Johannes Flintoe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johannes Flintoe
Johannes Flintoe
Portrett malt av Adolph Tidemand
Født 1786 eller 1787
Danmark København
Død 27. januar 1870
Danmark København
Utdannelse Kunstakademiet i København
Yrke Maler

Johannes Flintoe (født 1787 i København, død 27. januar 1870 i København) var en dansk-norsk maler (det er ikke avklart om Flintoe var født i 1786 eller 1787). Han er mest kjent for sine landskapsmalerier, blant annet i FugleværelsetSlottet (1839–41), og for sine draktstudier.

Han studerte ved Kunstakademiet i København til 1802, og kom til Christiania (Oslo) i 1811. Flintoe kom i kontakt med kunstinteresserte offiserer ved Krigsskolen, spesielt med den yngre Gerhard Munthe fra Ytre Kroken i Sogn.[1] Han var lærer ved Tegneskolen fra 1819 til 1851, og vendte deretter hjem til København.

Virke[rediger | rediger kilde]

I norsk kunsthistorie representerer Flintoe overgangen fra 1700-tallets prospekter; de tidlige landskapsmaleriene, til nasjonalromantikken med som kom til å blomstre mot slutten av hans karriere. Flintoe kom altså før den første norske maleren, nasjonalromantikeren I.C. Dahl. Sammen med Carpelan kan Flintoe regnes som en «førromantiker» med blikk for det pittoreske men med vekt på realisme og tydelig registrering av landskapet.[2] Han var selv lærer for flere av de førende nasjonalromantikerne: Eckersberg, Hans Gude og Hans Hansen. Sammen med Munthe la Flintoe opp ruten for I.C. Dahls første og avgjørende reise i Norge i 1826.[3] Sammen med Adolph Tidemand illustrerte Flintoe Henrik Wergelands selvbiografiske Hassel-Nødder[4], Wergeland hadde vært Flintoes elev ved tegneskolen.[5]

Fra 1819 til 1825 reiste han over store deler av Norge, både i Sogn, Telemark (blant annet Rjukan), Hardanger, Valdres og Trøndelag. Spesielt viktig var den første reisen sommeren 1819 da både Flintoe og Carpelan gjorde sin først store oppdagelsesreise i høyfjellet.[6] Sammen med Munthe, som da arbeidet med nytt kart over Norge, og Munthes fetter Peder Pavels Aabel reiste Flintoe over Hallingdal og Aurland med Ytre Kroken som mål. Skisser til bilder fra Aurlandsdalen ble til på denne turene. Sommeren 1819 besøkte han flere steder rundt Sognefjorden blant annet Esefjorden og Hurrungane. På reisene malte han landskapsmalerier og flere draktstudier med høy kulturhistorisk verdi. Sammen med Wilhelm Maximilian Carpelan laget Flintoe de første kjente avbildningene av de fjellene vi nå kaller Jotunheimen.[7] Av Carpelan lærte han også akvatintetsning og de to utveksler skisser og forelegg. Flintoe var dessuten geoglogipioneren Keilhaus tegnelærer og etset Keilhaus tegninger til ferdige plansjer.[8] I juni 1821 møtte Flintoe professor Christopher Hansteen ved Rjukanfossen og Flintoe laget der en av de tidligste avbildninger av fossen.[9]


Østby[10] beskriver Flintoe som en naturalist og forløper for 1800-tallets romantiske landskapskunst:

Sitat Hans landskapskunst, som er hans viktigste innsats, kan nok virke konvensjonell og tidsbundet; han er en ekte klassisist i sin sans for landskapets struktur, dets arkitektoniske oppbygning, som han gjengir nøkternt og undertiden temmelig tørt, med pirket detaljbehandling og hårdt lys. Hans store betydning ligger i at han som den første søker opp i selve fjellnaturen, som han på sine mange og lange reiser alltid opplevde på med nytt med undrende oppdagerglede. I slike motiver får komposisjonen makt og myndighet, bildet bygger sikkert opp fra forgrunnens løvverk og staffasjefigurer (som Dahl avbilder Flintoe helst folk som naturlig hører hjemme i landskapet, bønder på landeveien, folk som drar til fjells med kløv, lekende gutter). Og så i bakgrunnen, som motsetning til dette idylliske liv, det store utsyn: en dal stengt av svære blånende fjell i lysfylt fjernhet, glitrende elver og breer, fosser i kast og stup utover fjellsidene. I enkelte ting kan han til og med nå en fortettet romantisk stemning, som i et bilde av Vøringsfossen med en bitteliten menneskeskikkelse stående på en av de veldige kampesteiner nede i juvet, hvor lyset spiller i fosserøyken. Men helst skildrer han en riktig landsens bygdevei i bukt og kneik, i ydmyk underkastelse under terrengets luner. Han er «landeveiens romantiker» i norsk kunst. Sitat
– Østby Norges kunsthistorie (s.113)[10]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Messel, Nils (2008): Oppdagelsen av fjellet. Oslo: Nasjonalmuseet.
  2. ^ Danbolt, Ingrid Fuglerud (2009): En offiser og kunstner i de norske fjell. Masteroppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, Humanistisk fakultet, s.28.
  3. ^ http://nbl.snl.no/Johannes_Flintoe
  4. ^ Wergeland, Henrik (1845): Hassel-Nødder, med og uden Kjerne, dog til Tidsfordriv, plukkede af min henvisnede Livs-Busk. Christiania: Chr. Tønsbergs forl.
  5. ^ Norsk biografisk leksikon Henrik Wergeland
  6. ^ Messel, Nils (2008): Oppdagelsen av fjellet. Oslo: Nasjonalmuseet.
  7. ^ http://snl.no/Johannes_Flintoe
  8. ^ http://www.geo365.no/forskning/geologertilfjells/ lest 29.juni 2012
  9. ^ Slagstad, Rune (2008): Da fjellet ble dannet. I Messel, Nils (red): Oppdagelsen av fjellet. Oslo: Nasjonalmuseet.
  10. ^ a b Østby, Leif (1962): Norges kunsthistorie. Oslo: Gyldendal.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Flintoe, J. Scener af Reiselivet i Norge. Facsimileforlaget, 1960. (Opprinnelig utgitt H. C. Winthers forlag, 1840)
  • Flintoe, Johannes. «En gammel malers tilbakeblikk: et selvbiografisk brev fra Flintoe». Ved Arne Nygård-Nilssen. I: Kunst og kultur, 1937
  • Alsvik, Henning. Johannes Flintoe. Gyldendal, 1940
  • Engen, Arnfinn. «Johannes Flintoe i Gudbrandsdalen : kunst fortel historie» I: Årbok for Gudbrandsdalen, 2002
  • Heitkøtter, Olaf. «Johannes Flintoe : en stifinner til fjellet» I: Årbok / Den norske turistforening, 1988
  • Johannes Flintoe : fra våre samlinger. Nasjonalgalleriet, 1993
  • Moody, Kristine. «Johannes Flintoe: Reisende i fossefall». I: Kapital, nr 21 (2000)
  • Noss, Aagot. Johannes Flintoes draktakvarellar. Samlaget, 1970
  • Schnitler, Carl Wille. «Johan Flintoe og norsk romantik». I: Samtiden, 1914

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]