Nordlandshest/lyngshest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nordlandshest/lyngshest, tjugo år gammelt sto.

Nordlandshest/lyngshest er en norsk hesterase som stammer fra Nord-Norge. Den antas å nedstamme fra landhesten som har vært holdt i denne landsdelen gjennom århundrer. Nordlandshest/lyngshest er den fysisk minste av av av de tre norske hesterasene, som ellers omfatter fjording og dølahest. Et sagn sier også at denne hesten nedstammer fra lettbente steppehester som ble bragt hit av mongolene i Djengis Khans hær, men en slik herkomst er nok mer tvilsom. I dag benyttes rasen som ride-, kløv- og lett trekkhest.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Nordlandshest/lyngshest er litt større enn islandshesten og har en mer rektangulær kroppsform, typisk for arbeidshestene. Tidligere var det vanlig at krysset var noe mer hellende, noe som er vanlig hos hester som blir brukt til kjøring (kjørehest). Den blir mellom 120 og 148 cm i mankehøyde, vanligvis mellom 126 og 137 cm. Den er egentlig en (stor) ponni, men typisk hest i utseende.

Rasen har stor fargevariasjon, rød, brun, svart, gul, borket og skimmel av alle grunnfargene. I tillegg har rasen sølvgenet som kan gi sølvsvart, sølvbrun og sølvborket. Blåøyd hvit er ikke ønsket men kan forekomme. Farger som ikke forekommer i rasen er blakk (som fjordingen), konstantskimmel, flekker, prikker og champagnefarger.

Nordlandshest/lyngshest varierer i utseende fra individ til individ. Den har ganske lav manke og en kort, sterk rygg med en stor ribbeinsbue, som gjør at den er svært god å sitte på uten sal. Den regnes ikke for å være noen tung hest.

Hodet er edelt, ganske stort med en bred panne. Neseryggen er helt rett og ender i en liten mule. Øynene er forholdsvis store, ørene er små og velformede. Halsen er ganske kort og kraftig, men forholdsvis ganske høyt ansatt, og dermed ganske myk. Nordlandshesten er derfor lett å ri med en følsom munn og bøyelig hals.

Beina er spinkle med kraftige hover, nesten uten hovsjegg. Selv om de er spinkle tåler de mye. De har genene til steppehestene som var raske og meget sikre på foten. Den egenskapen gjør nordlandshest/lyngshest til en sikker i ulendt terreng.

Disse hestene har en veldig god pels, og utvikler god vinterpels om vinteren. De trenger derfor ikke mye bruk av dekken, noe som gjør at de kan godt bo ute. Overdreven bruk av dekken kan føre til skader på pelsen.

Historie[rediger | rediger kilde]

På slutten av trettitallet var rasen utrydningstruet, og Troms Landbruksselskap kjøpte inn hingsten Rimfakse som ble utplassert i Lyngen, der man hadde funnet størst antall renrasede hopper, og de gav da rasen navnet Lyngshest. Under den andre verdenskrig, var rasen nær ved å bli utryddet, kun et fåtall hester overlevde de siste krigsårene. Da traktoren tok over i gårdsarbeidet på 1960-tallet, var situasjonen fortsatt ikke bra for rasen. Det var stadig færre som holdt hest og avlsarbeidet i Lyngen gikk sterkt tilbake. Vesterålingen Christian Klefstad hadde kjøpt inn noen hester fra Lyngen, og fant på sine reiser i Ofoten noen flere hester av den gamle rasen. Hestene han kjøpte inn ble plassert ut hos bønder i distriktet som ville avle, og han avlet også selv fram mange gode hester. En av disse var Nordlandssvarten, rasens første hingst som oppnådde 1. premie. Klefstad døde nyttårsaften 1968, men da var avlsarbeidet videreført av Kleiva Landbruksskole og et nytt avlslag var opprettet i Nordland. Dette laget søkte da om å få rasen godkjent under navnet Nordlandshest, fikk det vedtatt og fikk utgitt rasens første stambok i 1969. Rasen ble imidlertid fortsatt kalt for Lyngshest i Nord-Troms, og for å kunne forene alle gode krefter for å ta vare på rasen, ble løsningen at navnet på rasen skulle være Nordlandshest/Lyngshest.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Dagens hester har utmerkede kjøre- og rideegenskaper og har alltid hatt et allsidig bruksområde. Den har et fint og rolig temperament. Hesten var tidligere brukt til all slags gårdsarbeid og skysskjøring. Den benyttes mye som familiehest fordi den til tross for størrelsen tåler å bære stor vekt og kan meget godt dekke behov både for ridning og kjøring. Den er godt egnet til turridning og kløving på grunn av sin styrke og utholdenhet. Den egner seg godt som travhest for ungdom, og viser også stort talent for konkurransekjøring og dressur- og sprangridning, fordi den både er modig, har et godt utviklet konkurranseinstinkt og er smidig og samarbeidsvillig. Hesterasen er fin som «førstegangshest» og kan brukes i alle ridegrener. Hesten er flink til å hoppe, og kan bli god i dressur. Til terapiridning egner den seg også fordi den har et behagelig bevegelsesmønster.

Temperament[rediger | rediger kilde]

Nordlandshesten/lyngshesten er kjent for å være svært allsidig i bruk. Rolig og stødig, snill. Den lærer fort hva som er rett og galt, og vet hvordan den kan utnytte enkelte situasjoner. Den har en ofte stor personlighet, og hvert individ er helt unikt og ulikt andre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]