøya i Lofoten, 24 km. til Svolvær. Tettstedet har 444 innbyggere per 1. januar 2013.

Siste soloppgang før mørketida er 7. desember og første soloppgang etter mørketida er 5. januar.

Historie[rediger | rediger kilde]

Havnen i Henningsvær

Henningsvær ble i hovedsak befolket i løpet av 1700-tallet. Stedet må også ha vært betydningsfull i tidligere tider; en av Norges eldste ski er funnet i ei myr ved Henningsvær. Den er C-14-datert til å være om lag 2000 år gammel.[1][2] Etter flere forskjellige væreiere kjøpte Henrik Drejer Henningsvær for 6 000 speciedaler i 1842. Under hans ledelse befestet stedet sin posisjon som Lofotens viktigste fiskevær med sykestue, fiskerilege, kapell og fyr. Drejer hadde ingen arvinger, og etter hans død i 1882 ble Henningsvær kjøpt av Nordlands Amtskommune for å hindre at stedet kom på utenlandske hender. I 1922 fikk Henningsvær elektrisitetsforsyning, og noen år senere, ferskvannsforsyning fra fastlandet.

4. mars 1941 angrep allierte styrker Lofoten i det som senere er blitt kalt Lofotraidet. Også Henningsvær var mål under aksjonen, og trandamperiet på «Engelskmannsbrygga» ble sprengt før soldatene returnerte til Storbritannia. Flere unge menn fra Henningsvær slo følge med angrepsstyrkene tilbake for å melde seg til krigstjeneste. Etter raidet gjennomførte den tyske okkupasjonsmakten arrestasjoner og straffeaksjoner i hele Lofoten. Pårørende til de som hadde reist til Storbritannia, ble arrestert og sendt til Grini fangeleir.

Etter krigen fulgte flere år med rekordartet fiske, og Henningsvær hadde på 1950-tallet omkring 1000 fastboende. Så kom nedgang i fangstene, noe som etterhvert førte til endringer i fiskeriforvaltningen. Resultatet var at færre og større båter sto for fiskeriet, og befolkningstallet i Henningsvær sank som en følge av dette helt til 1990-tallet da det stabiliserte seg på dagens nivå.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Fiskeværet er bygd opp på holmer og skjær med moloer, valer og utfyllinger, og er omkranset av hav på alle kanter. I 1934 ble moloen mellom de to hovedøyene Heimøya og Hellandsøya ferdigstilt, noe som ga havnen ly for uvær fra sørvest. Før 1960 var eneste forbindelse med omverdenen en båtrute til Kabelvåg og Svolvær. I 1960 ble riksvei 816 til Festvåg åpnet, og i 1963 ble det opprettet fergesamband mellom Festvåg og Henningsvær. I 1983 åpnet Henningsværbruene, og ga Henningsvær fergefri forbindelse med resten av Lofoten (som i 2007 fikk fastlandsforbindelsen Lofast).

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Hovednæringsvei er fiskeri, og tørrfisk er Henningsværs hovedeksportartikkel. Et av verdens rikeste fiskefelt ligger like sør for fiskeværet og gjør stedet til et av Lofotens mest typiske fiskevær. Like etter krigen kunne det være over ti tusen fiskere her under Lofotfisket.

I sommermånedene er også reiseliv en viktig næring, og Henningsvær har flere overnattings- og serveringssteder.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]