Hester
| Hester | |
|---|---|
 Kvagga (†) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Equidae L., 1758, Hippomorpha Equus |
| Norsk(e) navn: | hestedyr, hestefamilien |
| Hører til: | upartåede hovdyr, Zooamata, Pegasoferae |
| Antall arter: | 7 |
| Utbredelse: | Afrika og Eurasia naturlig, men innført i hele verden som tamdyr. |
| Habitat: | terrestrisk |
| Arter: | |
Hester, hestedyr eller hesteslekten er eneste gjenlevende Slekt av hestefamilien (Equidae). Ved siden av villhest omfatter gruppen esler og sebraer. Blandt nålevende dyr er det er uavklart om vanlig hest skal regnes som en egen art eller en underart av villhest, slik den er oppført her. En slik oppføring er i henhold til IUCNs rødliste, som kun nevner sju nålevende arter. Fra tidligere tider er det kjent en rekke fossile hesteslekter.[1]
Innhold |
Utbredelse [rediger]
Dyra i denne familien er som domestiserte tamdyr utbredt over hele verden, unntatt i Antarktis. I naturlig vill tilstand er utbredelsen hovedsakelig orientert til de østre delene av Afrika, deler av Europa og Asia fra Midtøsten til Mongolia, der hestedyr trives i mange forskjellige typer habitater.
Beskrivelse [rediger]
Hestedyrene er tågjengere som har en hard hov som danner tuppen av tåen og er såkalt hesteskoformet. Artene er tykkskalla og har en kompakt kroppsbygning. Hodet er langt og ender foran i en såkalt mule, et mykt og meget følsomt neseparti. Den dentale utrustningen består av 40–42 tenner med følgende formel: 3/3, 1/1, 3–4/3, 3/3. Hunner kan mangle hjørnetennene. Kroppen har tett pels, men lengden på behåringen varierer. Disse dyra kjennes også på den karakteristiske manen som vokser langs nakkekammen og ned mot ryggen på dyret. De har også gjerne en kraftig pannelugg.
Ekte villhester skiller seg fra domestiserte hester ved at manen deres vokser (stritter) rett opp. Domestiserte former, med unntak av norsk fjordhest, har hengende man. Hestedyrene er relativt hurtige, men hurtigheten varierer både mellom artene og individene. Mens ville hestedyr gjerne varierer i vekt fra 250 til 500 kg, varierer vekten hos tamme individer fra godt under 140 til langt over 1 000 kg.
Atferd [rediger]
Hestedyr er polygame flokkdyr som trivs best i fellesskap bestående av artsfrender. Hester kan også kalles fluktdyr, fordi artene har fluktatferd dersom de føler seg truet. Hestedyr okkuperer gjerne store territorier med åpent sletteland, enten i form av gressganger, semitørre og tørre områder eller fjellstrøk. Hester og sebraer kommuniserer ofte med relativt sterke lyder, mens esler gjerne er mer stillferdige.
Klassifisering [rediger]
Antall arter kan være litt omstridt, siden noen av artene har flere underarter og mange domestiserte raser, der overgangene kan være flytende. Mange anerkjente taksonister og nettsteder har til nå regnet med åtte nålevende arter. Hestedyrenes nærmeste slektninger er trolig neshorn og tapirer.
Et eksempel er villhesten, som mange har regnet som en underart av vanlig hest (E. caballus), men denne klassifiseres nå som en egen art.[2] Dette har reist spørsmål om vanlig hest bør regnes som en underart av denne, noe flertallet mener for øyebliket.
Også den nå utdødde kvaggaen regnes som egen art. Tidligere ble kvagga og burchellsebra, som gjerne kalles vanlig sebra, regnet som underarter av steppesebra, som skulle være en slags progenitor for flere underarter. Den siste kvaggaen døde i en zoo i Amsterdam i 1883. I naturen ble arten utryddet omkring 1870.
En annen utdødd form er underarten tarpanhest. Dette var en europeisk villhest som mange regnet som en progenitor for den domestiserte hesten (og en nær slektning av przewalskihesten). Det er gjort flere forsøk på å gjenskape denne hesten eksteriørmessig.
Artene [rediger]
- Equus africanus (afrikansk villesel)
- Equus africanus asinus (tamesel)
- Equus burchellii (vanlig sebra eller Burchells sebra)
- Equus ferus (villhest)
- Equus ferus caballus (hest eller tamhest)
- Equus ferus przewalskii (przewalskihest, ekte villhest)
- Equus ferus ferus (tarpanhest, rekonstruksjon)
- Equus grevyi (grevysebra)
- Equus hemionus (asiatisk villesel)
- Equus kiang (tibethest eller tibetansk villesel)
- Equus quagga (steppesebra)†
- Equus quagga granti (Grants sebra)†
- Equus quagga quagga (kvagga)†
- Equus zebra (fjellsebra eller bergsebra)
- Equus zebra zebra (Kapp fjellsebra)
- Equus zebra hartmannae (Hartmann fjellsebra)
Referanser [rediger]
- ^ (2001). Colbert's evolution of the vertebrates : a history of the backboned animals through time, 5. utg.. utg.. Wiley, New York. ISBN 0-471-38461-5.
- ^ Boyd, L., Zimmermann, W. & King, S.R.B. 2008. Equus ferus. In: IUCN 2009. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2009.1. Besøkt 6. september 2009
Se også [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Equus – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Equus – detaljert artsinformasjon |
