Birkelunden kulturmiljø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°55′33,409″N 10°45′33,116″Ø Birkelunden kulturmiljø er et freda område på Grünerløkka i Oslo. Det er det første bykulturmiljøet i Norge som er blitt freda. Området omfatter femten kvartaler med i alt 139 bygårder, Paulus kirke, Grünerløkka skole og parken Birkelunden.

I ei pressemelding i samband med fredningsvedtaket, som blei fatta i statsråd 28. april 2006, skreiv Miljøverndepartementet blant annet: «Birkelunden kulturmiljø er svært interessant i byplanhistorisk sammenheng. Området ble bygget ut som boligområde for arbeiderklassen i forbindelse med industrialiseringen og den sterke byveksten i andre halvdel av 1800-tallet. Bymiljøet fremstår helhetlig etter som eiendomsforholdene på den tid gjorde det mulig å planlegge hele området under ett. Fredningsområdet er typisk for murgårdsbebyggelsen fra denne perioden, og bygningsmiljøet har beholdt mye av sitt opprinnelige preg med hensyn til hovedstruktur og bygningsdetaljer. Fredningen skal sikre at helheten og sammenhengen i kulturmiljøet bevares.»

Birkelunden kulturmiljø omfatter følgende gårder (og gategrunn og andre fellesarealer i området):

Tegnforklaring, se teksten videre

Fredninga er i hovedsak etter kulturminneloven § 20. Alle utvendige arealer i området og eksteriøret til alle bygninger og andre faste konstruksjoner er freda. Dette omfatter også portrom, gårdsrom, murer, trapper, gateløp og -dekker, parker med videre.

I en del av gårdene er også innvendig trapperom med dører osv freda etter kulturminneloven § 15. Dette gjelder gårdene merka med stjerne i lista over.

Fredningsbestemmelsene regulerer fysiske endringer i området strengt, og det meste som måtte ønskes gjort, krever dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten (i hovedsak Oslo kommune). Tilbakeføring til eldre utseende kan, om dette kan dokumenteres, vanligvis utføres etter tillatelse. Ved vedlikehold kreves det at en i så stor grad som mulig bruker opprinnelige materialer og metoder.

Eiendommene i området er klassifisert i to grupper (A og B), og det foreligger veiledende normer for hvor strengt vernebestemmelsene bør tolkes, f.eks når det gjelder loftsvinduer, balkonger og bruksendringer, på de to typene. Det er også en del nyere bygg i området (oppført etter andre verdenskrig, merka med # i lista over), der bestemmelsene er mer lempelige.

Det har vært uttrykt en del skepsis til vernebestemmelsene, særlig fra gårdeiere på grunn av høyere vedlikeholdskostnader og redusert råderett over eiendommen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]