Bryggerhus
Et bryggerhus (Dansk: «bryggers» eller «bryghus») er betegnelsen på en bygning på landet som opprinnelig ble brukt til brygging av øl og mjød, til fremstilling av sider, og i noen tilfeller også til fremstilling av vin og brennevin. Betegnelsen er svært gammel, og de fleste gårdsbruk av en viss størrelse hadde en slik bygning.
På flatbygdene på Østlandet, omkring Oslofjorden og i Agder er byggerhus blitt den vanlige betegnelsen på den hustypen som andre steder i landet kalles eldhus, dvs. et hus for alt grovere arbeid på en gard som krevde ild – slakting, brygging, baking, klesvask, farging og lysstøping.
Bryggerhuset var opprinnelig en egen bygning, men ble fra 1700-tallet ofte et rom i et større våningshus. I hus fra slutten av 1800-tallet er som regel bryggerhuset et rom i kjelleren med grue og bakerovn.
Bryggerhus er også betegnelsen på en del av produksjonsområdet i en bryggeribedrift.
[rediger] Historie
Betegnelsen antas å skrive seg tilbake til vikingtiden, og den opprinnelige bruken fortsatte gjennom middelalderen og frem til ca. 1800, da det ble vanlig med industriell produksjon av øl.
Gulatingsloven hadde påbud om å brygge og å holde «sambudarøl» hver jul - til godt år og fred. Den som forsømte sine plikter, måtte bøte tre mark til biskopen. Og satt han i tre år uten å gjøre ølgilde, hadde han forbrutt sitt gods, halvt til kongen og halvt til biskopen.[1]
Fra slutten av 1700-tallet endret bruken seg. Da et bryggerhus alltid inneholdt en grue for oppvarming av vann til produksjonen, var det også vanlig å kombinere bruken med funksjonene i et ildhus. I Eilert Sundts avhandling «Bygnings-Skikken paa Landet» fra 1862[2] er betegnelsene ildhus og bryggerhus nærmest nevnt om hverandre. Etterhvert forsvant mere eller mindre bruken av slike hus til brygging av øl, men navnet bryggerhus er stadig levende, selv om bruken kan være som et verksted, en snekkerbod, eller endog et gjestehus.
[rediger] Nyere betydning
Etter at industriell brygging av øl ble vanlig, blir betegnelsen brukt om de delene i produksjonsprosessen som skjer etter bearbeidingen i malteriet og frem til lagringen.
Den opprinnelige betydningen har fått en renessanse etter at alkoholloven ble endret i 2003, og gjorde det enklere å servere lokalt brygget øl og lokalt laget vin og sider. I Ot.prp.nr. 100(2000–2001)[3] er betegnelsen bryggerhus på gårdsbruk nevnt.
